Forskning på det uforutsette
Marius Herberg forsker på hvordan vi best kan takle det uforutsette når det rammer oss.
Det er ikke alt vi vet. Romteleskopet James Webb har avdekket galakser som ikke skulle vært der. Resultatene har potensial til å kaste om på kosmologien som vitenskap. For oss andre går livet videre.
Annet er det med de fenomenene vi kaller for «uforutsette» – brå og uventede hendelser.
Med Covid stengte landet brått ned. De fleste av oss opplevde pandemien som uventet til tross for gjentatte advarsler fra verdens helsemyndigheter. Overraskelsen ligger ikke i manglende kunnskap om at vi statistisk sett kan rammes, men at vi ikke forstår konsekvensene hendelser får for nettopp oss.
Oppdagelsen av fjerne galakser endrer ikke våre rutiner og følelse av orden. Derimot har det uforutsette tendens til å kullkaste vår hverdag og sette verden på hodet, i det minste for en stund.
Hvordan vi kan møte det uforutsette og lære å takle tapet av kontroll og leve med uforutsigbarhet, er kjernen i forskningen til Marius Herberg. Han jobber som seksjonsleder ved FHS/Stabsskolen og ble ferdig med sin doktorgrad i 2022. I høst er han aktuell som en av bidragsyterne til boken Militær leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis.
Kompetanse som skaper motstandsdyktighet
Klikk på bildet for å komme til ansattsiden hans.
I sitt doktorgradsarbeid kombinerte han kvantitative og kvalitative data og hentet data fra ansatte i mange av Forsvarets driftsenheter, i tillegg til andre sektorer, og med ulike typer og nivåer av kompetanse.
Målet var å finne hvilken type kompetanse som skaper motstandsdyktighet, eller resiliens som det heter på fagspråket (engelsk resilience). Med andre ord evnen til å tåle å stå i det uforutsette, men også kunne bevege seg gjennom og justere, tilpasse og lære. Kort oppsummert må hode og kropp jobbe på lag.
– Budskapet må være at man ikke nødvendigvis skal være redd for usikkerhet, men heller lære seg å akseptere og mestre den – sammen med andre. Samtidig skal vi selvfølgelig prøve å forutse og planlegge så godt det lar seg gjøre, sier Herberg.
Motstandsdyktighet i Forsvaret
Forsvaret gjør allerede mye godt arbeid med å utvikle motstandsdyktighet og robusthet hos mennesker og organisasjon, mener Marius Herberg.
– Forsvaret bør for eksempel fortsette å selektere på personell som evner å være relativt stabile under stress. Det kan gå på evnen til å regulere emosjoner og dermed oppfattes som rasjonelt stabil. Noen ganger er det nok også nødvendig, tror jeg, “å stenge av” der og da. Og så tar man reaksjon etterpå. Men det trenger ikke alltid å være enten eller.
– Vi har nok en tendens til å dyrke det rasjonelle, men mine funn tyder på at også emosjonell kompetanse er en viktig komponent i å takle det uforutsette. Vi trenger å utvikle rasjonalitet og rutiner samtidig som vi jobber med emosjonene og relasjonene. Bevege oss mellom struktur og det som flyter. Det gir fleksibilitet, og øker i tillegg evnen til å samhandle, lære underveis og å kunne improvisere når det trengs, sier Herberg.
– I Forsvaret jobber vi noe med personlig utvikling på individnivå på befalskurs og krigsskolene. Så det er jo et riktig fokus på det i den sammenhengen, men så er jeg usikker på hvor systematisk og målrettet det er når vi ser mer helthetlig på det. Hvordan skal vi bli gode? Hvor mye trening som trengs – når er det nok? Hva er egentlig tilstrekkelig?
Viktig for hele samfunnet
Han håper at ny kunnskap blir brukt i øving, trening og organisering i alle deler av Forsvaret, inkludert Heimevernet. I Heimevernet kan folk hentes rett inn fra sin sivile hverdag for å gi militær støtte i uavklarte situasjoner. HV-soldater kan derfor ha god nytte av slik forskningsbasert trening for å møte denne typen situasjoner, mener Marius Herberg.
– Vi i Forsvaret er ikke alene om å måtte utvikle denne type motstandsdyktig kompetanse. Fordi det moderne samfunnet er såpass integrert, har den allmenne sårbarheten økt. Hendelser er ikke nødvendigvis hyppige eller uventede, men de slår kraftig ut og treffer bredt når de først skjer, og det er framfor alt i denne effekten vi i dag finner det uforutsette. Derfor vil robusthet og evne til samhandling på tvers av virksomheter og sektorer bare bli viktigere og viktigere i tiden framover.
10 hovedtyper ledelseskompetanse for det uforutsette
- Forstå, akseptere, gjenkjenne og forvente det uforutsette
- Bygge et fundament av generell, situasjonsbestemt og tilpasningsdyktig beredskap
- Utvikle kunnskap om emosjoner, mestre og bruke dem konstruktivt
- Utvikle mestringstro i nye og krevende situasjoner basert på kritisk og kreativ tenkning
- Utvikle et arbeidsmiljø og et lederskap med høy grad av emosjonell og moralsk støtte
- Øke evnen til å samhandle internt og eksternt og kunne tilpasse arbeidsformen
- Stimulere og utvikle evnen til å improvisere
- Ta aktive grep for å lære underveis i en hendelse
- Utvikle evnen til å ta beslutninger i dilemma-situasjoner
- Være fleksibel med en semi-strukturert og tidsbasert tilnærming
-
Marius Herberg. 2022. Competence for the Unforeseen: The Importance of Individual, Social and Organizational Factors, doktorgrad ved NTNU.
-
Marius Herberg, Glenn Egil Torgersen. 2021. Resilience Competence Face Framework for the Unforeseen: Relations, Emotions and Cognition. A Qualitative Study. Frontiers in Psychology
-
Marius Herberg, Glenn-Egil Torgersen og Torbjørn Rundmo. 2019. Competence for the Unforeseen: Social Support and Concurrent Learning as Basic Components of Interaction under Risk. Frontiers in Communication
-
Marius Herberg, Glenn-Egil Torgersen og Torbjørn Rundmo. 2018. Competence for the Unforeseen – The importance of human, social and organizational factors. I Interaction: 'Samhandling' Under Risk: A Step Ahead of the Unforeseen, Glenn-Egil Torgersen (red.), Cappelen Damm Akademisk
-
Marius Herberg, Glenn-Egil Torgersen. 2023. Ledelseskompetanse for uforutsette hendelser. I Militær leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis, Rino Bandlitz Johansen og Jan Ketil Arnulf (red.), Universitetsforlaget