Soldatletalitet på slagmarken

Utgangspunktet for studien er den amerikanske utviklingen av et måleinstrument for soldaters letalitet – kapasiteten til å drepe i kamp. Med kamp i denne sammenheng tenker vi på kampen som utføres i små enheter rettet mot fiender man er i direkte kontakt med, innenfor rekkevidden av våpen som bæres av soldater.

Drivkraften bak utviklingen av måleinstrumentet har vært å kunne tilby avdelingssjefer måleinstrumenter som kan gi dem gripbare kvantitative data om avdelingene sine på områder utover sivilt etablerte måleområder, som økonomi og arbeidsmiljø.

Den amerikanske grunnlagsstudien har brukt data om 1.791 soldater fra to forskjellige infanteridivisjoner for å etablere måleinstrumentet. Soldatenes egenvurdering av letalitet har blitt sammenholdt med resultater fra relevante etablerte psykometriske måleinstrumenter, samt skårer fra skytester og fysisk tester.

Dette har resultert i at amerikanerne nå har tilgang til et validert måleinstrument, som krever liten tidsinnsats og forvaltning for å ta pulsen på den individuelle letaliteten i en avdeling (Trachik et al., til review).

Spørsmålssettet som måler dette fokuserer på vurderingen av militære ferdigheter som anses å være tett knyttet til letalitet, f.eks. evnen til å betjene våpen i et dynamisk miljø, bevege seg taktisk og delta i stridsdriller sammen med andre. I tillegg er det en del spørsmål som retter seg mot selvregulering av stress o.l. i kamprelaterte situasjoner.