Klar til å kjempe for hjemlandet

I beredskap

Det svenske Heimevernet har hele tiden en beredskap som heter 6-24-90. Det betyr at de skal kunne begynne å løse oppgaver med en del av styrken innen seks timer, ha full kapasitet etter 24 timer og så skal de ha tilstrekkelig utholdenhet til å takle dette i 90 dager. Rikshemvärnsjef Stefan Sandborg la ut en melding på Facebooksiden til «Tidningen Hemvärnet» 18. januar. Der oppfordret han sine soldater til å holde seg friske, samarbeide med hverandre og gå gjennom utstyret sitt og ha det pakket og klart til raskt å kunne dra ut dersom alarmen går.

Hva skjer mentalt når man «plutselig» må gjøre seg klar? Det har mange av de svenske HV-soldatene kjent på etter at situasjonen i Europa har blitt mer og mer spent.

Løytnant Lars Ahlkvist (65) har vært HV-soldat siden 1983. Han sier han har vært klar til strid lenge.

– Siden jeg begynte i Heimevernet har jeg vært forberedt på at noe kan skje i Sverige. Vi hadde for eksempel den russiske ubåten U137 som gikk på grunn utenfor en svensk marinebase på 1980-tallet. Med russerne som naboer har jeg alltid vært forberedt på det verste, sier Lars, som mener at situasjonen i Ukraina har skjerpet hans oppmerksomhet og beredskap.

– Utstyret mitt er kontrollert og på plass. I tillegg høster jeg erfaringer fra krigen i Ukraina hver dag via mediene, noe som gir nyttige lærdommer.

Vanskelig for familien

Han har også snakket om situasjonen på hjemmebane.

– Vi har snakket om det. Det er vanskelig. Hvem vil se partneren sin gå i krig og kanskje bli et navn på minnesmerket? Ukjent grav et sted i marka? Kommer du hjem, og hvilke erfaringer eller arr tar du med deg, spør 65-åringen, som likevel har støtte for det han gjør.

– De er bekymret, men støttende. De håper selvsagt at det ikke skjer noe i Sverige.

Mia er HV-soldat og ser på det å være soldat i Heimevernet som å være soldat i resten av forsvaret.

– Med tanke på at vi alltid har en standby-tid på seks timer, har jeg ikke gjort noe mer ekstra enn å sjekke pakningen min, sier Mia. Hun er troppssjef og har ti år i det svenske Heimevernet bak seg.

– Vi øver på å være best på oppgaven vår. Forskjellen er at vi gjør det på fritiden og ikke har det som jobb som resten av Forsvaret. Jeg opplever at Heimevernet blir tatt mer seriøst nå enn for noen år siden, og det har resultert i at jeg tar meg selv som HV-soldat mer seriøst også, sier 38-åringen.

Superhelt

Så hvordan har hun forberedt familien sin på at hun kanskje en dag må forsvare landet sitt?

– Familien har full forståelse for at noen må gjøre dette og barna er glade for å ha en mor som er en superhelt. I tillegg har vi god grunnberedskap og har gått gjennom matlageret hjemme og rotert det som begynte å bli gammelt. Dette gjøres etter rutine om sommeren, sier Mia.

I Sverige er HV-tjeneste frivillig. Etter den siste tids hendelser har ikke HV i Sverige hatt problemer med å rekruttere nye soldater. Tvert imot. Etter at krigen i Ukraina startet har over 30.000 meldt seg til HV-tjeneste.

– Det er bra at mange vil ta ansvar for å forsvare landet sitt, men det er en bekymring at det ikke er en helt gjennomtenkt avgjørelse av alle som søker seg inn til tjeneste, mener Mia.

Sverige må forsvares

Lars synes det er veldig positivt at flere vil inn i HV.

– Dette er forsvarsvilje på sitt beste. Det tar mye tid å behandle hver enkelt søknad når så mange vil i HV, men det er en kjær ulempe. Sverige må forsvares, og mange vil hjelpe, fastslår Lars, som virkelig anbefaler folk å søke seg inn i HV.

– Ja, uten tvil. HV gir vennskap og har en viktig oppgave med å forsvare landet og friheten. Tjenesten gjør en forskjell. Gi alt om nødvendig. På gravsteinen til den danske majoren i spesialstyrken Anders Lassen (VC) står det: «Kæmp for alt hvad Du har kært. Dø om saa det gælder. Daa er livet ej saa svært. Døden ikke heller».