Tolken og krigen
«Elena» har vært sjefstolk i Operasjon Interflex siden 2022, men klarer aldri å venne seg til tanken om at soldatene skal hjem til krigen etter at utdanningen er slutt.
– It’s very difficult, svarer hun lavt og ettertenksomt.
Vissheten om at noen ikke vil overleve er tung å bære. Riktignok har hun lært seg å akseptere det, men forteller det er like trist hver gang soldatene reiser hjem etter endt utdanning i Storbritannia.
– Mange forteller meg at de ser frem til å komme hjem og at de er svært takknemlige for den treningen de har fått her, men jeg kan likevel se frykten og usikkerheten. Det er ikke lett, sier hun.
Det er sen høst i Nord-England og været over det grå landskapet skifter brått. Det kan, i noen tilfeller, skape forsinkelser. Denne dagen satte regnvær og tåke tykk som grøt en effektiv stopper for skytebanetjenesten som var planlagt. Forsinkelser er tid hverken ukrainske elever eller instruktører har. Femukers programmet som soldatene skal igjennom er tettpakket nok som det er og uforutsette forandringer vil de helst ikke ha. I løpet av tre og halvt år har Heimevernet utdannet over 5000 ukrainske soldater i Storbritannia.
SAMARBEIDER GODT
Som tolk jobber «Elena» tett sammen med Heimevernets instruktører i Interflex. Operasjonen inkluderer alt fra grunnleggende soldatferdigheter til veiledning av ukrainsk befal.
– Jobben vår er jo viktig for at undervisningen skal kunne fungere optimalt. Det kan være utfordrende å oversette korrekt fordi det er noen kulturelle forskjeller mellom nordmennene og ukrainerne. Språk er mye mer enn bare ord, sier «Elena».
Hun understreker imidlertid at nordmennene er gode på å finne kreative løsninger og ofte bruker praktiske eksempler og tydelig kroppsspråk for å formidle budskapet.
Arbeidsdagene hennes følger også samme tøffe rutine som for instruktører og soldater. De må tidlig opp, det er lange timer ute på treningsfeltet og begrenset med fritid. For «Elena» og de omtrent 30 andre tolkene som jobber med den norske kontingenten innebærer dette en fysisk og psykisk krevende hverdag.
Operasjon Interflex
Heimevernet har drevet utdanning, trening og øving av ukrainske soldater i Storbritannia og Norge siden 2022. Stridstreningen er en del av operasjon Ellisiv, Norges militære støtte til Ukraina. Ved utgangen av 2024 hadde Heimevernet utdannet omlag 7400 soldater og oppdragene fortsetter i 2025.
STOLT OVER Å BIDRA
Tolkegruppen i Interflex er sammensatt og mangfoldig. Flere av dem har akademisk bakgrunn, mens andre har arbeidserfaring fra helt andre sektorer.
– Felles for dem alle er et sterkt ønske om å bidra, sier hun.
Mange, som «Elena», er flyktninger fra Ukraina og har forlatt familier, karriere og hjemland for å kunne bidra i krigsinnsatsen.
– Jeg kan ikke delta direkte i kampene, men dette er min måte å støtte landet mitt på, understreker hun.
Det er viktig for henne å kunne gjøre noe praktisk. Hun forteller at hun er stolt over å bidra i arbeidet med å gi ukrainske soldater best mulig forutsetninger før de sendes tilbake i krigen.
Responsen fra soldatene bekrefter også at opplæringen har stor verdi. Etter endte øvelser får instruktørene ofte spontan applaus fra soldatene, noe «Elena» trekker frem som spesielt motiverende.
– Det er tydelig at soldatene setter pris på det de lærer. De virker svært fornøyde med den opplæringen de får fra nordmennene, sier hun.
Mange forteller de ser frem til å komme hjem, men jeg kan se frykten og usikkerheten
"Elena" - Sjefstolk i Operasjon Interflex
Arbeidsdagene til tolkene følger samme tøffe rutine som for instruktører og soldater. De må tidlig opp, det er lange timer ute på treningsfeltet og begrenset med fritid. For «Elena» og de omtrent 30 andre tolkene som jobber med den norske kontingenten innebærer dette en fysisk og psykisk krevende hverdag.
I løpet av fem uker går soldatene gjennom et intensivt løp. Alt dette krever tett samarbeid mellom instruktører og tolker. «Elena» og de andre tolkene må følge nøye med, tolke raskt og nøyaktig og samtidig være oppmerksom på nyanser i språk og kultur. Interflex er en del av et større internasjonalt samarbeid der flere land bidrar med personell og kompetanse. Det norske bidraget består hovedsakelig av personell fra Heimevernet, som har tilpasset sin opplæringsmodell til behovene ukrainerne har i en aktiv krigssituasjon.
– Den norske modellen er praktisk og rett på sak, sier hun. Hun mener den direkte og jordnære stilen nordmennene har passer godt for ukrainske soldater som skal ut i strid.
HJEMREISE
Når treningen nærmer seg slutten, er det alltid en bittersøt følelse for «Elena». Hun vet at soldatene hun har jobbet tett med snart skal tilbake til en svært farlig situasjon, og dette er nok det vanskeligste ved jobben hennes.
– Det første året jeg var her, var det bare så vidt jeg kom meg igjennom. Jeg syntes det var grusomt å tenke på at de skulle tilbake – for jeg visste at mange ikke ville overleve. Det er fremdeles tungt, men nå prøver jeg heller å muntre de opp når jeg ser de er nedfor. «Hva klager dere for? Dette er jo en fantastisk dag», sier jeg til dem. Da ser jeg de lyser opp, ler hun.
«Elena» og de andre tolkene har etablert et sterkt fellesskap. De spiser sammen, bor sammen og jobber sammen.
– Det hjelper oss å håndtere det som er vanskelig, forteller hun.
Samtidig holder hun fast ved håpet om at den grundige treningen gir soldatene bedre sjanser til å klare seg. Hun trekker frem viktigheten av at instruksjonene blir nøyaktig oversatt og forstått, slik at soldatene kan utføre oppgavene riktig når det virkelig gjelder.
«Elena» er klar over betydningen av arbeidet hun gjør. Hun vet at hun spiller en viktig rolle i å styrke soldatenes muligheter for å overleve krigen, selv om hun ikke kan delta direkte på slagmarken.
– Dette er min måte å kjempe på, og jeg er stolt over å være en del av denne operasjonen, sier «Elena».
MENINGSFULLT
Selv om hverdagen er krevende og følelsene blandede, finner hun styrke og motivasjon i å se hvordan soldatene utvikler seg gjennom ukene med trening. Dette bekrefter for henne at innsatsen hun legger ned er meningsfull og viktig.
– Det er verdt innsatsen når jeg ser at soldatene føler seg bedre rustet. De fleste kommer hit uten noen militær erfaring og jeg ser en tydelig forskjell på når de skal reise hjem, forteller hun.
For «Elena» og kollegene hennes fortsetter arbeidet. Nye soldater ankommer basen, nye grupper skal utdannes og tolketjenesten er like viktig hver eneste dag. Jobben krever konsentrasjon, utholdenhet og profesjonalitet.
– Men det viktigste er jo at så mange som mulig skal overleve og komme hjem, sier hun.
