Emneside for MAKE4102 Politikk og strategi
Hva lærer du
I dette emnet settes sikkerhetspolitikk og strategi inn i en bred internasjonal, historisk og teoretisk sammenheng. Emnet skal legge grunnlag for studentenes forståelse av sammenhengen og avhengighetsforholdet mellom politikk, strategi og militære operasjoner. Emnet har en tredelt struktur:
- Emnets første del innledes med perspektiver på internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi, herunder deres sammenheng og hvordan tenkningen om militærmakt som strategisk instrument har utviklet seg. Deretter tar denne delen for seg forhold som påvirker sikkerhetspolitikk og strategi og utdyper ulike strategier for sikkerhet og militær maktanvendelse.
- Emnets andre del setter søkelys på sentrale internasjonale utviklingstrekk. Atferd og strategier til de viktigste stormaktene og Norges viktigste europeiske allierte og partnere vektlegges. Deretter analyseres de store institusjonenes sikkerhetspolitiske rolle og evne til å handle strategisk.
- Emnets tredje og siste del har som hovedanliggende å belyse både dagens situasjon og de lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hvordan internasjonale og nasjonale forhold har gitt og gir seg uttrykk. Her utdypes også sentrale sider ved det nasjonale krisehåndteringssystemet og tenkning om, rammer for og tilnærming til bruk av norske styrker. Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av sentrale forhold som påvirker sikkerhetspolitikk og strategi, med vekt på Norge og militærmaktens muligheter og begrensninger.
-
Kunnskap
Etter endt emne har studenten:
- inngående kunnskap om norsk og internasjonal politikk, strategi, militærhistorie og militærteori, og kan drøfte ulike strategier og virkemidler med vekt på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.
- evne til å analysere og definere sikkerhetsbegrepet og strategibegrepet, og til å redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for bruk av militærmakt ad bellum.
- avansert kunnskap om sammenhengen og avhengighetsforholdet mellom politikk, strategi og militære operasjoner, og kan analysere forhold som påvirker internasjonalt samarbeid og konflikt - herunder staters sikkerhetspolitikk og strategi
- inngående kunnskap om trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, og kan analysere: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); (iii) Norges viktigste europeiske allierte og partnere og (iv) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
- evne til å redegjøre for og forklare grunntrekk og utviklingslinjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder innretningen av Forsvaret, prinsippene i det norske krisehåndteringssystemet og rammene for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme.
- innsikt til å redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling, og vurdere strategiske alternativer for Norge og alliansen i lys av aktuelle sikkerhetsutfordringer på en selvstendig, reflektert og kritisk måte.
Ferdigheter
Etter fullført emne kan studenten:
- selvstendig analysere staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng og militærmaktens muligheter og begrensninger
- kritisk vurdere hvordan internasjonal og norsk sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
- på en selvstendig, reflektert og kritisk måte benytte historisk kunnskap og vurdere opphavet til og relevansen av strategisk teori for å forstå sikkerhetspolitikk og militærmaktens rolle
- formidle forskningsbasert kunnskap muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte og anvende den som militær leder og rådgiver
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan studenten:
- analysere selvstendig og forholde seg kritisk til militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
- samarbeide og lære effektivt av og med kolleger, og løse problemer i tverrfaglige team,
- bidra gjennom kritisk tenkning og analyse med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser
-
Emnet organiseres i form av seminarundervisning, med en kombinasjon av forelesninger i plenum og gruppediskusjoner. Det legges opp til aktiv deltakelse fra studentene, inkludert gjennom oppgaver knyttet til pensum som skal fremføres, diskuteres og forsvares i grupper.
-
Gjeldende litteraturliste for 2023 Høst finner du i Leganto
-
Emnet inneholder ett arbeidskrav: Studentene arbeider med en skriftlig innlevering på 4 sider, som analyserer en aktuell problemstilling. Både pensumlitteratur og aktuelle artikler og dokumenter benyttes. Arbeidet presenteres og diskuteres i gruppen, med veileder tilstede. Vurderes godkjent/ikke godkjent.
Eksamen og sluttvurdering: 5 timers skoleeksamen, karakteruttrykk A-F.
