Norsk English

Emneside for MAKE4103 Militær ledelse

Studiepoeng
10
Studieår
2025
Engelsk emnetittel
Military leadership and management

Hva lærer du

Forsvaret skal ha ledere som løser samfunnsoppdraget i fred, krise og krig samtidig som de tar vare på menneskene - og seg selv. Militær ledelse handler om å påvirke viljen til å kjempe, evnen til å yte innsats over tid, og samhandle mot et felles mål i en militær kontekst. Samtidig er Forsvaret en del av samfunnet - statsforvaltningen, med sivile forvaltningsprinsipper og regler for styring av offentlig virksomhet med arbeidsgiveransvar. Kravene og forventningene til at vi forvalter og vi tar vare på materiell, økonomi og mennesker er både høye og i endring. Forsvarets ledere må være forberedt på hurtig veksling mellom operativt ansvar og forvaltningsoppgaver. Militær ledelse spenner dermed fra det å lede seg selv, lede andre, og til å lede en organisasjon.

Dette emnet plasserer militær ledelse i en bred internasjonal, historisk og teoretisk sammenheng. Gjennom emnet skal studentene få fordypet innsikt i, og forståelse av hvordan forholdet mellom politiske målsettinger og fagmilitære behov kan operasjonaliseres gjennom effektiv militær ledelse. Emnet er profesjons- og praksisnært og skal bidra til at studentene får et høyere kompetansenivå innenfor ledelsesfaget i en militær kontekst som preges av høy endringstakt, usikkerhet, sammensatte trusler, kompleksitet, motsetninger og tvetydighet.

Leder- og ledelseskompetanse handler om å være egnet, individuelt, men også kollektivt, for å mestre utfordringer og løse oppdrag i ulike roller og situasjoner. Forsvaret trenger blant annet ledere som tenker nytt på tvers av fagområder og sektorer, og som er i takt med samfunnsutviklingen. Emnet skal derfor bidra til at studentene i sin fremtidige yrkesutøvelse kontinuerlig bidrar til å forbedre ledelse i Forsvaret og forsvarssektoren i tråd med Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) og Forsvarets verdigrunnlag.

Som leder og deltaker i ledelsesprosesser i Forsvaret og i forsvarssektoren og staten må man være forberedt på å ta ulike roller og funksjoner. Emnet bygger derfor på en avansert og helhetlig forståelse av ledelse i tråd med moderne teknologisk, organisatorisk og sikkerhetspolitisk utvikling. Emnet søker dermed å skape en utvidet forståelse for sammenhengen mellom relasjonelt og personorientert lederskap og systemorientert styring avhengig av den situasjonen, type problem, eller konteksten man står ovenfor. Emnet er konseptuelt organisert rundt fire overordnede tema:

  • første tema belyser og problematiserer militær leder- og ledelseskompetanse i vår tid. Spennet i lederrollen og den omfattende kompetansen som kreves for å fylle denne på midlere og høyere nivå i Forsvaret i ulike situasjoner og kontekster er sentralt. Særlig berøres ledelse og evnen til å ta beslutninger, samhandle, mestre og prestere under uforutsette, komplekse, ekstreme og krevende omstendigheter. Arbeidsgiverrollen som en del av lederrollen på midlere og høyere nivå er også et sentralt og aktuelt område.
  • andre tema omhandler militær lederutvelgelse og leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis. Hensikt å erfare, dele, diskutere og fremme tiltak for å oppnå god seleksjon og effektive leder- og ledelsesutviklingsprosesser i Forsvaret. I tillegg til et fokus på egen lederadferd og individuelle forskjeller og egenskaper, berøres utvikling av ledergrupper og team.
  • tredje tema berører  militær ledelse. Perspektivet er historisk, kulturelt, kontekstuelt og doktrinært, med fokus på hvordan ulike ledelsesteorier har utviklet seg frem til i dag og deres betydning for den militære profesjonen. I den sammenheng diskuteres FGL og Forsvarets ledelsesfilosofi, oppdragsbasert ledelse (OBL) med et særlig fokus på det strategiske og operasjonelle nivået i organisasjonen.
  • fjerde tema omhandler strategisk ledelse og virksomhetsforståelse i fred, krise, konflikt og krig. Hvordan strategisk utvikling, planlegging og styring kan bidra til å omsette politiske beslutninger til resultater og ønskede effekter er sentralt. Her diskuteres og problematiseres forsvarets ledelsessystem og styringsmodell som en del av den statlige styringen og etatsstyringen. Forholdet til den beredskapsmessige og operative ledelse av militære planer og operasjoner er et viktig element i dette. Det å lede en virksomhet i spennet mellom daglig drift, beredskap og multidomeneoperasjoner når skillene mellom fred, krise, konflikt og krig er mindre tydelig danner et bakteppe. Organisasjonskultur, endringsledelse og strategisk ledelse av menneskene (personell og kompetanse) i organisasjonen er områder som vektlegges.

Emnet skal samlet sett gi studentene et helhetlig bilde av sentrale forhold som påvirker utforming og utførelse av militær ledelse på midlere og høyere nivå i Forsvaret. Samtidig berører emnet spennet i kompetansenivå fra det å kunne lede seg selv, lede andre og lede en organisasjon/et system. Studiet skal i tillegg kobles til pågående forskning og relevante FoU-grupper, og tilrettelegge for studentinvolvering og forskningsdeltakelse der det er hensiktsmessig.

  1. Kunnskap

    Etter endt emne kan studenten:

    • analysere og drøfte relevant metodikk, historikk, trender og utviklingstrekk med konsekvenser for militær ledelse.
    • analysere og drøfte ledelse som fenomen, herunder det særegne for militær ledelse i operasjoner.
    • analysere og drøfte Forsvarets ledelses- og styringskonsepter, samt forsvarssektorens ledelsesmessige organiserings- og styringsformer.
    • analysere og drøfte fremtredende dilemmaer og utfordringer knyttet til lederskap og styring av, og i, Forsvaret.
    • analysere og drøfte betydningen av effektiv ledelse i en militær kontekst, spesielt på mellomleder- og høyere nivå og i en operativ kontekst.
    • avansert kunnskap om det militærteoretiske grunnlaget som ligger til grunn for dagens doktrine- og operasjonsutvikling, og som er relevant for militær ledelse og den strategiske tenkningen på området.

    Ferdigheter

    Etter endt emne kan studenten:

    • analysere og reflektere over ledelse (lederskap og styring) i teori og praksis, og bruke innsikten til å utøve og påvirke organisasjonskultur, lederadferd og ledelsesprosesser, i den hensikt å definere og oppnå ønskede operative effekter.
    • reflektere over egen og andres lederfilosofi og lederadferd, i den hensikt å bidra til bedre lederskap og styring på midlere og høyere nivå i Forsvaret.
    • vurdere relevans, effekt og virkninger av Forsvarets ledelses- og styringskonsepter, for å oppnå ønskede operative effekter.
    • vurdere og fremme effektive leder- og ledelsesutviklingstiltak i Forsvarets organisasjon.

    Generell kompetanse

    Etter endt emne kan studenten:

    • som deltager og leder i ledelsesprosesser; anvende egne og andres egenskaper, kunnskaper, ferdigheter, og holdninger, til å undersøke, definere, analysere og løse problemer på en teoretisk, forsknings-, og erfaringsbasert måte.
    • med en kritisk og utforskende tilnærming, anvende teoretisk kunnskap i kombinasjon med individuell og kollektiv erfaring til å forbedre og utvikle eget lederskap, samt bidra til utvikling av ledelses- og styringsprosesser på midlere og høyere nivå i Forsvaret og forsvarssektoren.
  2. Studentene har generelt et bredt og variert erfaringsgrunnlag fra praktisk ledelse. Emnets pedagogiske grunnlag tar dermed utgangspunkt i en student-sentrert og problembasert læringsmodell som skal stimulere til samhandling, erfaringsdeling, refleksjon og modning. Undervisningen søker videre å skape sammenheng mellom emnets læringsutbytter, andre læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnet er derfor basert på såkalt «hybrid læring», der studentene vil erfare ulike lærings- og studieformer som for eksempel nettmøter, gruppediskusjoner, problembaserte arbeidsoppgaver, digitale eller direkte forelesninger, fagseminarer, skriftlig og muntlig arbeidskrav, og selvstudium.

  3. Emnet har både en løpende vurderingsform i form av arbeidskrav, og en endelig vurderingsform i form av individuell muntlig eksamen. Vurderingene er relatert til de fire hovedtemaene som emnet bygger på.

    • Gruppevis innlevering og presentasjon av arbeidskrav som er relatert til aktuelle problemstillinger for de fire hovedtemaene i emnet. Samlet skal det gjennom emnet leveres to arbeidskrav, hvorav ett er skriftlig og ett er en muntlig presentasjon. Omfanget på det skriftlige arbeidskravet er på 1750 ord +- 10%. Det muntlige arbeidskravet er en gruppevis presentasjon på inntil 15 minutter. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent.
    • Den avsluttende vurderingsformen i emnet er en individuell muntlig eksamen. Selve eksaminasjonen er samlet på inntil 30 minutter per kandidat og den er relatert til de fire temaene emnet bygger på. Karakterskalaen som benyttes til vurdering spenner fra A-F