Emneside for MILM2403 Luftforsvaret og krisehåndtering
Hva lærer du
The course provides knowledge about the political and military-strategic levels of management, and the framework that sets for and affects the use of air power in crises. The course provides cadets with increased insight into decision-making processes in national crisis management, including the knowledge of the different actors, roles, tasks and responsibilities. The course will further provide knowledge about the use of the RNAF's capabilities and capacities in the management of national crises. The course will enable cadets to explore strengths and weaknesses using the RNAF's capabilities in different emergency scenarios.
Military sports and training (MIT) is taught parallel to the course.
English is taught throughout the spring semester, parallel with the specialization courses (LED2403, MILM2403 and MILM2406) and MILM2405. Required reading (approx. 250 pages), obligatory assignment (essay), and assessment (revised essay) fall under MILM2405, but will be begun at the start of the semester. Detailed information will be published on the English course's itslearning page and in the syllabus for MILM2405.
Subjects
- Actors and their interests in the northern regions
- Different crisis and the Norwegian Crisis management system
- Norwegian armed forces, RNAF and crisis management
-
Kunnskap
Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:
- Gjøre rede for aktører og interesser i Nordområdene.
- Gjøre rede for ulike typer av kriser og det nasjonale krisehåndteringssystemet.
- Gjøre rede for det legale grunnlaget for kontroll og håndhevelse av norsk suverenitet og suverene rettigheter.
- Forklare hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske Forsvaret og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn.
- Beskrive Luftforsvarets kapasiteter og kommando- og kontrollsystemer i håndtering av kriser.
- Gjøre rede for faktorer som påvirker situasjonsforståelse og beslutningsprosesser i krisehåndtering på de ulike nivåer.
- Forklare sentrale metodebegrep innenfor kvalitatitv forskning.
Ferdigheter
Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:
- Vurdere hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for militær krisehåndtering.
- Avveie hva som er politisk klokt opp mot hva som er militært mulig.
- Anvende kunnskap om krisehåndtering for å utøve lederskap i ulike roller.
- Formidle, både muntlig og skriftlig, resultater og løsningsforslag i håndtering av kriser.
- Anvende utvalgte kvlitative forskningsverktøy i eget arbeid.
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:
- Gjøre rede for strategiske beslutningsprosesser, det nasjonale krisehåndteringssystemet og den sivile styringen av militærmakten.
- Reflektere over styrker og svakheter ved det norske krisehåndteringssystemet.
- Gjøre rede for Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering og styrker og svakheter ved Luftforsvarets kapasiteter.
- Anvende utvalgt kvalitativ metode kildekritisk i møte med faglitteratur og presentasjon av forskning i ulike medier.
-
Klasseromsundervisning, diskusjonsøvelser, gruppearbeid, individuelt arbeid, parallell skriving av eksamensoppgave, se dokumentarreportasjer.
Det planlegges studietur til Oslo med besøk i JD, FD, UD, Stortinget og E-tjenesten.
-
Pensum vil bli oppdatert med noe nyere litteratur høsten 2021 i god tid før oppstart av emnet
(Lover, instrukser og planverk er oppslagsverk og ikke lagt inn med sidetall.)
Angstrom, J. og Petersson, M. (2019). Weak party escalation: An underestimated strategy for small states? Journal of Strategic Studies, vol. 42, s. 282-300. (16 sider).
Bjerga, K. I. og Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 54-74). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)
Boin, A., Ekengren, M. & Rhinard, M. (2020). Hiding in Plain Sight: Conceptualizing the Creeping Crisis. Risks, Hazards & Crisis in Public Policy, no. 2, s. 116-136. (19 sider)
Diesen, S. (2018). Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt. FFI-rapport 18/00080. (40 sider)
Dyndal, G. L. (2013). Overvåkning og etterretning i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 113-129). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Engebretsen-Skaret, S.S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 142-159). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
Espenes, Ø. (2020). Forsvarets bistand til politiet: Legalt grunnlag, instrukser og utfordringer. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 296-312). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)
Fife, Rolf Einar (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard. Utenriksdepartementet. (23 sider)
Finseth, J.O. (2020). Kystvakten som militær organisasjon, med begrenset politimyndighet. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 335-350). Oslo: Universitetsforlaget (15 sider)
Forsvaret (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Forsvaret. Kap. 2 Luftmaktens egenskaper og operasjonsmiljø og kap. 3 Luftoperasjoner, kap. 4 Luftmilitær kommando og kontroll, kap. 7 Norsk luftmilitær kultur. (67 sider).
Forsvarsdepartementet/Justisdepartementet (2018). Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag. (60 sider)
Forsvarsdepartementet. (2020, 16. oktober). Evne til forsvar - vilje til beredskap.. Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 14 S (2020-2021)). Kap. 2 Sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer og føringer (19-33), kap. 3 Sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne (s. 34-44), kap. 7 Samfunnets motstandskraft og totalforsvaret (s. 70-86) og kap. 9 Videreutvikling av Forsvarets struktur (s. 95-113). (59 sider)
Glomseth, R. & Aarset, M.V. (2020). Politiets sentrale og lokale ledelse i krisehåndtering. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 258-277). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider)
Grieger, G. (2018). China’s Arctic policy. How China aligns rights and interests (European Parliamentary Research Service. Briefing). (7 sider).
Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) (2017).
Instruks om Forsvarets bistand til politiet (2017).
Johansen, S.R. (2020). Krig på norsk jord: Hvilken rett gjelder? I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 389-404). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)
Justis-og beredskapsdepartementet. (2020, 16. oktober). Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Meld. St. 5 (2020-2021). Kap. 3 Utfordringsbildet (s. 23-29) og kap. 6 Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret (s. 56-68). (19 sider)
Kjølberg, A. (2013) Hva er krisehåndtering? I Heier/Kjølberg (red.). Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 21-44). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)
Klimenko, E. (2019). The Geopolitics of a Changing Arctic. SIPRI Background Paper (december). (14 sider)
Larssen, A.K. (2020). Strategisk ledelse av sikkerhetspolitiske kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 351-367). Oslo: Universitetsforlaget (17 sider)
Lov om Kystvakten (1997).
Lov om nasjonal sikkerhet (Sikkerhetsloven) (2018).
Morsut, C. (2020). The emergence and development of samfunnssikkerhet i Norway. I Larsson, S. & Rhinard, M. (ed.). Nordic Societal Security. Convergence and Divergence. London: Routledge. E-bok. (19 sider)
Maaø, O. J. (2020). En introduksjon til fagfeltet sivil-militære relasjoner. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 122-135). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)
Nyeng, F. (2017). Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi. Kap. 1. Hva kjennetegner vitenskapelig kunnskap? (s. 25-50). (25 sider).
Mathiesen, E. R. & Olsen, O. E. (2020). Medias rolle i krisehåndtering I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 221-233). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)
Rekstad, J. E. (2018). P-8 and the Trilateral Partnership - The operational significance and influence on Norwegian security policy (Masteroppgave). Stabsskolen. (65 sider)
Skjervheim, H. (1957). Deltakar og tilskodar. I Hansen, J-E.E. (red.) Norsk tro og tanke 1940-2000. Bind 3. Universitetsforlaget. (9 sider)
Simonsen, S. (2019). Til forsvar av landet. Rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9 Krisebegrepet og nasjonal krisehåndtering (s. 129-134) (5 sider).
Simonsen, S. (2020). Regjeringen og Forsvarets rettslige handlerett og handleplikt i nasjonale kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 314-332). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider)
Smith, Eivind (2015). «Ministerstyre» - Et hinder for samordning? Nytt norsk tidsskrift, 3, s. 258-265. (8 sider).
Svendsen, T. (2009). Forsvarets rolle ved sikkerhetspolitiske kriser i nordområdene (Masteroppgave). Stabsskolen. (68 sider)
Tamnes, R. (2016). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87:1, s. 8-31.(23 sider)
Traktat angående Spitsbergen (Svalbardtraktaten) (1920).
Vanhoonacker, S. og Wangen, P. (2016). Graham T. Allison, The Essence of Decision, Explaining the Cuban Missile Crisis. I Lodge M. et al. The Oxford Handbook of Classics in Public Policy and Administration (s. 272-284). Oxford University Press. (12 sider)
Wilhelmsen, J. og Lundby Gjerde, K. (2018). Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination? Arctic Review on Law and Politics, vol. 9, s. 382-407. (19 sider)
Zysk, K. (2018). Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg. IFS Insights, 12. (10 sider)
Øversveen, Jarle (2007). Luftmakt i nordområdene - en kur for alt? (Masteroppgave). Stabsskolen. (74 sider)
Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 160-174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
Åtland, K. (2018). Eskalering, eskaleringskontroll og eskaleringsdominans (Ukens analyse, 12. april). Atlanterhavskomiteen (5 sider)
Samlet antall sider: 890 av 1050 sider. Resterende 160 sider er valgfritt metodepensum kadettene også kan bruke på bacheloroppgaven.
-
Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig fremlegg
Vurderingsform: Semesteroppgave
Gruppering: Individuell
Varighet: 6 uker
Karakterskala: A-F