Emneside for MILM2403 Luftforsvaret og krisehåndtering

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Gjøre rede for aktører og interesser i Nordområdene.
• Gjøre rede for ulike typer av kriser og det nasjonale krisehåndteringssystemet.
• Gjøre rede for det legale grunnlaget for kontroll og håndhevelse av norsk suverenitet og suverene rettigheter.
• Forklare hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske Forsvaret og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn.
• Beskrive Luftforsvarets kapasiteter og kommando- og kontrollsystemer i håndtering av kriser.
• Gjøre rede for faktorer som påvirker situasjonsforståelse og beslutningsprosesser i krisehåndtering på de ulike nivåer.
• Forstå utvalgte sentrale metodebegrep innenfor kvalitativ forskning.

Ferdigheter

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Vurdere hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for militær krisehåndtering.
• Avveie hva som er politisk klokt opp mot hva som er militært mulig.
• Anvende faglig kunnskap om krisehåndtering for å utøve lederskap i ulike roller.
• Formidle, både muntlig og skriftlig, resultater og løsningsforslag i håndtering av kriser.
• Kunne anvende noen utvalgte kvalitative forskningsverktøy i eget arbeid.

Generell kompetanse

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Gjøre rede for strategiske beslutningsprosesser, det nasjonale krisehåndteringssystemet og den sivile styringen av militærmakten.
• Reflektere over styrker og svakheter ved det norske krisehåndteringssystemet.
• Gjøre rede for Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering og styrker og svakheter ved Luftforsvarets kapasiteter.
• Anvende utvalgt kvalitativ metode kildekritisk i møte med faglitteratur og presentasjon av forskning i ulike medier.

Gjennomføring

Klasseromsundervisning, diskusjonsøvelser, gruppearbeid/individuelt arbeid og -presentasjoner, parallell skriving av semesteroppgaven, se dokumentarreportasjer.

Det planlegges studietur til Oslo med besøk i JD, FD, UD, Stortinget og E-tjenesten.

Tema i emnet

1. aktører og interesser i nordområdene
2. ulike kriser og det norske krisehåndteringssystemet
3. Forsvaret, Luftforsvaret og krisehåndtering

(Lover, instrukser og planverk er oppslagsverk og ikke lagt inn med sidetall.)

(Lover, instrukser og planverk er oppslagsverk og ikke lagt inn med sidetall.)

Angstrom, J. og Petersson, M. (2019). Weak party escalation: An underestimated strategy for small states? Journal of Strategic Studies, vol. 42, s. 282-300. (16 sider).

Bjerga, K. I. og Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli.  I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 54-74). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Bokhari, L. (2021). Veien mot et nasjonalt sikkerhetsråd for krisehåndtering. I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Diesen, S. (2018). Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt. FFI-rapport 18/00080. (40 sider)

Dyndal, G. L. (2015). Overvåkning og etterretning i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 113-129). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Endregard, M. & Elstad, A.K. (2021). Beredskap i teori og praksis. Hvordan står det til? I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Engebretsen-Skaret, S.S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 142-159). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Espenes, Ø. (2020). Forsvarets bistand til politiet: Legalt grunnlag, instrukser og utfordringer. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 296-312). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)

Fife, Rolf Einar (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard. Utenriksdepartementet. (23 sider)

Finseth, J.O. (2020). Kystvakten som militær organisasjon, med begrenset politimyndighet. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 335-350). Oslo: Universitetsforlaget (15 sider)

Forsvaret (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Forsvaret. Kap. 2 Luftmaktens egenskaper og operasjonsmiljø og kap. 3 Luftoperasjoner, kap. 4 Luftmilitær kommando og kontroll, kap. 7 Norsk luftmilitær kultur. (67 sider).

Forsvarsdepartementet/Justisdepartementet (2018). Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag. (60 sider)

Forsvarsdepartementet. (2020, 16. oktober). Evne til forsvar - vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 14 S (2020-2021)). Kap. 2 Sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer og føringer (19-33), kap. 3 Sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne (s. 34-44), kap. 7 Samfunnets motstandskraft og totalforsvaret (s. 70-86) og kap. 9 Videreutvikling av Forsvarets struktur (s. 95-113). (59 sider)

Glomseth, R. & Aarset, M.V. (2020). Politiets sentrale og lokale ledelse i krisehåndtering. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 258-277). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider)

Grieger, G. (2018). China’s Arctic policy. How China aligns rights and interests (European Parliamentary Research Service. Briefing). (7 sider).

Grut, S. (2021). Digital kildekritikk. Oslo: Gyldendal. Del 1 En digital kildekritikk (s. 15-30). (16 sider).

Haga, L.P. (2021). Hvordan spiser man en elefant? Hybridkrig og hybride metoder. I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Halvorsen, A. & Ravn, B. (2021). Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Heieraas, B.O. (2020). Bajonetter til innvortes bruk: Sivil-militære relasjoner i et historisk perspektiv. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 239-255). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) (2017).

Instruks om Forsvarets bistand til politiet (2017).

Jacobsen, D.I. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (3. utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Side 13-17, side 21-41, 139-140, 170-172, 187-192. (36 sider).

Justis- og beredskapsdepartementet (2019). Veileder til samfunnssikkerhetsinstruksen.

Justis- og beredskapsdepartementet. (2020, 16. oktober). Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Meld. St. 5 (2020-2021). Kap. 3 Utfordringsbildet (s. 23-29) og kap. 6 Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret (s. 56-68). (19 sider)

Kjedlstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 12 Kildegransking (s. 170-181) (13 sider), kapittel 17 (s. 245-259) (15 sider). (28 sider).

Kjølberg, A. (2013) Hva er krisehåndtering? I Heier/Kjølberg (red.). Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 21-44). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Klimenko, E. (2019). The Geopolitics of a Changing Arctic. SIPRI Background Paper (December). (14 sider)

Kristiansen, M., Hoem, N. & Larssen, B.A. (2021). Forsvarsgrenenes rolle i samfunnskriser. I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Cappelen Damm Akademisk.

Larssen, A.K. (2020). Strategisk ledelse av sikkerhetspolitiske kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 351-367). Oslo: Universitetsforlaget (17 sider)

Lov om Kystvakten (1997).

Lov om nasjonal sikkerhet (Sikkerhetsloven) (2018).

Maaø, O. J. (2020). En introduksjon til fagfeltet sivil-militære relasjoner. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 122-135). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Mathiesen, E. R. & Olsen, O. E. (2020). Medias rolle i krisehåndtering I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 221-233). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)

Nymoen, S.R. (2015). Kampfly i kampen mot terrorisme i Norge? (Masteroppgave). Stabsskolen. (71 sider).

Rekstad, J. E. (2018). P-8 and the Trilateral Partnership - The operational significance and influence on Norwegian security policy (Masteroppgave). Stabsskolen.  (65 sider)

Simonsen, S. (2019). Til forsvar av landet. Rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9 Krisebegrepet og nasjonal krisehåndtering (s. 129-134) og s. 268-278 om 22. juli, kampfly og helikopter. (15 sider)

Simonsen, S. (2020). Regjeringen og Forsvarets rettslige handlerett og handleplikt i nasjonale kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 314-332). (19 sider)

Smith, Eivind (2015). «Ministerstyre» - Et hinder for samordning? Nytt norsk tidsskrift, 3, s. 258-265. (8 sider).

Stavrum, G. (2021). Bruk og misbruk av meningsmålinger. Disse triksene må du kunne. Kapittel 3 Hva er en meningsmåling? (s. 14-29), kapittel 11 Feilkildene du må vite om (s. 80-92). (29 sider).

Svendsen, T. (2013). Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering.  I Heier/Kjølberg (red.). Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering). Oslo: Universitetsforlaget. Side 126-141. (15 sider).

Tamnes, R. (2016). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87:1, s. 8-31.(23 sider)

Traktat angående Spitsbergen (Svalbardtraktaten) (1920).

Utenriksdepartementet (2020). Meld. St. 9 (2020-2021). Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Kapittel 1 Innledning, kapittel 2 Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i nord. (21 sider).

Vanhoonacker, S. og Wangen, P. (2016). Graham T. Allison, The Essence of Decision, Explaining the Cuban Missile Crisis. I Lodge M. et al. The Oxford Handbook of Classics in Public Policy and Administration (s. 272-284). Oxford University Press. (12 sider)

Wilhelmsen, J. og Lundby Gjerde, K. (2018). Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?  Arctic Review on Law and Politics, vol. 9, s. 382-407. (19 sider)

Winge, A.S. (2021). Felles situasjonsforståelse. I A.K. Larssen (red.). Beredskap og krisehåndtering. Utfordringer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Cappelen Damm Akademisk.

Zysk, K. (2018). Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg. IFS Insights, 12. (10 sider)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 160-174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Åtland, K. (2018). Eskalering, eskaleringskontroll og eskaleringsdominans (Ukens analyse, 12. april). Atlanterhavskomiteen (5 sider)

Samlet antall sider: 1058 sider.

Vurderingsform

Semesteroppgave som skrives parallelt med undervisningen. Problemstillingen bestemmes av emneansvarlig. Karakterskalaen A-F vil bli benyttet.