Emneside for MILM3201 Utdanning i avdeling

Studiepoeng
15
Studieår
2021
Engelsk emnetittel
Praxis

Hva lærer du

Hensikten med emnet Praksis 2, er at kadettene er eksponert for relevant og tidsriktig praksis som profesjonsutøvere innen deres respektive våpengren eller troppeart.

Praksis 2 gjennomføres med bakgrunn i kadettenes deltagelse på temaet Praksis 1 som del av emnet OPS2201, Kontekst landoperasjoner. 

Emnet gjennomføres ved avdeling (eget våpen) eller på repetisjonsøvelse, og har hovedfokus på troppssjefen og sekundært stabsmedarbeideren.

Emnet innholder følgende tema:- Ledelse- Læring og pedagogikk- Forberedelser til bacheloroppgave

Kadettene gis nødvendige kurs for å kunne tjenestegjøre i en avdeling på troppsjefsnivå og som linjeleder i praksisperioden.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • Planlegge utdanning og øving av en hæravdeling, som ivaretar måloppnåelse og sikkerhet.

    Ferdigheter

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • Gjennomføre utdanning og øving av en hæravdeling, som ivaretar måloppnåelse og sikkerhet.
    • Reflektere over relevante problemstillinger for troppssjefer innen ledelse, støtte og administrasjon.
    • Anvende eget våpen eller troppearts kapasiteter i samvirkesystemet.
    • Identifisere kravene de respektive våpen og troppearter stiller til en troppssjef.

    Generell kompetanse

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • Forstå offisersrollen i daglig tjeneste, trening og øving, i samsvar med gjeldende retningslinjer for forsvarlig forvaltning innen personell, materiell og økonomi.
    • Anvende egen erfaring til å oppdatere kunnskap.
    • Anvende teoretisk kunnskap i egen praksis.
  2. Den første delen av emnet Praksis 2 vil være forbeholdt aktivitet tilknyttet bacheloroppgaven, som er beskrevet i emnet Syntese - taktikk, ledelse og stabssjeneste. Gruppene som skriver bacheloroppgave sammen er sammensatt basert på hvilken avdeling de skal tjenestegjøre ved etter endt skolegang. Tiden som er satt av til bacheloroppgaven er tiltenkt å brukes til utvikling og oppstart av bacheloroppgaven. Samtidig vil et faglig utbytte ved fremtidig avdeling underveis i praksisperioden kunne benyttes i oppgaven.

    Etter at den initiale perioden for bacheloroppgaven er over, gis kadettene et teorigrunnlag innen ledelse, virksomhetsstyring/forvaltning og pedagogikk. Videre defineres arbeidsoppgaver gitt av praksisavdelingen, og det gjennomføres linjelederkurs og 40-timers HMS-kurs. I tillegg gjennomgås rutiner for daglig drift ved avdelinger i Forsvaret.  

    Deretter skal kadettene ut i praksis ved avdeling hvor de skal erfare hvordan avdelingen driftes til daglig innen utdanning, forvaltning og øving. Kadettene skal kunne høste erfaringer fra aktiviteter i både stab og tropp for å få forståelse for forskjellige oppgaver og roller ved avdelingen og offisersprofesjonen. Kadettene vil på denne måten få et bevisst fokus på forsvarlig forvaltning av personell, materiell og økonomi. I tillegg vil erfaringer om ledelse av operasjoner kunne samles ved avdelinger som øver under praksisperioden.

    Offisersutviklingen en sentral del av Praksis 2. Emnet søker å gi kadettene et realistisk bilde av hva som forventes av offiseren, og skal forberede kadettene til å kunne fungere i avdeling fra første dag etter uteksaminering. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av praksis forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling. Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse). Kadettene følges opp og evalueres av avdelingenes praksisveiledere, som igjen blir fulgt opp av Krigsskolen. Samtidig skal kadettene under emnet produsere et fagessay/refleksjonsnotat med sine refleksjoner rundt praksis i tilbeordret avdeling, og rollen som troppsjef. I tillegg skal kadettene evaluere egen praksis i avdeling, sine personlige erfaringer, egen faglig utvikling og hva de mener forventes av fremtidens offiser. I forbindelse med emnet vil det gjennomføres en 360 graders måling, hvor de får tilbakelesing etter praksisperioden.

    • Bransford, J.D, Brown, A. L. & Cocking, R.R. (2000). How People Learn - Brain, Mind, Experience, and School. Kap 1 Learning: From Speculation to Science. s. 3-27 (24 s.).
    • Bruner, J.S. (2001). Verdien av struktur. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s.125-142 (17 s.).
    • Christiansen m fl. (2014). Offentlig politikk. Universitetsforlaget.
    • Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning I: E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 53- 66 (15 s.).
    • Engelsen, K.S. (2014) Vurdering som pedagogisk redskap. I Heldal, Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. Side 389-399.
    • Forsvarets overkommando. (1984). UD 3-2 Veiledning i militær undervisning. Oslo. (191 s).
    • Forsvarets skolesenter. (2006). Forsvarets pedagogiske grunnsyn. (50 s).
    • Forsvarsstaben. (2016). Direktiv for virksomhets- og økonomistyring i Forsvaret. FST.
    • Grimsø, R. (2014). Personaladministrasjon. Gyldendal.
    • Gilje, Ø. (2014) Læring og undervisning med digitale medier.  I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 369-388.
    • Hæren. (2012) Hærens utdannings- og treningsbestemmelser (hoveddokument samt vedlegg D). (16 s).
    • Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 167-203.
    • Torgersen, G.E., Steiro, T.J. & Sæveot, H. (2015). Den fjerde vei - indirekte danning mot det uforutsette. I G. E. Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen, Fagbokforlaget. s. 297-308.
    • Vygotsky, L.S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske funksjoner. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 143-150.   
    • Wittek, L. (2014). Arven fra Vygotsky.  I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 286-300.
  3. Obligatorisk arbeidskrav: Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt.

    Obligatorisk arbeidskrav: Fagessay:/refleksjonsnotat "Praksis i eget våpen" Med utgangspunkt i utdannelsen så langt og praksis 1 skal kadettene revidere sin arbeidskravsanalyse, gap-analyse og handlingsplan. Basert på dette arbeidet skrives det et fagessay/refleksjonsnotat vedrørende egen praksis og utvalgt tematikk. Dette er arbeidskrav 5 som skal inngå i mappen "min offisersutvikling" . Denne mappen leveres inn for mappevurdering i emnet Offiseren.

     

    Vurderingsform: Praksis, individuell. Offisersvurdering.

    Varighet: 10 uker

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått

  4. Praktisk organisering og arbeidsformer

    Kjernen i emnet er praksisperiodene, hvor kadettene skal erfare hvordan avdelinger el. tilsv. driftes til daglig innen forvaltning og utdanning, trening og øving (UTØ).  Praksisperiodene i emnet gjennomføres hos forskjellige avdelinger eller kurssteder. I utgangspunktet vil kadettene ha et opphold ved den avdeling eller hos den våpen-/troppeart kadetten skal tjenestegjøre i, hvor hovedfokuset er på troppssjefen og sekundært stabsmedarbeideren. Kadettene skal kunne høste erfaringer fra aktiviteter i både stab og tropp for å få forståelse for forskjellige oppgaver og roller ved avdelingen og offisersprofesjonen. Kadettene vil på denne måten få et bevisst fokus på forsvarlig forvaltning av personell, materiell og økonomi.

    I tillegg vil de fleste kadettene være ved en eller flere avdelinger som driver grunnleggende utdanning av soldater - en virksomhet de aller fleste kadettene vil bli tett involvert i like etter at krigsskoleutdanningen er ferdig. Her vil kadettene i størst mulig grad involveres i planlegging av utdanningen, samt lede utførelsen av den, i den grad forholdene ligger til rette for dette.

    Alternative arenaer

    Enkelte kadetter vil i perioden i stedet delta på omfattende funksjonsrettede kurs, som er særegne for visse våpen-/troppearter. Disse kadettene vil benytte kurset som arena for å forstå hvordan utdanning knyttet til sin våpen-/troppeart kan planlegges og gjennomføres. Som kursdeltagere vil de også settes i direkte forbindelse med vedlikeholds- og driftsrutiner - samt kulturen knyttet til dette - som er relevante for sin tjeneste etter endt utdanning. Kursansvarlige legger til rette for kadettens læring knyttet til forvaltning og UTØ, ved å gjøre rede for hvordan kurs og leksjoner er designet og gjennomføres for å ivareta disse dimensjonene.

    Læringsprosjekt

    Leder- og ledelsesutvikling er en rød tråd gjennom bachelorprogrammet dette emnet er en del av, og offisersutviklingen er naturligvis en sentral del av Praksis 2. Emnet søker å gi kadettene et realistisk bilde av hva som forventes av offiseren, og skal bidra til at kadettene kan fungere i avdeling fra første dag etter uteksaminering. Emnets læringsprosjekt konsentrerer seg om den individuelle kadetts utvikling, med utgangspunkt i de unike opplevelser hen får i løpet av emnet.

    Tidlig i emnet vil teori bli tilgjengeliggjort og/eller undervist for kadettene med fokus på ledelse, virksomhetsstyring/forvaltning og pedagogikk. Kadettene utarbeider en prosjektbeskrivelse for sitt læringsprosjekt tidlig i emnet, for å etablere et rammeverk som gjør dem i stand til å observere sin og andres adferd på en målrettet måte, spesielt knyttet til ledelse og læring. Prosjektbeskrivelsen omfatter som minimum en behovsanalyse, målsettinger og en tiltaksplan. Veilederkurs del 2 (del 1 gjennomføres i MILM1202) gjennomføres også tidlig. Kursets fokus på gruppeveiledning vil forsterke fokuset på den relasjonelle dimensjonen av ledelse.

    I forbindelse med praksisoppholdene forventes det at kadettene fortløpende gjør seg refleksjoner om utvikling av lederidentitet og relasjonskompetanse. I tillegg vil kadettene evalueres av avdelingenes praksisveiledere, som igjen blir fulgt opp av Krigsskolens ansatte. Praksisveilederne kan også på kadettenes initiativ tjene som informanter til kadettenes læringsprosjekter, i den grad forholdene ved de forskjellige praksisstedene ligger til rette for det. Kadettene vil i tillegg kunne få tilgang til 360-graders måling, avhengig av tilgjengelighet.

    Grunnlaget som prosjektbeskrivelsen og de tidlige aktivitetene i emnet gir, sammen med den analytiske observasjonen av sin og andres adferd knyttet til ledelse og læring underveis i praksisoppholdene kadettene gjennomfører, gjør dem i stand til å forfatte en prosjektrapport. Rapporten binder sammen teori, egne opplevelser og refleksjoner.

    Kadettene jobber med eksamensbesvarelsen sin i løpet av emnet. Arbeidet med denne vil foregå i samspill med innsatsen knyttet til læringsprosjektet. Mens læringsprosjektet fokuserer på lederutviklingen av kadettene og deres fremtidige undergitte, retter eksamensarbeidet seg mot å stimulere konkret og praktisk forståelse for hvordan forvaltning og UTØ gjennomføres av offiserer på tropps- og kompaninivå i Hæren.