Emneside for SPR3722 Russisk litteratur
Hva lærer du
I et Russland preget av sensur og ytringskontroll har skjønnlitteraturen gjennom de siste 200 årene hatt en særlig betydning for både den idehistoriske og samfunnsmessige utviklingen. I samfunn preget av overvåkning og hvor det stilles makt bak kravet om lojalitet til myndighetene, er det både vanskelig og farlig å spre opposisjonelt tankegods, ideer som utfordrer styresmaktene og/eller statsbærende ideologier. Dette kan man bare gjøre ved å gå under jorden - eller også ved å omgå eller overliste sensuren. I russisk litteratur har begge metoder vært benyttet, ikke minst den siste. Når skjønnlitteraturen har spilt en så viktig rolle i Russland, er det nettopp som en arena hvor farlig annerledes tenkning kan ligge skjult i poesiens og fiksjonens ulike grep og mangetydige språk, i det implisitte. Kunsten å lese mellom linjene ble tidlig dyrket av det russiske lesende publikummet. Og ser man på Russlands mange fengslede, forviste og henrettede forfattere, vitner dette om hvilken trussel litterær virksomhet her har blitt ansett for å være, under skiftende styresett.
Gjennom dette emnet får studenten kunnskap om utviklingstrekk, strømninger og sentrale forfatterskap i russisk litteratur, og om relasjonen mellom litteraturen og dens samtid. Hovedvekten ligger på tiden fra ca. 1850 til Sovjetunionens oppløsning. Emnet gir videre en grunnleggende innføring i måter å analysere og nærme seg litterære tekster på, og det gir øvelse i å lese og forstå russiske litterære tekster på originalspråket. Større sentrale romaner/prosaverk leses i oversettelse.
Sammen med emnene SPR1722 og SPR3721 skal emnet legge til rette for at studentene tilegner seg bred og god innsikt i det historiske og kulturelle bakteppet som dagens Russland må forståes mot, og som er vesentlig for russernes nasjonale selvforståelse.
-
Kunnskap
Studenten …
har oversiktskunnskap om russisk litteraturhistorie fra omkring år 1800 til 1990
har kjennskap til sentrale strømninger og forfatterskap i russisk litteratur, og deres dialog med sin samtid
- har kunnskap om litteraturens vilkår og om forfatterens rolle og samfunnsmessige betydning i Russlands historie fra 1800-tallet til rundt 1990
Ferdigheter
Studenten …
kan lese russisk skjønnlitteratur på originalspråket
- kan beskrive, belyse og forstå et utvalg viktige litterære verk og sette dem inn i en historisk kontekst
Kompetanse
Studenten …
har innsikt i litteraturens kulturbærende rolle og dens sentrale posisjon i russeres nasjonale selvforståelse
kjenner og forstår en del viktige referanser fra det russiske litterære feltet
- kan reflektere rundt betydningen av kulturelle referanser, og hvordan de spiller inn og danner grunnlag for å forstå ytringer i dagens offentlige diskurs
-
Emnet gjennomføres i hovedsak ved styrt studentaktivitet i form av forelesninger og seminar. Det forutsettes at studentene deltar aktivt, blant annet med presentasjoner og diskusjoner av artikler fra sekundærpensum. Det gis også oversettelsesoppgaver og tekstlesningsseminar der deler av det litterære pensumet gjennomgås fra et språklig perspektiv. Emnet forutsetter en stor grad av selvstudium.
-
Arbeidskrav
Emnet gjennomføres i 5. semester. Undervisningen i emnet består av 14 dobbelttimer med forelesning/seminar og ca. 14 dobbelttimer tekstlesningsseminar. Undervisningen og undervisningsaktiviteter er obligatorisk. Før kandidatene går opp til eksamen må følgende kvalifiseringsoppgaver leveres og godkjennes:
En skriftlig oppgave på rundt 1500 ord i tilknytning til ett eller flere av verkene på pensum. Oppgaven skrives på norsk
- Tre oppgaver knyttet til oversettelse av skjønnlitterære pensumtekster i løpet av emnegjennomføringen. Oppgavene evalueres fortløpende av faglærer
Vurdering og sensur
Individuell skriftlig hjemmeeksamen på tre dager (72 timer). Oppgaven skrives på norsk. Omfang 2500 ord +/- 10%. Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og ekstern sensor. Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.
