Ledelsen for Force Protection i NORTAD II. Fra venstre: løytnant Marte Angeltveit Gytri, major Jorill Danielsen, sjefsersjant Hans Jusnes Engum.

Hvem er veteranen?

Forsvarets veteraner er ikke bare viktige ressurser for Forsvaret, de har også mye erfaring og kompetanse som er verdifull for samfunnet for øvrig. Dessuten har de gjort en viktig jobb, i tjeneste for Norge.

100 000 norske kvinner og menn har siden 1947 tjenestegjort med det norske forsvaret i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler – i hundre forskjellige operasjoner, deriblant Tysklandsbrigaden, Libanon, Balkan og Afghanistan.

Deltakelse i internasjonale operasjoner med personell fra Forsvaret og justis- og utenrikssektoren er en viktig del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken. På denne måten kan Norge være en forkjemper for menneskerettigheter og demokrati i mange land. Det er Stortinget som bestemmer hvilke internasjonale operasjoner Norge skal bidra i.

En veteran forstås her som en person som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Alle, både sivile og militære, som har deltatt i internasjonale operasjoner er veteraner i etterkant. Dette gjelder uavhengig om de stadig er tjenestegjørende eller har avsluttet sin tjeneste i Forsvaret.

Veteraner har verdifull kompetanse

Forsvarets veteraner er ikke bare en viktig ressurs for Forsvaret, for de har også mye erfaring og kompetanse som er verdifull for samfunnet for øvrig. Dessuten har de gjort en viktig jobb, i tjeneste for Norge. Våre veteraner er erfarne soldater med praktisk erfaring fra krevende oppdrag. Veteranene har opplevd å måtte løse oppgaver under tidspress i komplekse situasjoner og ta stilling til vanskelige verdispørsmål.

De fleste veteraner klarer seg bra etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner. Enkelte opplever også ting i løpet av tjenesten som gjør at de vil trenge nødvendige helse- og omsorgstjenester i tiden etterpå. Enkelte kan oppleve å bli fysisk skadd eller få fysiske plager, og andre kan oppleve å få ulike grader av psykiske helseplager. Noen vil også oppleve kombinasjoner av disse to.

  1. Personell som deltar i internasjonale operasjoner, kan oppleve å få både fysiske skader og psykiske plager som følge av tjenestegjøring under krevende forhold. Enkelte kan oppleve å få redusert livskvalitet som følge av dette. 

    Det er viktig å ha med seg at det er individuelle forskjeller på hva hver enkelt veteran har opplevd, og hvilke utfordringer de selv opplever å ha i etterkant.

    Afghanistan II-undersøkelsen fra 2020 viser at 10,4 % av veteranene rapporterer om én eller flere psykiske helseplager, og at det er større grad av rapportering om kroppslige helseplager blant dem som også rapporterer om psykiske plager. Blant veteranene som svarte på Afghanistan-undersøkelsene fra 2012 og 2020, fremkom det en betydelig økning i psykiske helseplager over tid.

    Undersøkelsen fra 2020 viser også at veteranene som opererte under høyt trusselnivå og hadde belastende tjeneste i større grad rapporterte om psykisk og fysisk uhelse.

    Særlig helsepersonell bør være oppmerksomme på at veteraner som søker hjelp for kroppslige helseplager, kan ha hatt høy belastning i utenlandstjeneste over tid. Dette kan være relevant for å forstå og behandle de kroppslige helseplagene hos veteranen. Veteraner som har sluttet i Forsvaret, har betydelig større forekomst av psykiske helseplager.

    Les mer om funnene i Afghanistan ll-undersøkelsen.

  2. Veteraner som trenger hjelp skal primært benytte de offentlige helsetjenestene, og fastlegen blir ofte første kontaktpunkt. Det er viktig at veteranen i sitt møte med helsevesenet blir oppfordret til å oppgi at man er veteran og har deltatt i én eller flere internasjonale operasjoner. Det er ikke nødvendigvis slik at veteranen selv klarer å koble fysiske eller psykiske plager til erfaringene man har fra utenlandstjenesten, da dette ofte kan manifestere seg i symptomer mange år etter endt tjeneste.

    Det er mange ressurser tilgjengelig, både for veteranen selv og de offentlige instansene, så ved å orientere seg om disse vil man kunne lene seg på aktører med «veteranspesifikk kompetanse». Se oversikten nedenfor over ressurser spesielt knyttet til «skadde veteraner»:

    • Forsvarets sanitet v/ Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) og Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP)
    • Moss DPS
    • Kompetansemiljøet for veteransaker NAV Elverum
    • Regionaleressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

    For kontaktinformasjon til ressursene, se "Mer informasjon og kunnskap om veteraner".

     

Kontakte veteraner i egen kommune

07b920f7b284aed04ec0167d75e317f8

Hvordan får jeg kontakt med veteraner i min egen kommune? 

Flere aktører tar kontakt med Forsvaret med ønske om å få kontaktinformasjon til veteraner som er bosatt i kommunen. Forsvaret har dessverre ikke mulighet til å gi ut denne informasjonen, på grunn av personvern.

Vi har følgende forslag til hvordan nå ut til lokale veteraner: 

  1. Veteranorganisasjonene har ofte en viss oversikt over veteranene i kommunen, og har som regel et bredt nettverk. 

  2. Mange veteraner bruker sosiale medier daglig, og mange er aktive i veterangrupper på blant annet Facebook.

  3. Ikke alle veteraner er på sosiale medier, så mer analoge medier kan være et alternativ for de litt eldre veteranene.

  4. Kommunen kan be veteraner om å frivillig registrere seg, slik at kommunen opparbeider seg en oversikt som kan benyttes ved behov.

Hvordan påvirker internasjonal tjeneste veteranfamiliene?

Overgangen fra møtet med krig og sult i internasjonal tjeneste og en trygg hverdag når man kommer hjem, kan være stor