Første storøvelse for F-35

På kryss av nasjonene har det vært stort fokus på samvirke med andre luft-, maritime- og bakkestyrker. Treningen har foregått med realistiske scenarioer i forsvaret av Norge. I både planleggingsfasen, gjennomføringen og evalueringen av treningen i etterkant, har det vært gjennomført vellykket samtrening.

F-35 har vist unik evne med sine sensorer og kapasiteter

– Vi ser at F-35 er en viktig brikke i spillet. Kampflyet legger til rette for å minske risikoen for eldre kampfly med sine sensorer og unike kapasiteter. F-35 har en evne til å oppdage og uskadeliggjøre trusler på bakken, som eksempelvis fiendtlig luftvern, forteller Haugen, som selv er F-35 flyver.

– Øvelsen handler om å lokalisere akilleshælen

– På hver øvelse er det nye kapasiteter som vi skal øve og samtrene med. Da handler det om å se hva de andre systemene kan og hvilke begrensninger som finnes. Da er det vår oppgave å finne ut hvor vi kan støtte hverandre og spille hverandre gode, forteller F-35 flyveren.

Kampflyene som tar Forsvaret inn i en ny tid

Med sine unike kapasiteter evner F-35 å løse oppdrag på et bredere spekter enn hva vi tidligere har gjort med andre jagerfly. Multirolleflyene, som tilsier at de kan fylle flere ulike roller på et og samme oppdrag, har et system som gjør de overlegne i luftkamp og tar Forsvaret inn i en ny tid. I korte trekk er det fire karakteristikker som skiller F-35 fra eldre kampfly.

Ved hjelp av nasjonale radarer blir all flyaktivitet over Norge og i nærheten av norsk territorium, identifisert og lokalisert. Et eventuelt uidentifisert fartøy vil bli varslet videre om.

På bakgrunn av denne informasjonen tas det en avgjørelse om man skal bruke kampfly på beredskap for å identifisere flyene. Disse avgjørelsene tas i tett samarbeid med NAOC (Norwegian Air Operations Centre) på Reitan og NATO-hovedkvarteret i Uedem, Tyskland.

– En hektisk øvelse

– Øvelsen har vært hektisk, men lærerik. Vi har hatt meget god trening samtidig som det er aktivitet på en større skala på tvers av flere avdelinger. Det vi har gjort under Cold Response har vært realistisk trening opp mot en eventuell krisesituasjon. Med en slik øvelse får vi banket av litt rust på ferdighetene våre, forteller Tor som ønsker å holde etternavnet skjult.

– Under en så stor øvelse er det mye luftrom som skal koordineres slik at norske og allierte styrker skal kunne bruke luftrommet de behøver. Derfor har vi også et tett samarbeid med Avinor. I tillegg til hovedoppdraget vårt, har vi blitt en slags koordineringssentral og et naturlig sted å oppsøke informasjon for de allierte.

Samvirke med allierte og partnernasjoner under komplekse luftoperasjoner

Under øvelsen har det vært gjennomført komplekse luftoperasjoner, kalt Composite Air Operations (COMAO). Her har ulike plattformer bidratt i ulike formål. Under en operasjon kan man i praksis gjennomføre tanking i lufta, jagerfly som skyter på mål, bombing på bakken, luft-til-luft krig og ikke minst bruk av jamming-teknologi. Dette er oppgaver som støttes av operasjonsrommet i CRC Sørreisa.

Under øvelsen har CRC Sørreisa støttet svenske Saab JAS Gripen og amerikanske B52 under avanserte treningsscenarioer sammen med norske F-35.

–  Det har vært et tett samarbeid med våre allierte og partnernasjoner. Ulike nasjoner har ulike tolkninger på hvordan en luftoperasjon kan utføres på, og da får man også en større forståelse for ulike måter å operere på. Vi lærer av hverandre, forteller Tor.