Han leder en liten besetning som utretter mye

Når KNM «Hinnøy» er ute og seiler, er Kristian avhengig av kolleger og andre sjefer som kan komme om bord og heise sin kommando. Det å dele på ansvaret synes kapteinløytnanten går fint.

– Det er litt spesielt at jeg bare har administrativ kommando, men jeg er fortsatt skipssjef, og det er en rolle jeg forsøker å forvalte med ydmykhet og respekt. Det er et tungt ansvar å ha en besetning på 40 mennesker om bord.

Kameratskapet er viktigst

Som minerydder er KNM «Hinnøy»s hovedoppgave å holde havbunnen fri for miner, både i fred og krigstid. I krig må minerydderne sørge for at allierte forsterkninger kan seile trygt inn til norske havner.

Besetningen og kulturen om bord på minerydderne var grunnen til at kapteinløytnanten søkte til miljøet. Man er en liten besetning, blir godt kjent og bor litt oppå hverandre når man er på sjøen.

Del av en liten elite

Kameratskapet tar Kristian med seg samme hvilket fartøy han seiler med. Han er til og med del av en liten elite som har mottatt medalje fra Russland «For utvist kameratskap i redningens navn».

I oktober 2017 styrter et helikopter på Svalbard. Kristian blir bedt om å bidra i leteaksjonen, og på under ett døgn har han reist fra Bergen til Longyearbyen og er klar for å søke etter de åtte omkomne.

For å søke etter både mennesker og miner bruker minerydderne HUGIN-systemet. Dette er en autonom undervannsfarkost, en sonar de slipper ned i vannet som danner et bilde av havbunnen. Litt som et ekkolodd man bruker når man fisker, bare enda mer avansert.

Kristian kan fortelle den hvor den skal starte søket, området den skal dekke og hvor den skal komme tilbake til fartøyet når den har søkt. Data kommer inn til besetningen og de kan velge om de vil undersøke noen områder nærmere.

Kjenner arbeidet på kroppen

Også høsten 2020 deltar kapteinløytnanten i en leteaksjon, denne gangen med eget fartøy og egen besetning. Det at KNM «Hinnøy» satte av tid til å seile til Aurland for å søke, gjorde at lokallederen i Røde Kors begynte å gråte da han så det gråmalte fartøyet seile inn gjennom fjorden.

– I en redningsaksjon kommer vi litt utenfra, og for mange er det vanskelig å sette seg inn i det. Alle som har mistet noen og kjent på håpløsheten med å lete etter noen, og tapet etter en nær og kjær, kjenner det på kroppen.

På Svalbard fant de en av de åtte omkomne, og i Aurland reiste de tomhendte tilbake. Det eneste Kristian er sikker på, er at den antatt omkomne, Christoffer, ikke ligger i området de har søkt.

– Det er litt tosidig å søke etter antatt omkomne. Brutalt ærlig så håper vi at vi ikke finner noe, fordi de færreste ønsker å se døden slik den så brutalt kan oppleves. Samtidig håper vi også at vi finner noe, for hadde vi vært på den andre siden hadde det betydd så utrolig mye å få bekreftet hvor den savnede ligger.

To ulike brytere

I to døgn søkte KNM «Hinnøy», de dypeste søkene gikk på rundt 420 meter under overflaten. Sakte, men sikkert, bygget HUGIN et bilde av havbunnen for Kristian, besetningen og lokalsamfunnet.

Det å kunne bidra i det sivile samfunnet beskriver skipssjefen som fantastisk og viktig. Selv om besetningen hans er liten, utgjør de en stor forskjell for de pårørende. Takknemligheten de opplever fra andre setter Kristian utrolig stor pris på.

Metoden er lik, men Kristian beskriver at det er to ulike brytere som skrur seg på. En bryter for skarpe miner, og en bryter for antatt omkomne. De er to ulike mentale forberedelser for hva besetningen kan forvente i fredstid, en der de søker etter objekter og en annen der de søker etter mennesker.

Uansett hvilken bryter Kristian har skrudd på, er det han og minerydderstyrken som sørger for at havet vårt er trygt for alle.