Sanitetssoldat Marte dimmer: – Det har vært et skikkelig bra år
Husker du Marte Marie Engebretsgård? Fersk rekrutt på Madla i januar. Jeger og hestejente, men usikker på om hun var sterk nok for Forsvaret. Nå dimmer hun. Forsvaret har åpnet øynene hennes for nye yrkesvalg. Og gitt henne ny kunnskap om seg selv.
– Jeg forventet å bli kjent med mange folk. Men jeg forventet ikke at jeg skulle få så mange gode venner og møte så mange fine folk. Det har vært et skikkelig bra år og jeg ville aldri ha vært det foruten. Det har blitt kjempebra selv om det har vært tider der jeg har hatt det tungt og vært skikkelig sliten.
Dette sier Marte Marie Engebretsgård, sanitetssoldat i Luftforsvaret på Evenes. Og akkurat ferdig med førstegangstjenesten.
Ville egentlig bli hundefører
Hun ønsket egentlig å bli hundefører i førstegangstjenesten. Hun har vokst opp på gård med tre hester, to hunder, katt og 150 melkekyr.
– Hundene er det jeg savnet mest når jeg har vært borte. Mer enn mamma og pappa. Jeg gleder meg veldig til å se dem når jeg kommer hjem.
Marte ville helst gjennomføre førstegangstjenesten som hundefører. Da da tjenestesteder ble delt ut måtte den drømmen skrinlegges. Skuffelsen etter tildelingen av tjenestested ble raskt glemt. Og tjenesten som ble annerledes enn hun hadde sett for seg ble samtidig annerledes på en god måte:
– Jeg har lært skikkelig mye. Både faglig sett men også hvordan jeg forholder meg til andre personer og til forandringer som skjer, sier Marte, når hun oppsummerer tiden i førstegangstjeneste.
– Vi har lært helt sjukt mye
For rett etter rekruttperioden på Harald Haarfagre i Stavanger, bar det først til Værnes på sanitetskursing, så videre til tjenestestedet Evenes, og til en ny hverdag som sanitetssoldat.
Der ble Marte og medsoldatene raskt drillet i å sette sprøyter, forbinde sår og legge på bandasjer.
Det er forskjellig fra leir til leir hva sanitetssoldater gjør. Marte var en del av det som kalles et “evak lag” - en forkortelse for evakueringslag.
Altså et lag som rykker ut og behandler skadde før de kjører dem videre til sykehus.
– Vi har lært helt sjukt mye egentlig, sier hun og ramser opp:
Hjerte- og lungeredning, ta blodprøver, sette venflon, og hvordan se etter store skader og blødninger.
Har lært å stole på egne avgjørelser
På jenterommet hjemme på gården dagen før innrykk i fjor, sa Marte at hun håpet på å få utfordre seg selv, og vokse som person.
– Fikk du utfordret deg selv?
– Ja, det vil jeg si. Vi har hatt mange sanitets-caser og i starten synes jeg det var litt skummelt for jeg visste ikke hva jeg gjorde, og var så redd for å gjøre feil. Jeg syntes det var utfordrende å bare skulle gå på, ta ordet og si “sånn blir det”. Nå merker jeg at jeg er blitt tryggere på meg selv når gjelder å ta ordet høyt og ta ledelse og bare gjøre ting.
Marte sammen med evakueringslaget sitt. Samholdet er noe av det Marte fremhever som det beste med året i førstegangstjenesten. Foto: Tiril Haslestad, Forsvaret 
Det har blitt litt kjøring i ambulansen i løpet av det siste året. Foto: Tiril Haslestad, Forsvaret 
De er godt kjent både bak i ambulansen og foran rattet. Marte håper hun klarer å holde kontakten med folk hun har blitt kjent med i Forsvaret selv om de nå dimmer og spres for alle vinder. Foto: Tiril Haslestad, Forsvaret
Jeg syntes det var utfordrende å bare skulle gå på, ta ordet og si “sånn blir det”. Nå merker jeg at jeg er blitt tryggere på meg selv når gjelder å ta ordet høyt og ta ledelse og bare gjøre ting.
Sanitetssoldat Marte Marie Engebretsgård om hvordan tiden i Forsvaret har lært henne å stole mer på egne vurderinger.
Marte forteller at hun egentlig er litt introvert men i Forsvaret har lært å snakke høyt og si det hun mener og ikke minst tro på at det er riktig:
– Det å ta ledelse og stole på egne avgjørelser er noe du gjøre som sanitetssoldat. En av oppgavene er å lære opp andre.
Fra inngrodde tånegler til henting med luftambulanse
På Evenes holdt sanitetssoldatene sanitetskurs for andre soldater. Blant annet sendte Luftforsvaret flere fra Evenes til FN - oppdraget MINUSMA i Mali. Da kjørte Marte og laget hennes en ukes kurs i bandasjeteknikker. Da kjente de på et ekstra alvor og ansvar:
– Da er det veldig viktig at vi lærer bort ting på riktig måte for hvis det skjer en reel situasjon så bruker de det de har lært av oss på skadde personer.
Ble kastet ut i reelle situasjoner
De fikk også øve på helt reelle situasjoner da de hospiterte på sykestua i Bardufoss noen uker. Da tok de imot pasienter og registrerte dem og deres eventuelle skader eller symptomer, refererte med sykepleier om innleggelse eller friskmelding. Ved innleggelser var det Marte og laget hennes som tok ulike målinger av blant annet puls og oksygenopptak.
På de ukene i Bardufoss var Marte med på alt fra pasienter som måtte hentes i luftambulanse til inngrodde tånegler.
Feltuken ville hun ikke ha unnvært
– Er d noe som har overrasket deg i tjenesten?
– Vi møter veldig mange forskjellige personer i tjenesten og jeg har blitt overrasket over hvor trist jeg blir når jeg må skilles fra folk jeg er blitt kjent med. Jeg trodde ikke at det skulle påvirke meg så mye.
Kaldt og lite søvn - veldig glad for å ha vært med
Av minner å trekke fram fra tjenesten er valget lett for henne. Feltuken i rekrutten gjorde inntrykk.
– Det var veldig gøy å få oppleve. Selv om det var litt kjipt akkurat der og da - kaldt og lite søvn - så er jeg så sjukt glad for å ha vært med. Den siste natten sov vi nesten ingenting men var oppe og gravde stillinger. Vi gjorde noe som var veldig tøft sammen med dem vi er veldig glade i. Da vi kom tilbake på leir bestemte vi på rommet oss for å gå ut og spise. Den dagen kommer jeg til å huske resten av livet.
Setter mer pris på småting nå
På spørsmålet om hun har lært noe kommer svaret kjapt:
– Jeg setter mye mer pris på småting - sove i egen seng, velge når du stå opp og kle på seg det du vil.
Alle de småtingene skal Marte snart gjøre igjen. Hun dimmer rett før jul. Men hun gruer seg til å reise:
– Det blir skikkelig trist. Jeg kommer til å savne samholdet og alle de fine folka.
Trist blir det også å ta av uniformen for siste gang. Samt bereten. Den fikk hun natt til 8. mai, etter beretløpet, på oppstilling, mens tårene trillet.
– Da sa befalet noen ord om frigjøringsdagen og innledet med ordene “Kjære sanitetssoldater”. Da skjønte vi at vi hadde klart det. Vi fikk beret og patch og da var jeg så stolt.
Ikke fremmed for å vende tilbake til Forsvaret
Martes planer videre begynner også å ta form. Politi eller paramedic er to studier hun snuser på til høsten.
– Jeg synes ambulansetjeneste eller jobb på akuttmottak høres veldig spennende ut.
Hun vil ta en sivil utdanning først, men er ikke fremmed for å vende tilbake til Forsvaret etter det.
Men aller først nå er det julebord med jaktlaget hjemme som står for tur. Og høytidsdager med familien, og hundene Bella og Doris.
