Rekrutt Martes møte med Madla

– Det tyngste med rekrutten er å stå opp tidlig. Vi har stått opp klokken fem hver morgen. Men det er egentlig bare på morgenen jeg tenker at det er litt tungt og at jeg er trøtt. Så går det over. Ja, også er det jo stress å gå rundt å ha dårlig tid hele tiden. Sånn som vi har det nå. Men etterpå kan vi le av det.

De er midt i den travleste innkjøringen på rekruttskolen. Der alt er nytt, ingen rutiner sitter fullt ut, og alle planer flyttes på. På kort varsel. Hver dag.

Passer på hverandre

På Appellplassen tynnes det i rekkene. De fleste må inn og hente notisbok og vannflasker før undervisningen starter. Gjengen på Martes rom er de eneste igjen på plassen, og første til å stille opp før neste økt:

– Vi er ofte det. Vi er opptatt av å komme i tide, og passer på hverandre sånn at vi gjør det, sier en av jentene.

Det blir bekreftet av instruktørene i troppen:

– De har satt laget allerede, sier en av dem. 

– De har fått kjemien tidlig og har også noen som tar litt kontroll og tar ledelse i laget. Og de bygger god kultur sammen.

Småkleint i starten

Marte bor på rom med ni andre. De er fire jenter og seks gutter. For tre uker siden kjente de ikke hverandre i det hele tatt. Nå føles det som om de har vært venner bestandig:

– Vi ble raskt gode venner, sier Marte, og blir supplert av en av guttene:

– Det var litt småkleint i starten bare. Ingen kjente hverandre da. Så det er litt skummelt å starte samtalen. men det gikk ganske fort over. 

– Og nå føles det jo som vi har vært venner hele livet. Alt vi gjør blir jo på en måte gøy selv om det er tungt, fordi vi gjør det sammen, bekrefter Marte.

Blandede rom: Kjønn viskes ut

På Madla har de hatt blandede rom i flere år. En forskningsrapport som ble publisert i 2014 slo også fast at blandede rom hadde god effekt på miljøet blant rekruttene. Både kjønn og sosiale grenser viskes litt ut når jenter og gutter deler rom. Det virker også avseksualiserende. 

For rekruttene på rom 123 er blanda rom ikke et tema:

– Det går helt supert å bo sammen. Særlig når vi har så fine gutter som dette da, smiler jentene. 

Rekruttskolen på Madla varer i sju uker. I troppen til Marte er de 88 rekrutter. Det har allerede falt fra seks stykker fra de startet i rekrutten rett før midten av januar

Det er høyere frafall i rekrutten nå enn før, kan troppsjefen fortelle. Det handler om at koronapandemien har ført til at flere sesjoner er gjennomført som videokonsultasjoner. Da oppdager de først ting i rekrutten, som de før fikk plukket opp på sesjon ved fysisk oppmøte.

Må si ting mange ganger før det fester seg

De 88 som er igjen utgjør én av flere tropper på Madla, med til sammen 900 rekrutter. De skal alle sammen videre til ulike tjenestesteder i Luftforsvaret og Sjøforsvaret etterpå.

Frem til nå har rekruttene hatt fokus på grunnleggende renhold og ryddighet, både på rom og eiendeler. De har fått utdelt utstyr fra depot, og har hatt undervisning i Forsvarets kjerneverdier og SLO - sluttet orden. En måte å stille opp og forflytte mannskap på.

De har også hatt våpenbehandling og våpenkultur. Pluss litt fyfo, det vil si trening og fysiske tester.

Troppsjef Kristiansen vet de fyller på med masse informasjon nå de første ukene:

– I starten går alt det mentale overskuddet hos rekruttene til å huske rutinene. Vi merker det for vi må si ting veldig mange ganger før det fester seg. Etter hvert når rutiner blir nettopp rutiner bruker de det mentale overskuddet mer til fag.

Lange dager tar på

– En av de første dagene sovnet Marte halv sju om kvelden, sier Kaja. 

De deler køyeseng og passer på hverandre gjennom dagene på rekruttskolen. Kaja og Marte er makkere. Det føles litt trygt:

– En makker er en du alltid kan støtte deg på som kan hjelpe deg og som skal hjelpe deg tilbake, forklarer Marte.

– Du skal alltid spille makkeren din bedre. Hvis for eksempel uniformen til makkeren din ikke ser bra ut så er det like mye min skyld som makkeren. Jeg har ansvar for makkeren min. Trenger du hjelp har du alltid en å spørre. Du får alltid et ja når du spør makkeren din.

Usikker på hva en makker er? Les mer om makkerordningen i Forsvaret

Mindre skummelt enn fryktet

Selv om det allerede har stått mye på timeplanen synes Marte det har gått mye bedre enn forventet:

– Jeg trodde det skulle være skumlere enn det var. Det jeg ikke hadde forventet var all ventingen i starten. Og at vi har hatt veldig dårlig tid på alt vi skal gjøre, enten det er å skifte eller spise. 

Alt i Forsvaret har en grunn

De er også i ferd med å forstå en veldig viktig ting - alt de lærer i Forsvaret har en grunn. Skaporden og tellekanter for eksempel. Det handler ikke om at befalet skal få anledning til å kjefte på ferske rekrutter. Det handler om sikkerhet. Oversikt. Standardisering. 

– Du skal alltid vite hvor du har ting og da vet du også hvor makkeren har ting hvis du trenger å få tak i noe når det er mørkt og ting må skje raskt, sier Marte.

Skopuss er også viktig av en god grunn, annet enn blanke skotupper. Feltstøvelen er laget av skinn og må mettes med skokrem for å holde fuktighet ute. Med skopuss holder dessuten skinnet seg mykt og du unngår gnagsår.

– Alle kravene vi stiller i Forsvaret er jo Forsvarets måte å vise omsorg på, understreker troppsjef Kristiansen.

Renhold er en annen viktig bestanddel i grunnutdanningen til en rekrutt.

– Det har blitt ekstra viktig nå de siste årene med koronasmitte i samfunnet. Folk bor tett i tett og bruker samme toalett. Har du ikke hygiene på stell så sprer ting seg. Dette har vi hatt fokus på også før mars 2020, Det har alltid vært håndvask før bespisning i Forsvaret, for eksempel. Nå er det sånn også i resten av samfunnet.

Derfor vasker også rekruttene rommet hver dag. 

– De får gjerne ansvar for hvert sitt område av rommet. Det er lurt for du lærer deg etterhvert noen triks så det går fortere å vaske. For eksempel så vasker du ekstra godt der du vet befalet inspiserer.  Men det får de finne ut av selv, ikke si det til dem, sier troppsjefen med et smil

Spis opp maten din!

Etter undervisning i kaldværsskader er de er innom rommet og legger fra seg utstyr. De har noen få minutter før de skal stille opp og gå i samlet tropp til lunsj.

– Har alle låst skapet? Da går vi. 

Makkerne passer på hverandre. Glemmer én å låse skapet blir våpenet inndratt. I noen tilfeller for alle på rommet. Det handler om sikkerhet: Et skap med et våpen i, skal alltid være låst. 

Feltstøvler løper raskt over linoleumen i kaserne B. Hendene går automatisk til luene idet utgangsdøra går opp og vinden tar tak. De har bodd lenge nok på Vestlandet til å ha lært seg den refleksen. 

Det danner seg en lang velordnet rekke utenfor kasernen. Med enkelte hull: Det er tid for ny runde med lettere frenetisk skopuss for noen.

De som allerede har stilt opp roper på romkameratene, før toget av rekrutter setter i bevegelse, i lett springmarsj mot messa.

I messa er det rolig og fokusert stemning. De smiler og småsnakker litt. Men først og fremst spiser de. De har femten minutter på å spise opp. Det er skiver, pålegg og salat på menyen. Tiden og farten du spiser med, styrer hvor mye du tar. I Forsvaret spiser man opp maten sin.

– Jeg har rukket å spise opp alle ganger til nå, men jeg tar heller litt mindre på tallerken og forsyner meg flere ganger, sier Marte.

Alle venter på hverandre, de reiser seg når alle har spist opp og går raskt ut av kantinen og mot kasernen igjen.

– Har ikke kranglet ennå

– Hvordan er det å være rundt folk nesten hele døgnet?

– Det å bo så tett det har jeg aldri gjort før så det var jeg veldig spent på. Men det har gått overraskende bra. Vi har ikke kranglet ennå, smiler Marte.

– Vi er flinke til å holde god orden på rommet. og vi sier fra på en fin måte hvis noe irriterer litt. Vi har jo nesten ikke noe privatliv. Jeg har noen ganger gått en tur ut for å lufte hodet litt, hvis jeg trenger det, fortsetter hun og får støtte fra de andre:

– Da respekterer alle bare at den personen trenger tid for seg selv. Men hvis noen er lei seg så er vi der også. De skal ikke stå alene med det, sier en av de andre på rommet.

– Det vi trener på er å sikte på en fiende

Mye har vært uvant, og ukjent fra før. Men én ting Marte gledet seg til var å få utdelt våpen. Hun er en dreven skytter og har også en andreplass fra landsskytterstevnet i 2017 å vise til.

– Å få våpen var jo veldig stas. Men det var litt rart på en måte. For det er jo et våpen du skal bruke hvis det blir krig.

Marte er vant til konkurranseskyting. Der skyter de på blink. 

– Men det vi trener på i Forsvaret er å sikte på en fiende. Det er lurt å tenke litt over det før du skal inn i førstegangstjenesten. For hvis det blir sånn at du må ut i krig så har du et ansvar. Du må være med på det. Det er faktisk det du trener på. Den delen slo meg ikke før etter nesten to uker på rekrutten. At vi faktisk trener på å gå i krig og sikte på en fiende. 

Foreløpig har de bare tørrtrent med våpen. Uten ammunisjon. Alle rekruttene skal gjennom grunnleggende våpenregler og sikkerhetstest før de får lov til å skyte skarpt. Til uka skal rekruttene bevege seg utenfor leiren for første gang. De skal til Evje på skyteøvelse, Men før de får lov til å gå ut på skytebanen må de bestå sikkerhetstesten. De må vise at de behersker ØH 1 og ØH 2.

Marte klarte testen på første forsøk. Det er bare 15% som gjør det, i følge troppssjefen. Så mens de andre som ikke klarte det testes på ny, kan Marte gå i gang med å pakke sekken til Evje.

Hun får utdelt pakkeliste og øver på rommet. Også ved pakking er det regler å følge. Alt har sin rekkefølge og sin plass i sekken. 

Timene går fort fram til middag. Og etter middag har de fri. Både resten av ettermiddagen og i helgen. De er ferdige med de tre første ukene av rekrutten. Og har fire igjen.

Skal bli sanitetssoldat

Første uka i mars bærer det videre til nytt tjenestested. Marte skal bli sanitetssoldat og skal opp til Værnes.

– Hva slags forventninger har du til resten av tiden i førstegangstjenesten?

 Jeg tror det blir gøy. Jeg tror vi kommer til å lære mye. Og så kommer det nok også til ikke å være så gøy til tider. Bli litt hardt.

– Har synet ditt på førstegangstjenesten endret seg etter tre uker i rekrutten?

– Det er noe helt annet å tenke seg til noe enn å gjøre det. På mange måter er det mye bedre enn jeg så for meg. Jeg har det jo kjempegøy hele tiden. Jeg gledet meg jo i forkant, men jeg har et enda mer positivt syn på førstegangstjenesten nå på en måte.

– Blir det trist å slutte i rekrutten?

– Ja. Jeg har tenkt en del på det. Vil ikke bare at vi skal kutte kontakten. Det har vi pratet om innad på rommet - vi er enige om at vi må møtes igjen og finne på noe.