Necesse: Sjømilitær utvikling i Russland og Kina. Grunnlag for bekymring?

Sjefen for Etterretningstjenesten la i februar fram sin åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020. Han gir her sin vurdering av utvalgte geografiske områder og tematikk som har interesse for norske beslutningstakere og opinionen. Han er spesielt bekymret for trusselen fra Kina og Russland. E-tjenesten peker på at trusselbildet mot Norge har blitt mer sammensatt, både militært og sivilt.

Enkelte har hevdet at E-sjefen er for opptatt av å svartmale utviklingen i Russland og Kina, men det er jobben hans å gi en militærfaglig vurdering av situasjonen. Hvordan vi opptrer og møter truslene med balansegang mellom avskrekking og beroligelse, samt vår rolle i NATO og forholdet til USA, er selvsagt også viktig når vi diskuterer norsk sikkerhetspolitikk.

Russlands forsvaret og Norge

Moderniseringen av det russiske forsvaret har skutt fart de siste årene. Vår nabo i øst gjennomfører en kraftig militær opprustning i nærområdene. I Norge, som i mange andre land, så vi etter Berlinmurens fall i 1989 ikke det samme behovet for forsvar av eget land- og sjøterritorium som tidligere. Mantraet ble «out of area»- operasjoner.

Først etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og operasjonene i Ukraina, ble det fart i argumentasjonen for å styrke forsvaret av Norge. Det vil ta tid! Vårt lille forsvar blir stadig utfordret, spesielt fra Russland, som til tross for budsjettutfordringer satser stort på militærmakten.

I august 2019 gjennomførte Nordflåten og Østersjøflåten den største maritime øvelsen i Norges nærområder siden den kalde krigen. Deler av Bastionsforsvaret ble etablert helt ned til Nordsjøen (Fokus 2020). Hva innebærer dette for Norge? Et økende nærvær av russiske marinestyrker, fly, samt demonstrasjoner av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen, som øker landets militære handlingsrom, viser at Russlands evne til strategisk avskrekking har økt.

Kinas vekst

Kina har de siste årene vært mindre tilbakeholdne med å vise militær styrke og landet vil i økende grad legge premissene for internasjonal samhandling. Nasjonalisme kombinert med et mer selvhevdende Kina som ønsker å utfordre USA både militært og økonomisk, gjør at utenriks- og sikkerhetspolitikken blir mindre forutsigbar. Kina har hatt en voldsom satsning på militærmakt de siste tiårene og landet viser stadig økende evne til å utnytte den både regionalt og globalt.

Forskning på sjømakt ved Sjøkrigsskolen

Forskningsprogrammet «Sjømakt 2040: Geopolitisk utvikling og det maritime domenet» er finansiert av Sjøforsvaret og er en integrert del av seksjonen for sjømakt og sjømilitær ledelse på FHS/Sjøkrigsskolen. Her analyseres trender og utviklinger innen det maritime domenet som kan ha betydning for norsk forsvarsutvikling.

Programmet ble startet i 2017 for å undersøke faktorer som påvirker Norges behov for sjømakt i fremtiden, blant annet endringer og kontinuitet i geostrategi, maktbalansen på havet, teknologi, marinestrukturer og endringer i ulike mariners oppgaver og oppdrag.

I dette nummeret av Necesse, «Sjømilitær utvikling i Russland og Kina. Grunnlag for bekymring?» gis det noen svar på dette.

Seksjon for sjømakt og sjømilitær ledelse har ansvar for denne utgaven av Necesse. Det er gledelig at fem av artiklene er fagfellevurderte