Helsekrav

Har du diagnosen ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse), kan du kalles inn til sesjon for en individuell vurdering og samtale med lege – gitt at du ellers er kvalifisert. Hvis du kan dokumentere at du ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen, kan du kalles inn til militærtjeneste.

Er du motivert for tjeneste i Forsvaret er det derfor lurt å få en vurdering av en spesialist og sende inn spesialisterklæringen før sesjon. Fordelen med å skaffe attesten i forkant av sesjon, er muligheten din til å diskutere med sesjonsoffiseren og å påvirke tjenestested.

Hvis du får spesialistvurdering i etterkant av sesjon, og denne konkluderer med at du ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen, kan du ettersende erklæringen. Saken din behandles på nytt og du kan kalles inn til tjeneste dersom du for øvrig når opp i konkurransen.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har hatt en alvorlig allergisk reaksjon med pusteproblem, blodtrykksfall eller utbredt påvirkning av hud og slimhinner. Reaksjonen vil ofte være en reaksjon på veps/bier/matvarer (nøtter/reker/skalldyr) eller medikament (ofte penicillin).

Mindre alvorlig allergi kan vurderes individuelt (se under «Dette kan vurderes mindre strengt»).

Dersom du ønsker deg inn i Forsvaret på tross av at du tidligere har hatt en alvorlig allergisk reaksjon, og du mener dette ikke lenger er et problem, kan du for egen regning oppsøke en spesialist med kompetanse innen allergi (lungelege, allergolog, øre-nese-halslege). For å kunne vurdere innkalling til militærtjeneste behøves en grundig vurdering av risiko for ny alvorlig allergisk reaksjon. Dersom økt risiko kan utelukkes ved testing og undersøkelse, kan du kalles inn til militærtjeneste. Dersom risiko for ny alvorlig allergisk reaksjon ikke kan utelukkes, blir du ikke innkalt. Dette skyldes at alvorlige allergiske reaksjoner i situasjoner langt fra sykehus og uten medisiner (ute i felt) kan være livstruende.

Du kalles ikke inn til militærtjeneste dersom du har eller har hatt schizofreni, paranoid psykose, manisk episode eller annen alvorlig psykisk lidelse. Disse tilstandene har ofte et kronisk forløp og krever behandling kontinuerlig eller i perioder.

Hvis du har BMI over 35 blir du ikke innkalt til militærtjeneste. Grensen på 35 er absolutt.

Du bør heller ikke ha BMI som er særlig lavere enn 18. Denne grensen er imidlertid ikke helt absolutt. I slike tilfeller må Forsvarets leger gjøre en totalvurdering, hvor blant annet lengde og resultat på fysiske tester spiller inn. Grunnen til at du ikke bør være for tynn, er at du er mindre robust til å gå langt med tung oppakning og til å klare perioder uten eller med lite mat.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har en sykdom der du er avhengig av medisiner daglig. I løpet av tjenesten kan det oppstå situasjoner der du ikke alltid har tilgang på medisinen.

Unntak:
Etter vurdering kan det i enkelttilfeller likevel være mulig med militærtjeneste, hvis det ikke er farlig å være noen dager uten medisin (f.eks. i noen tilfeller ved høyt kolesterol eller for lavt stoffskifte).

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har diabetes og er avhengig av insulin. Dersom du skulle få for lavt eller for høyt blodsukker langt fra sykehus og uten tilgang til riktig behandling (ute i felt) kan dette føre til livstruende situasjoner.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste hvis du har epilepsi. Tap av bevissthet, selv om det er kortvarig, kan skape farlige situasjoner i forbindelse med håndtering av våpen, kjøretøy eller på fartøy.

Unntak:
Du kan vurderes dersom du hadde barneepilepsi. Du må ha vært uten anfall og ikke brukt medisiner de siste 5 årene. Send inn legeerklæring som bekrefter dette. Legeerklæringen må også bekrefte at det var normale funn ved siste EEG. Dersom MR/CT av hodet ble tatt i forbindelse med utredning av epilepsien, må kopi av svaret vedlegges. Dette for å utelukke at det finnes en forandring i hjernen som kan utløse nye anfall.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har hepatitt B, hepatitt C eller hiv-infeksjon.

For å kalles inn til militærtjeneste, kreves en helse som tilfredsstiller medisinske krav til utenlandstjeneste i Forsvaret. Dette betyr at sykdommer hvor du er avhengig av daglig medisinering for å holde deg frisk, som for eksempel hiv-infeksjon, ikke er forenelig med militærtjeneste. I tillegg må soldater i utenlandstjeneste i en krisesituasjon kunne gi blod til medsoldater uten risiko for overføring av smittsom sykdom.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har eller har hatt leddgikt eller Bekhterevs sykdom. Dette er kroniske sykdommer i ledd, hvor symptomene ofte svinger, og hvor de fleste i perioder trenger medikamentell behandling og/eller fysioterapi. Forsvaret ønsker ikke å forverre sykdommen gjennom å utsette deg for stress og store belastninger på ledd (for eksempel vil lange marsjer med tung oppakning belaste knær og hofter, mens det å sove i telt på dårlig underlag kan påvirke ledd i ryggen).

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har hatt ledd som har gått ut av stilling eller ut av leddskålen. Dette gjelder som regel kneledd eller skulderledd. Dette skyldes risiko for at det skal skje igjen og aktiviteter i Forsvaret kan utløse dette.

Dersom du har eller har hatt ME blir du ikke innkalt til militærtjeneste. Dette skyldes risiko for tilbakefall dersom du presses hardt fysisk (for eksempel må du følge med troppen uavhengig av om du er sliten og du har ikke mulighet til å hvile når du føler behov for det).

Unntak:
Postviralt tretthetssyndrom med økt behov for hvile etter en virusinfeksjon, ofte mononukleose («kyssesyken»), vurderes ikke like strengt. Dersom du har fått fritak fra militærtjeneste på grunn av postviralt tretthetssyndrom, og mener du er frisk nok til militærtjeneste, må du sende inn en fyldig attest fra legen som fulgte deg opp. Her må det opplyses om diagnose, varighet og alvorlighetsgrad av symptomer, skolefravær, behandling og eventuell utredning som er gjort. Attesten må også inneholde en fyldig vurdering av din funksjon i dag. Er det noe du fortsatt ikke klarer? Hva skjer hvis du får mange netter med lite søvn? Klarer du tung og langvarig fysisk påkjenning, som mange timers gange med tung oppakning? Får du plager i etterkant?

Dersom du har fått påvist prolaps i nakke eller rygg blir du ikke innkalt til militærtjeneste. Militærtjeneste er fysisk utfordrende med tunge løft, nærkamp, lange marsjer med tung oppakning etc. Forsvaret ønsker ikke å ta sjansen på å forverre din helsetilstand gjennom å utsette deg for dette.

Dersom du har gjennomgått en slankeoperasjon blir du ikke innkalt til militærtjeneste. Etter operasjonen er du avhengig av små, hyppige måltider samt vitamintilskudd. Dette er ikke alltid mulig under militærtjeneste.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har fått påvist slitasjeforandringer/begynnende slitasjeforandringer i vektbærende ledd som knær eller hofter. Du kalles heller ikke inn dersom du har slitasjeforandringer i mindre, ikke vektbærende ledd som fingre, dersom dette gir plager.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har en spiseforstyrrelse. Ute i felt må du spise når det passer for troppen og du må spise det du får. Å spise ordentlig er nødvendig for å få nok energi til å gjennomføre de oppgavene du er satt til. Dersom du har et anstrengt forhold til mat, til måltider eller til det å spise sammen med andre, vil dette bli et problem.

Dersom du tidligere er behandlet for en spiseforstyrrelse, men nå er erklært frisk og det har gått flere år siden du avsluttet behandlingen, kan du vurderes for førstegangstjeneste. Du må da sende inn en utdypende attest fra BUP/fastlege/psykolog som har fulgt opp behandlingen. Attesten må inneholde diagnose, eventuelt utløsende faktorer for spiseforstyrrelsen, behandling samt dagens funksjon og forhold til mat/måltider.

Dersom det er godt dokumentert at du nå har vært frisk i flere år, og ikke lenger har noen økt sårbarhet for matinntak/måltidssituasjonen, kan du eventuelt kalles inn.

Allergi mot pollen og dyrehår er en vanlig og ufarlig tilstand. De fleste holder symptomene i sjakk ved bruk av antihistamin-tabletter/nesespray/øyedråper og det vil aldri være farlig å være ute i felt uten tilgang på medisiner. Derfor er vanlig pollen- eller dyrehårsallergi en svært sjelden årsak til at du ikke kalles inn til militærtjeneste.

Visse typer allergiske reaksjoner er imidlertid farligere. Dersom du har hatt alvorlig reaksjon på medikament (ofte penicillin), matvarer (ofte skalldyr eller nøtter) eller bi-/vepsestikk, blir du ikke kalt inn til militærtjeneste. Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) innebærer akutt elveblestutslett, blodtrykksfall og pusteproblemer. Da blir du som regel behandlet ved sykehus eller legevakt og noen utstyres med Epipen (adrenalin), i tilfelle du får samme type reaksjon igjen senere.

Dersom du ønsker deg inn i Forsvaret på tross av at du tidligere har hatt en alvorlig allergisk reaksjon, og du mener dette ikke lenger er et problem, kan du for egen regning oppsøke en spesialist med kompetanse innen allergi (lungelege, allergolog, øre-nese-halslege). For å kunne vurdere innkalling til militærtjeneste behøves en grundig vurdering av risiko for ny alvorlig allergisk reaksjon. Dersom økt risiko kan utelukkes ved testing og undersøkelse, kan du kalles inn til militærtjeneste. Dersom risiko for ny alvorlig allergisk reaksjon ikke kan utelukkes, blir du ikke innkalt. Dette skyldes at alvorlige allergiske reaksjoner i situasjoner langt fra sykehus og uten medisiner (ute i felt) kan være livstruende.

Dersom du har en angstlidelse blir du ikke kalt inn til militærtjeneste.

En vanlig form for angst er knyttet til det å befinne seg på steder der mange mennesker er samlet (sosial fobi). Enkelte har ingen angstdiagnose, men rapporterer om angstfølelse og problemer med å sove andre steder enn hjemme, spise sammen med andre mennesker etc. For noen dukker dette opp i forbindelse med at de innkalles til førstegangstjeneste, kanskje fordi dette er første gang de står på terskelen til å flytte hjemmefra for å begi seg ut i noe nytt og ukjent. For flesteparten er dette en normal og forbigående reaksjon, men for enkelte fører det til søvnløshet, grubling og eventuelt til opplevelse av depresjon eller angst. Dersom det siste er tilfelle, anbefales kontakt med fastlegen. Dere vil da i fellesskap i løpet av noen samtaler kunne finne ut av om plagene er så omfattende at du skal søke fritak på grunn av angst/nedstemthet. Fastlegen må sende en grundig og velbegrunnet legeattest, som tilsier at du vil få problemer med å gjennomføre militærtjeneste.

Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har astma som du bruker medisin for fast hele eller deler av året og du er avhengig av medisinen for å fungere i feltaktivitet. I forbindelse med feltaktivitet kan du risikere å befinne deg langt fra folk uten medisiner. Et astmaanfall i denne situasjonen kan være farlig for deg, og det vil i tillegg forsinke troppen din.

Hvis du har lite plager og kan fungere i felt uten medisiner, kan du kalles inn. Å fungere i felt vil si at du klarer deg fint uten astmamedisiner, og at du ikke får økende astmaplager ved anstrengelse eller kulde.

I noen tilfeller vil Forsvaret be om en spesialisterklæring fra lungelege for å vurdere graden av astma.

Dersom du har hatt barneepilepsi kan du vurderes for militærtjeneste dersom du har vært uten anfall og uten bruk av medisiner de siste 5 årene.

Du må sende inn en legeerklæring som bekrefter dette. Legeerklæringen må også bekrefte at det var normale funn ved siste EEG. Dersom MR/CT av hodet ble tatt i forbindelse med utredning av epilepsien, må du legge ved kopi av svaret. Dette for å utelukke at det finnes en forandring i hjernen som kan utløse nye anfall.

Beinhinnebetennelse, eller legghinnebetennelse, er den hyppigste belastningslidelsen hos idrettsutøvere. Smerten skyldes betennelse i muskel- og senefeste som følge av stor og ofte ensidig belastning. De fleste blir bra ved hvile og omlegging av trening, men tilstanden har en tendens til å komme tilbake.

Dersom du får plager i tiden etter sesjon, må du opplyse om dette. Dette er fordi rekruttperioden innebærer mye gange, bruk av nytt og uvant fottøy, tung sekk etc. Dette er påkjenninger som forverrer beinhinnebetennelsen og som kan medføre at du ikke kalles inn til militærtjeneste.

Dersom du tidligere har hatt beinhinnebetennelse, men nå trener som vanlig uten plager, kan det være mulig å gjennomføre militærtjeneste. Beinhinnebetennelse arter seg ikke likt hos alle, og alle må derfor vurderes individuelt.

Dersom du skal sende inn legeattest, eller eventuelt ta med attest på sesjon, trenger vi følgende opplysninger: diagnose, symptomer, behandling som er forsøkt (for eksempel medisin, fysioterapi eller kirurgisk behandling), hvordan plagene påvirker hverdagen din (hva du kan og eventuelt ikke kan gjøre), om plagene hindrer deg i å gjøre ting du ellers ville ha gjort, om du har vært sykemeldt etc. Det er viktig å vite hvor lenge beinhinnebetennelsen har vart, om du har hatt dette flere ganger samt hvor lenge du har vært symptomfri.

Du kan vurderes for militærtjeneste dersom du er medisinfri og kan dokumentere (funksjonsbeskrivelse) få plager/symptomer ved diett.

Merk! Du kan ikke kalles inn til militærtjeneste dersom du har:

• symptomer tross diett
• symptomer ved inntak av små mengder glutenholdig mat, eller
• glutenintoleranse (cøliaki) kombinert med laktoseintoleranse

Glutenintoleranse gjør også at tjeneste om bord på Sjøforsvarets fartøyer er utelukket. Årsaken er at kapasiteten i byssa/kjøkkenet gjør at glutenfri mat ikke kan garanteres.

Dersom du har en pågående depresjon blir du ikke kalt inn til militærtjeneste. Dersom du tidligere har hatt en depresjon, og dette er tilbakelagt, kan du kalles inn til militærtjeneste.

Det må gå en viss tid etter avsluttet behandling før du kan vurderes for militærtjeneste. Hvis det var fastlegen som stilte diagnosen, og all oppfølging og behandling har foregått der, trengs en legeattest fra fastlegen. Dersom du har fått oppfølging ved BUP eller psykiatrisk poliklinikk, må du sende inn dokumentasjon derfra.

Attesten må bekrefte at du ikke lenger har depresjon eller annen psykiatrisk sykdom og at du ikke har noen økt sårbarhet. Det må gis opplysninger om varighet, om type behandling og når denne ble avsluttet. Dersom depresjonen eller den depressive episoden er utløst av en bestemt hendelse (for eksempel foreldres skilsmisse eller annen hendelse i familien), er dette også viktig informasjon.

Eksem er en sykdom som varierer mye fra person til person. Dersom du har lite plager, vil eksem normalt ikke hindre deg i å gjennomføre militærtjeneste. Hvis du derimot har mye eksemplager, blir du ikke kalt inn til militærtjeneste. Dette skyldes at du ikke alltid har mulighet for å behandle huden slik du trenger for å unngå plager. Daglig smøring med fuktighetskremer/kortisonkremer vil i perioder være vanskelig å gjennomføre (i felt, på øvelser). Hvis du er avhengig av mye hudpleie, kan dette dessuten være vanskelig å få til på et flermannsrom.

Tre ting er viktige i vurderingen av eksem:

1. Utbredelsen av eksemet (på hvor stor del av kroppen har du eksem).
2. Hvor på kroppen har du eksem. For eksempel vil håndeksem bedømmes strengt. Dette skyldes at håndeksem ofte forverres i kaldt og/eller fuktig vær. I Forsvaret må du kunne bruke hendene uten vanter i all slags vær, for eksempel på skytebanen.
3. Hvor hissig eksemet er (mye kløe, søvnproblemer, tendens til infeksjon i eksemet med bakterier eller virus).

Stress, svette og kulde forverrer ofte eksemplager, men dette varierer fra person til person. I tillegg vil det å utsette huden for bestemte stoffer (for eksempel oljer) ofte forverre et håndeksem.

Dersom du mener eksemplagene dine er feilvurdert, kan du sende inn en legeattest. Attesten må inneholde diagnose, varighet av plager, hudstatus (utbredelse av eksem, hvor har du eksem, er det fuktig eller tørt, mye merker etter kløing/kloring etc.), tendens til sekundærinfeksjon med bakterier/virus, tidligere og nåværende behandling samt en vurdering av hvordan eksemet påvirker din funksjon (er det ting du unngår pga. eksemet?).

Hvis du har vært til vurdering hos hudlege, er det viktig at du sender med kopi av notat/epikrise/behandling herfra.

Forsvaret tester fargesyn på sesjon med bruk av plansjer. Det kreves ikke fullt fargesyn for førstegangstjeneste, men fargesvakhet er diskvalifiserende på enkelte typer tjenester.

Hørselen testes på sesjon. Den testes på nytt når du starter i militærtjenesten og når du er ferdig med militærtjenesten. Du risikerer å bli hjemsendt dersom hørselstesten din ved frammøte til militærtjeneste ikke tilfredsstiller kravene Forsvaret stiller.

Hvis du har ørevoks, er forkjølet eller stresset, kan hørselstesten vise at du har dårligere hørsel enn det du egentlig har. Hvis du ønsker en ny vurdering, kan du ta en ny hørselstest (audiometri). Hørselstest kan du ta på helsestasjon eller hos øre-nese-halslege. 

Hørselen skal beregnes ut fra følgende standardfrekvenser: 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz, 3000 Hz, 4000 Hz, 6000 Hz og 8000 Hz.

Så lenge kjønnskorrigerende behandling ikke er planlagt eller påbegynt, har det ingen betydning for Forsvaret.​

Du kan kalles inn til ​​militærtjeneste dersom du har fullført kjønnsskifte, all eventuell kirurgisk behandling er utført og medisinsk/hormonell behandling er igangsatt. Vurdering kan først skje etter minst 12 måneders observasjonstid etter igangsatt hormonell/medisinsk behandling. Du må ha spesialistattest fra spesialklinikk. Denne må inneholde uttalelser fra aktuelle spesialister innen endokrinologi/gynekologi/urologi/kirurgi samt alltid uttalelse fra spesialist i psykiatri/psykologi.

Laktoseintoleranse er i utgangspunktet greit, men du kan ikke kalles inn til militærtjeneste dersom du har laktoseintoleranse kombinert med cøliaki. Du må også tåle å få i deg små mengder laktose uten å få symptomer.

Laktoseintoleranse gjør at tjeneste om bord på Sjøforsvarets fartøyer er utelukket. Årsaken er at kapasiteten i byssa/kjøkkenet gjør at laktosefri mat ikke kan garanteres.

Dersom du har betydelige migreneplager, blir du ikke kalt inn til militærtjeneste. Betydelige migreneplager vil si fast bruk av forebyggende migrenemedisin eller minst et migreneanfall ukentlig.

Hvis du anfall sjeldnere enn dette, men anfallene er særlig voldsomme og/eller langvarige, blir du heller ikke kalt inn.

Hvis du har plager med knær eller rygg i utgangspunktet, er sjansen stor for at dette forverres under militærtjeneste med mye fysisk aktivitet som gange med tung sekk.

Generelt er man mer opptatt av funksjon enn diagnose, siden samme diagnose kan arte seg forskjellig hos forskjellige mennesker. Dersom du har plager som du lurer på om er forenelige med militærtjeneste, bør du oppsøke fastlegen for en grundig klinisk undersøkelse. Dersom fastlegen finner noe unormalt, vil han/hun eventuelt henvise deg videre til spesialist eller til en røntgenundersøkelse.

I attesten fra fastlegen må det opplyses om diagnose, om symptomer og varighet av disse, om behandling som er forsøkt (for eksempel tabletter eller fysioterapi) og om hvordan plagene påvirker hverdagen og aktivitetsnivået ditt (er du fysisk aktiv, driver med idrett, hindrer plagene deg i å gjøre ting du ellers ville ha gjort, har du vært sykemeldt, etc.). Med utgangspunkt i denne informasjonen kan man gjøre en vurdering av om du skal kalles inn til militærtjeneste eller ikke.

Hvis du er plattfot betyr det at buen under foten din er lavere enn normalt. Noen har ingen plager av dette; andre har plager som bedres eller forsvinner ved bruk av såler. Hvis du er plattfot, men aldri har vært særlig fysisk aktiv, vil den fysiske aktiviteten i Forsvaret kunne gjøre at du får plager.

Hvis du er plattfot og er fysisk aktiv uten at du har plager fra føttene, knærne eller ryggen vil plattfotheten sannsynligvis ikke ha noen betydning for din militærtjeneste. Dersom du bruker spesialtilpassede såler kan du fortsatt kalles inn til førstegangstjeneste, men du vil trolig ikke havne på de tjenestestedene med størst belastning på føttene (eksempelvis mye utmarsjer med tunge sekker).

Psoriasis er en sykdom som varierer mye fra person til person. Dersom du har lite plager, vil psoriasis normalt ikke hindre deg i å gjennomføre militærtjeneste. Hvis du derimot har mye plager, blir du ikke kalt inn til militærtjeneste. Dette skyldes at du ikke alltid vil ha mulighet for å behandle huden slik du trenger. Daglig smøring med fuktighetskremer/kortisonkremer vil i perioder være vanskelig å gjennomføre (i felt, på øvelser). Det kan i tillegg være vanskelig å få til på et flermannsrom.

To former for psoriasis gjør at du ikke kalles inn til førstegangstjeneste:

1. Leddplager knyttet til psoriasis (artropati/artritt)
2. Pustuløs psoriasis (sjelden form for psoriasis med pussfylte blemmer og nedsatt almenntilstand)

Ellers gjelder samme retningslinjer som for andre sykdommer: hvis du fungerer godt, sykdommen påvirker deg i liten og du har lite plager, kan du gjennomføre militærtjeneste.

To ting er viktige ved vurdering av om militærtjeneste lar seg gjennomføre:

1. Utbredelsen av psoriasis (på hvor stor del av kroppen har du psoriasis).
2. Hvor på kroppen har du psoriasis. Psoriasis på hender og føtter bedømmes strengt fordi dette vil påvirke funksjonen din. I førstegangstjeneste må du kunne bruke hendene uten vanter i all slags vær, for eksempel på skytebanen. Hvis psoriasisen på hendene dine blir verre av kulde eller fuktighet, kan dette bli et problem. Mye bruk av marsjstøvler kan forverre psoriasis på føttene.

Stress, svette og kulde kan forverre psoriasisplager, men dette varierer fra person til person.

Dersom du mener psoriasisplagene dine er feilvurdert, kan du sende inn en legeattest til Forsvaret. Attesten må inneholde diagnose, varighet av plager, hudstatus (utbredelse av psoriasis, særlig opplysning om hender og føtter, en beskrivelse av utslettet når det gjelder tykkelse/rødhet/skjelling, vurdering av psoriasisforandringer i negler og hodebunn), tidligere og nåværende behandling samt en vurdering av hvordan din psoriasis påvirker din funksjon (er det ting du unngår pga. psoriasis?). Hvis du har vært til vurdering hos hudlege, er det viktig at du sender med kopi av notat/epikrise/behandling herfra.