To Norske F-35A kampfly takser på Keflavik flyplass når Luftforsvaret løser NATO oppdraget Iceland Air Policing

Iceland Air Policing

På oppdrag for NATO overvåket norske kampfly islandsk luftrom i mars 2021.

Hva gjorde Norge?

For andre gang på ett år voktet norske F-35 islandsk luftrom. Island har ikke et eget luftforsvar, og for å møte landets behov for suverenitetshevdelse og luftromsovervåkning, bidrar NATO med periodisk luftforsvarstilstedeværelse i fredstid.

Oppdraget heter Iceland Air Policing (IAP) og går på rundgang mellom alliansens medlemsland. I mars 2021 var flere norske kampfly utstasjonert på Island. Der skulle de rykke ut dersom ukjente luftfartøy kom nært islandsk luftrom. Beredskapen kalles QRA (quick reaction alert) og tilsvarer den norske F-16 løser fra Bodø hver dag.

Oppdraget var også viktig for Norge. Under IAP fikk Forsvaret testet og bekreftet at vi kan operere de nye kampflyene, med støttefunksjoner, også utenfor Norge.

Norsk kontroll- og varslingspersonell gjennomførte i tillegg opplæring, utdanning og kompetanseheving av Islands kontroll- og varslingssenter (CRC). Det bidrar til at det islandske personellet kan overvåke og produsere oppdaterte situasjonsbilder av Islands luftrom.

Mer om oppdraget

  1. Island er et av de opprinnelige NATO-landene og undertegnet Atlanterhavspakten i 1949. Gjennom et avtaleverk mellom Island og USA fra 1951, har USA sørget for forsvaret av Island. I 2006 trakk USA sine militære styrker ut fra Island, men USA ga garantier for at de fortsatt ville forsvare Island ved en eventuell krise og krig.

    En kontinuerlig overvåkning av luftrommet, air policing, i fredstid var imidlertid ikke del av garantien. I 2007 ble NATOs medlemsland enige om en plan for hvordan alliansen skal ivareta fredstidsnærværet i det islandske luftrommet.

    Stortinget besluttet at Norge i 2021 skulle gjennomføre NATOs «Airborne Surveillance and Interception Capabilities to meet Iceland's Peacetime Preparedness Needs Mission» (ASIC IPPN). Dette oppdraget er omtalt som Iceland Air Policing (IAP). Norge hadde løst dette oppdraget flere ganger tidligere – sist i mars 2020.

  2. F-35 er en svært god våpenplattform, og Luftforsvaret er godt i rute med treningen av sitt operative personell i Norge.

    Flere NATO-nasjoner har nå også mottatt F-35. Det styrker alliansen og samarbeidet, men også utviklingen av norsk operativt personell og vedlikeholdet av F-35.

    Per vinteren 2021 hadde Norge mottatt 28 F-35 kampfly. 21 av flyene var stasjonert på Ørland flystasjon, og syv fly var på Luke Air Force Base i Arizona for å drive opplæring av norsk personell.

    F-35 er et svært viktig bidrag til norsk forsvarsevne og NATOs kollektive forsvarsevne.

  3. QRA (quick reaction alert) er et døgnkontinuerlig oppdrag Norge utfører for NATO. Det innebærer at Norge døgnet rundt har to F-16 stående i beredskap. Disse er til daglig stasjonert i Bodø. QRA betyr enkelt forklart at Norge overvåker norsk luftrom og holder oppsyn med all trafikk i og i nærheten av vårt luftrom. Skulle ukjente fly dukke opp i nærheten av luftrommet vårt, rykker kampflyene ut innen 15 minutter.

    De norske kampflyene ledes til de ukjente flyene av norsk CRC-personell (Control and Reporting Centre), og identifiserer flyene i internasjonalt luftrom. Denne jobben kalles air policing.

    Norske kampfly har løst air policing-oppdrag i utlandet tidligere. Sist i Litauen i 2015, og på Island i 2016, 2020 og 2021. Oppdragene har vært løst med F-16, bortsett fra 2020, da norske F-35 hadde sitt første utenlandsoppdrag, og i 2021.

    Fra 2022 takker F-16 for seg på Bodø, og de nye F-35-ene skal løse Norges QRA-beredskap fra Evenes. Erfaringene vi gjør oss på Island, blir derfor viktig inn i forberedelsene til etableringen på Evenes.