Iceland Air Policing
Norske kampfly patruljerer jevnlig islandsk luftrom på oppdrag for NATO. I 2024 stiller Norge med et nytt kampfly-bidrag til Iceland Air Policing.
Hva gjorde Norge?
Island har ikke eget luftforsvar, og som NATO-land får landet støtte av allierte med periodisk luftforsvar-tilstedeværelse og luftromsovervåkning i fredstid. Oppdraget heter Iceland Air Policing (IAP), og i næmrere fire uker i januar og februar 2023 var det Norge som utførte dette.
Norge sendte fire F-35 kampfly til Keflavík-basen på Island. To av de norske kampflyene sto på kontinuerlig beredskap, klare til å rykke ut på minutter dersom ukjente luftfartøy skulle komme nært islandsk luftrom. Beredskapen kalles Quick Reaction Alert (QRA) og tilsvarer den norske F-35 løser fra Evenes hver dag. Oppdraget startet 19. januar og ble avsluttet 9. februar 2023.
Regjeringen har besluttet at Norge skal stille med et tilsvarende bidrag første halvår 2024. Les mer i lenken under.
Oppdraget har også vært viktig for Norge; underveis fikk Forsvaret testet og operert med F-35 og støttefunksjoner, også utenfor Norge.
Selve air policing-oppdraget varte i nærmere fire uker. I tillegg til dette kom en periode før og etter med transport, etablering og retur.
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Dette var tredje gang norske F-35 løste IAP, forrige gang var i 2021. En norsk styrke på rundt 100 forsvarsansatte fra forskjellige avdelinger samarbeidet for å utføre oppdraget på best mulig måte. Forsvaret stilte med piloter samt administrativt, teknisk, vakt og operativt støttepersonell. Dette inkluderte også kontroll- og varslingspersonell som monitorerte og produserte oppdaterte situasjonsbilder av Islands luftrom.
Mer om oppdraget
-
Island er et av de opprinnelige NATO-landene og undertegnet Atlanterhavspakten i 1949. Gjennom et avtaleverk mellom Island og USA fra 1951, har USA sørget for forsvaret av Island. I 2006 trakk USA sine militære styrker ut fra Island, men USA ga garantier for at de fortsatt ville forsvare Island ved en eventuell krise og krig.
En kontinuerlig overvåkning av luftrommet, air policing, i fredstid var imidlertid ikke del av garantien. I 2007 ble NATOs medlemsland enige om en plan for hvordan alliansen skal ivareta fredstidsnærværet i det islandske luftrommet.
Norge har gjennomført IAP en rekke ganger tidligere. Først med F-16, og fra 2020 med F-35. Oppdraget i 2023 var tredje gang Norge stilte med F-35.
-
- De første kampflyene landet i Norge 3. november 2017.
- F-35 opererer under 132 luftving på Ørland. Det er også stasjonert kampfly på Evenes flystasjon for å utføre NATO-oppdraget Quick Reaction Alert.
- F-35 tok offisielt over for F-16 kampfly i januar 2022, og den norske F-16-flåten ble samtidig pensjonert.
- Kampflyene skal støtte og forsyne resten av Forsvaret med kampkraft, informasjon og overvåkning.
- Per februar 2023 har Forsvaret mottatt 40 av de 52 nye kampflyene.
-
QRA (Quick Reaction Alert) er et døgnkontinuerlig oppdrag som Norge utfører på oppdrag fra NATO. Det innebærer at Norge har to F-35 stående i beredskap døgnet rundt. Disse er stasjonert på Evenes flystasjon.
QRA betyr enkelt forklart at Norge overvåker norsk luftrom og holder oppsyn med all trafikk i og i nærheten av Norge. Skulle ukjente fly dukke opp i nærheten av luftrommet vårt, er kampflyene i luften innen 15 minutter.
De norske kampflyene ledes til de ukjente flyene av norsk CRC-personell (Control and Reporting Centre), og identifiserer flyene i internasjonalt luftrom. Denne jobben kalles air policing.
Norske kampfly har løst air policing-oppdrag i utlandet tidligere. Sist i Litauen i 2015, og på Island i 2016, 2020, 2021 og 2023. Oppdragene har vært løst med F-16, og fra 2020 med F-35.
