Iceland Air Policing
Norske kampfly patruljerer jevnlig islandsk luftrom på oppdrag for NATO, sist vinteren 2024.
Hva gjør Norge?
Island har ikke eget luftforsvar, og som NATO-land får landet støtte av allierte med periodisk luftforsvar-tilstedeværelse og luftromsovervåkning i fredstid. Oppdraget heter Iceland Air Policing (IAP).
I tre uker januar–februar 2024 utførte Norge dette oppdraget. Forsvaret sendte fire F-35 kampfly til Keflavík-basen på Island, der to kampfly sto på kontinuerlig beredskap, klare til å rykke ut på minutter om ukjente luftfartøy kom nært islandsk luftrom. Beredskapen heter Quick Reaction Alert (QRA) og tilsvarer den norske F-35 løser fra Evenes hver dag.
Oppdraget er også viktig for Norge; hvor Forsvaret får testet og operert med F-35 og støttefunksjoner, også utenfor Norge.
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Dette var fjerde gang norske F-35 løser IAP, forrige gang var i 2023. Rundt 100 forsvarsansatte fra forskjellige avdelinger samarbeidet da for å utføre oppdraget på best mulig måte. Forsvaret stilte med piloter samt administrativt, teknisk, vakt og operativt støttepersonell. Dette inkluderte også kontroll- og varslingspersonell som monitorerte og produserte oppdaterte situasjonsbilder av Islands luftrom.
Tekniker og pilot i samtale rett etter landing. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret 
Lavtflyvning før landing. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret 
F-35 taxer inn mot shelter etter landing. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret 
Vaktsoldater patruljerer i islandsk klima. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret
Mer om oppdraget
-
Island er et av de opprinnelige NATO-landene og undertegnet Atlanterhavspakten i 1949. Gjennom et avtaleverk mellom Island og USA fra 1951, har USA sørget for forsvaret av Island. I 2006 trakk USA sine militære styrker ut fra Island, men USA ga garantier for at de fortsatt ville forsvare Island ved en eventuell krise og krig.
En kontinuerlig overvåkning av luftrommet, air policing, i fredstid var imidlertid ikke del av garantien. I 2007 ble NATOs medlemsland enige om en plan for hvordan alliansen skal ivareta fredstidsnærværet i det islandske luftrommet.
Norge har gjennomført IAP en rekke ganger tidligere. Først med F-16, og fra 2020 med F-35. Oppdraget i 2024 var fjerde gang Norge stilte med F-35.
-
- De første kampflyene landet i Norge 3. november 2017.
- F-35 opererer under 132 luftving på Ørland. Det er også stasjonert kampfly på Evenes flystasjon for å utføre NATO-oppdraget Quick Reaction Alert.
- F-35 tok offisielt over for F-16 kampfly i januar 2022, og den norske F-16-flåten ble samtidig pensjonert.
- Kampflyene skal støtte og forsyne resten av Forsvaret med kampkraft, informasjon og overvåkning.
- Per februar 2023 har Forsvaret mottatt 40 av de 52 nye kampflyene.
-
QRA (Quick Reaction Alert) er et døgnkontinuerlig oppdrag som Norge utfører på oppdrag fra NATO. Det innebærer at Norge har to F-35 stående i beredskap døgnet rundt. Disse er stasjonert på Evenes flystasjon.
QRA betyr enkelt forklart at Norge overvåker norsk luftrom og holder oppsyn med all trafikk i og i nærheten av Norge. Skulle ukjente fly dukke opp i nærheten av luftrommet vårt, er kampflyene i luften innen 15 minutter.
De norske kampflyene ledes til de ukjente flyene av norsk CRC-personell (Control and Reporting Centre), og identifiserer flyene i internasjonalt luftrom. Denne jobben kalles air policing.
Norske kampfly har løst air policing-oppdrag i utlandet tidligere. Sist i Litauen i 2015, og på Island i 2016, 2020, 2021 og 2023. Oppdragene har vært løst med F-16, og fra 2020 med F-35.
