I 1873 ble verdens første torpedobåt levert til Norge - den ble døpt Rap. Nå, 150 år senere, er missiltorpedobåtene (MTB) fremdeles en viktig kapasitet for Marinen og Sjøforsvaret.
Det som skilte MTB-ene fra andre fartøy var hovedsakelig farten og størrelsen. Kombinert med torpedo som våpen utgjorde MTB-en trussel også mot større fartøy som i utgangspunktet utgjorde en større kampkraft.
Norge har en av den vanskeligste og nest lengste kystlinjen i verden. Vi derfor er avhengig av fartøy som egner seg til å operere i kystnære havområder. MTB-ene var, og er derfor viktig for Norge
I utviklingen før første verdenskrig fikk Marinen to nye klasser med torpedobåter, 1.klasse og 2.klasse. MTB-ene i 2. klasse ble levert mellom 1907-1912, og var operative under første verdenskrig.
I mars 1943 var MTB 619 (Herlofson) og MTB 631 (Matland) på vei inn mellom Batalden og Lille Batalden, og inn mot kamuflasjeposisjon langs berget på det nordvestre hjørnet av Skorpa. Da dagslyset kom fant de en høyde på øya som gav fin utsikt inn mot ankringsplassen i Botnavågen ved Florø. Om kvelden 14. mars observerte de et handelsfartøy som ankret opp. I sluddbyger fikk de lagt minesperring med 76 miner i fire rader, og de finnavigerte i trangt farvann i mørket inn mot ankringsplassen. Da de rundet neset oppdaget Herlofson et annet handelsfartøy som ikke var synlig fra rekognoseringspunktet, og på mindre enn 500 m avstand lot han begge torpedoene gå. De var så nærme da torpedoene detonerte i målet at begge båtene ble dynket av vannspruten.
Foto: Forsvarsmuseet
Det var for trangt for å snu, så Herlofson slo akterover for å slippe Matland forbi. På ca 800 m lot Matland begge torpedoene gå, og den ene traff og beseglet det andre handelskipets skjebne. Det ble en hastig retrett samme veien som de kom inn. Herlofson først, og Matland helt innpå gattet til lederbåten. Kort tid etterpå gikk MTB 631 på grunn. Matland lyktes ikke å bakke av grunnen, og det ble hektisk aktivitet for å ødelegge alt hemmelig materiale. Herlofson prøvde uten hell å slepe MTB 631 av grunnen og de lyktes heller ikke å få fyr på fartøyet. Enden på visa ble at Herlofson fikk hele besetningen på 631 over til seg, og de kom seg unna med nød og neppe under beskytning. Med styrke 9 fra sørvest, ble det en røff tur tilbake. Men med flere brukne spant og dekksstøtter fortøyde MTB 619 velberget i Lerwick kl 1330 15. mars. Allerede en uke senere heiste Matland kommando på ny båt – MTB 653.
Bildet viser Herlofson med kartet og Matland med kikkerten. Foto: Forsvarsmuseet
Om morgenen 11. april 1943 var to samtidige operasjoner under klargjøring før seilas i Lerwick. Den ene var en stor operasjon bestående av 4 MTB'er (627, 620, 653 og 625), som skulle ha med seg ikke mindre enn 85 kommandosoldater under ledelse av Major Fynn. Målet var å angripe tyskkontrollert tonnasje, samt tyske landinstallasjoner i området Maløy/Frøysjøen. Operation Carey som den ble kalt, endte opp som en resultatløs operasjon.
Den andre var om mulig enda mer "Low Key", og hadde navnet Patrulje "X". Det var Løytnant Bøgeberg med MTB 626, som ble sendt over for å hente hjem nødstedte Special Operations Executive (SOE)-folk. 626 forlot havn kl 0710. På veien over ble det observert noen drivende miner, som ble brukt som mål for skyteøvelser. Sent om kvelden fikk han landkjenning på Stad-landet i rolig vær. Haugsholmen lykt var tent, og Bøgeberg tok seg greit inn forbi Svinøy og inn i farvannet. Han hadde skipper August Nærøy fra basen i Scalloway med seg som los. Kl 0200 gled 626 inn i Skorpesund fra nord. Fra en robåt ble det signalisert med en lommelykt lenger inne, og MTBen gled videre inn mot den avtalte møteplass og motorene ble stanset. Raskt fikk de om bord 9 mann, hvorav tre var lettere såret.
Fra Bøgebergs loggbok. Foto: Forsvarsmuseet
Motorene ble startet og lyddemperne koblet på. Det ble observert lyskasteraktivitet fra Rundø, men kl 1530 fortøyde de i Lerwick med sin dyrebare last uten hendelser og med jagerflyeskorte siste veien.
Mennene som ble hentet var ingen ringere enn Leif Larsen og hans besetning fra skøyta Bergholm. Skøyta hadde blitt oppdaget av et tysk fly utenfor Frøya, etter at den hadde vært på Træna for å levere forsyninger og ordrer til motstandsfolkene i Vefsn som var ledet av Birger Sjøberg. Selv om besetningen bet godt fra seg, ble Bergholm nesten skutt til pinnevev. Ved heroisk innsats og nærmest som et mirakel klarte de å berge seg til land i livbåten som de måtte reparere før den kunne brukes. Den 19 år gamle Nils Vika kom dessverre ikke fra det i live. Han døde etter å ha blitt såret mens ha traktert mitraljøsen. De ble skjult i Ålesundsområdet til de ble hentet av MTB 626. Mer om dette i en av de mange bøkene om Shetlandslarsen eller om Shetlandsgjengen.
Fra ca april 1943 og til ubåtjagerne kom på plass litt før nyttår 1944, ble det stans i skøytetrafikken over Nordsjøen. Tapene hadde vært for store. I denne perioden var det hovedsakelig MTBene fra Lerwick som ble brukt til frakt av agenter og kommandosoldater, samt uthenting av folk som måtte tilbake til England. Fra 17/11 1943 tok ubåtjagerne over mye av denne trafikken igjen.
Tekst: Jan-Tore Nilsen
Korvett på Shetland-besøk
Korvetten KNM Gnist besøkte i vår Shetland. Besøket er ein del av markeringa av 150 år med MTB (missiltorpedobåtar).
Shetland og Noreg har ei sterk historisk tilknytning, og ein viktig del av besøket har vore å heidre dei som opererte her under andre verdskrig.
Besetninga var med på ein minneseremoni ved monumentet for Shetlandsbussen i Scalloway, og bistod på kransenedleggelse ved minnesmerket i Lerwick.
Under besøket har besetninga på KNM Gnist også lært mykje om historia til Shetlandsgjengen. Det er viktig for å ikkje gløyme dei som gav oss fridomen, men og for å lære om korleis dei opererte. Mykje av erfaringane frå andre verdskrig kan overførast til korleis vi trener og opererer i dag.
Video fra øvelse Tamber Shield våren 2023
Før andre verdenskrig brøt ut kom mellomkrigstiden og nøytralitetsvakt. Vi gikk inn i 2.verdenskrig med de aldrende båtene av MTB-ene av 2.klasse, sammen med noen fra de av enda eldre 1.klasse.
I 1939 ble det besluttet at Norge skulle anskaffe 8 MTB-er fra England. Av disse rekvirerte britene 6, og Norge fikk kun overlevert 2. I løpet av krigen disponerte vi ulike britiskproduserte MTB-er, men de fleste var av Fairmile D-klassen. Båtene som opererte ut fra Shetland, ble omtalt som “Shetlandsavdelingen”. Fra 1942-1945 gjennomførte de 159 oppdrag langs norskekysten, og senket eller ødela nesten 130 000 tonn skipstonnasje.
Norge fortsatte å bruke D-klassen etter krigen, før den ut over 50-tallet ble erstattet av Elco-klassen og Rapp-klassen. Rapp-klassen var den første norskbygde MTB-en, og bygget på ved Westermoen verft i Mandal.
Mot slutten av 1950-, og ut over mot 1970-tallet ble Rapp- og Elco klassene igjen erstattet av Tjeld-klassen, Storm-klassen og Snøgg-klassen. Fartøyene utgjorde sammen med ubåtene kjernen i marinens del av kystforsvaret under den kalde krigen. De to sistnevnte klassene hadde operative fartøy helt til slutten av 90-tallet.
De nyeste MTB-klassene er Hauk- og Skjold-klassen. I likhet med Rapp-og Tjeld klassen er korvettene i Skjold-klassen bygget på verft i Mandal . Sjøforsvaret har i dag seks operative korvetter i Skjold-klassen - KNM Skjold, KNM Storm, KNM Glimt, KNM Gnist, KNM Skudd og KNM Steil.
