F-16

1999

Seks F-16.

Bakgrunn

Konflikten i Kosovo hadde gamle røtter. Balkan er en region med mange etniske grupper, hver med sterk kulturell identitet. Historien har ført til at statsgrensene og grensene mellom folkegrupper ikke sammenfaller. Spenningen kom til overflaten i 1980-årene, og eksploderte på 1990-tallet da føderasjonen Jugoslavia gikk i oppløsning. I Kosovo endte motsetningene mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet i voldelig konflikt. Etter at Kosovo mistet sitt selvstyre, vokste motstanden mot serberne. Kosovo-albansk gerilja kjempet for selvstendighet, og serbiske styrker ble beskyldt for etnisk rensing. Hundretusener ble drevet fra sine hjem. Samtidig ble serbere utsatt for overgrep, og kriminalitet var et utbredt problem. I oktober 1998 ble det framforhandlet en våpenhvile som fikk en slutt på krigshandlingene, men situasjonen forble meget spent.

I løpet av de første månedene av 1999 ble situasjonen i Kosovo stadig forverret, og førte til at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa valgte å trekke sin operasjon ut av landet. Samtidig varslet Nato sterkere virkemidler enn overvåkningsoppdraget Operation Eagle Eye for å få en slutt på krigen.

Om operasjonen

Operation Allied Force ble innledet 24. mars 1999, og var første gang Nato gikk til aksjon uten FN-mandat. Operasjonen hadde som mål å stanse serbiske militære operasjoner og overgrep i Kosovo – som til da hadde sendt over 700 000 mennesker på flukt til nabolandene.

Operasjonen var en luftoperasjon mot mål i både Serbia og Kosovo. Målet med bombingen var å tvinge Serbias president Slobodan Milosevic til å stoppe krigshandlingene og trekke tilbake alle serbiske styrker fra Kosovo. I etterkant skulle det etableres en internasjonal militær styrke i landet. Operasjonen ble avsluttet 10. juni 1999 etter at Serbia gikk med på å avslutte krigen. Da hadde 90 prosent befolkningen i Kosovo blitt tvunget på flukt.

Norges bidrag

Norge bidro til operasjonen med 338 skvadron. Skvadronen var en såkalt hurtig reaksjonsstyrke bestående av F-16 jagerfly som allerede hadde vært på beredskap i Grazzanise i Italia senhøsten 1998. Etter et kort opphold i Norge var skvadronen tilbake i Italia slutten av januar 1999. Tiden fram til 24. mars ble brukt til øvingsoppdrag.

25. mars 1999 deltok norske jagerfly i den første skarpe luftoperasjonen etter andre verdenskrig. I løpet av tiden operasjonen varte deltok norske jagerfly i luftpatruljering, eskorte og jagersveip over Kosovo, og fløy over 2000 timer. Skvadronen var tilbake i Norge i august 1999. Da hadde KFOR blitt satt inn i Kosovo.

Les mer om Operation Allied Force her.

2002 - 2003

Seks F-16 og ca. 120 norsk personell på Manas AB i Khirgisistan

Oppdrag: Tilstedeværelse og støtte for bakkestyrker i Afghanistan

Bakgrunn

Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten på 1990-tallet, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet.

Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 gikk USA og koalsisjonsstyrker til angrep mot al-Qaida og dets støttespiller Taliban. Flere land gikk med i koalisjonen. Kampen mot terror hadde startet, og Afghanistan ble den viktigste arenaen.

Om operasjonen

OEF bestod av en koalisjon av et stort antall land som støttet den amerikanskledede operasjonen på flere måter – fra militære kampstyrker til baser og etterretning. Selve operasjonen i Afghanistan ble innledet i oktober 2001, og var en del av en global kamp mot terrorisme som pågikk i andre deler av verden, for eksempel Afrikas horn. 

Målet med OEF var først og fremst å fjerne Taliban og Al-Qaida i Afghanistan, og hindre at landet kunne brukes som et fristed for opplæring og trening av terrorister. Målet ble oppnådd relativt raskt ved at man i samarbeid med afghanske krigsherrer og Nordalliansen tok kontroll over viktige byer og områder, og tvang motstanderen på flukt. Styrkene fulgte deretter opp med flere større operasjoner med mål om å få tak i sentrale ledere i både Taliban og al-Qaida. Arbeidet med stabiliseringen av Afghanistan ble overlatt til ISAF fra desember 2001.

Norges bidrag

Norges første bidrag til Afghanistan kom gjennom OEF og bestod av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Minerydderne fikk i oppdrag å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver. Forsvarets spesialstyrker deltok flere ganger, til Norge besluttet å fokusere på ISAF fra og med 2006.

På flyplassen i Kabul bidro norske styrker også med transportkontroll. Hit ble det også sendt et C-130 Herculesfly til bruk i transportoppdrag. Mot slutten av 2002 deltok også Luftforsvaret med seks F-16 jagerfly med base i Manas, Kirgisistan. 

Norges nasjonale kontingentledelse og det nasjonale støtteelementet befant seg fra starten av operasjonen i Kandahar, men fikk etter hvert hovedkvarter i Kabul hvor de ble ut operasjonens varighet. 

Les mer om Operation Enduring Freedom her

2006

Fire F-16 og ca. 100 norsk personell på Kabul International Airport i Afghanistan

Oppdrag: Tilstedeværelse og støtte for bakkestyrker i Afghanistan

2011

Seks F-16 og ca. 130 norsk personell på Souda Air Base, Kreta

Oppdrag: Beskytte sivilbefolkningen og håndheve flyforbudsonen over Libya

Bakgrunn

Konflikten i Libya i 2011 kan anses som en del av en større bølge av demonstrasjoner som startet i den arabiske verden i desember 2010. Demonstrasjoner i Benghazi, øst i landet den 15. februar 2011, ble slått ned av væpnede sikkerhetsstyrker. Dette var startpunktet for et opprør som spredte seg over hele landet, som til slutt skulle styrte landets diktator gjennom 42 år Muammar al-Gaddafi.

Situasjonen i Libya ble raskt forverret, voldsbruken i konflikten eskalerte og gikk i stor grad utover sivile. Ifølge FN hadde det i mars 2011 flyktet 300 000, for det meste fremmedarbeidere, over grensen til Egypt og Tunisia.

Om operasjonen

Operasjon Odyssey Dawn fikk mandat gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. Denne autoriserte bruk av alle nødvendige midler for å hindre at sivile liv gikk tapt, og handlet i første omgang om å etablere en flyforbudssone over Libya. Operasjonen, som ble iverksatt den 19. mars 2011, håndhevet også resolusjon 1970 som blant annet skulle hindre forsyninger av våpen og soldater.

Odyssey Dawn var det amerikanske navnet på operasjonen. Denne bestod av en koalisjon av ti stater som skulle sørge for håndheving av flyforbudssonen. Oppgaven ble gjennomført ved angrep fra luften, samt fra marinefartøy i Middelhavet. Den 31. mars 2011 ble operasjonen videreført i den Nato-ledede Operasjon Unified Protector.

Norges bidrag

Oppdraget om norsk deltakelse i operasjonen ble gitt fredag 18. mars 2011. Styrken ble klargjort i løpet av helgen, og mandag 21. mars dro seks F-16 jagerfly og 120 personer fra Bodø hovedflystasjon. Basen for det norske bidraget var i Soudabukta på Kreta. Derfra var det ca. én times flytid til mål i Libya.

De seks F-16-flyene utgjorde det norske bidraget i perioden fra 24. mars, som var datoen for de første bombe- og rekognoseringstoktene, til og med 30. mars. Den 31. mars ble bidraget videreført i Operasjon Unified Protector.

Les mer om Operation Odyssey Dawn her

2011

Seks F-16 og ca. 130 norsk personell på Souda Air Base, Kreta

Oppdrag: Beskytte sivilbefolkningen og håndheve flyforbudsonen over Libya

Om operasjonen

Unified Protector var en Nato-ledet operasjon som 31. mars tok over etter den amerikanskledede Operation Odyssey Dawn. Mandatet bestod, som i den forutgående operasjonen, av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. Denne autoriserte bruk alle nødvendige midler for å hindre at sivile liv gikk tapt, og handlet i første omgang om å etablere en flyforbudssone over Libya. Operasjonen håndhevet også resolusjon 1970, en embargo, som blant annet skulle hindre forsyninger av våpen og soldater.

Oppdraget ble gjennomført ved omfattende bombing av militære mål tilhørende det sittende regimet, fra både luften og marinefartøy. Man håndhevet embargoen ved å patruljere og overvåke skipstrafikk. Operasjonen ble avviklet 31. oktober 2011.

Norges bidrag

Norge videreførte oppdraget fra Odyssey Dawn, med seks F-16 jagerfly og 120 personer stasjonert på Nato-basen i Soudabukta på Kreta. Flytiden fra basen til mål i Libya var ca. én time. Flyene utførte bombe- og rekognoseringstokt fram til 24. juni. Da ble to av flyene trukket hjem. De fire øvrige deltok i operasjonen fram til 1. august.

Av nesten 6500 Nato-tokt over Libya utførte de norske flyene 583. De norske pilotene slapp 569 laser- og GPS-styrte bomber mot libyske mål. Luftforsvarets taps- og ulykkesstatistikk var null.

Etter 1. august deltok Norge videre i operasjonen med stabsoffiserer og personell til luftovervåkning.

Les mer om Operation Unified Protector her