Emneside for MILM2406 Luftforsvarets historie

Studiepoeng
15
Studieår
2019
Engelsk emnetittel
The history of the Norwegian Air Force

Hva lærer du

Med utgangspunkt i utvalgte temaer og perioder fra Luftforsvarets historie søker emnet å belyse hvorfor og hvordan ulike forhold påvirket utviklingen av Luftforsvaret. Luftforsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel og dermed organisasjonens politiske betydning, skal vektlegges spesielt. Emnets tematikk vil i tid strekke seg fra opprinnelsen med to flyvåpen og helt fram til dagens luftforsvar. Slik sett kan emnet også gi innsikt i den framtidige utviklingen og anvendelsen av Luftforsvaret. Emnet tar sitt faglige utgangspunkt i historisk metode og de fordeler/ulemper denne metoden bærer i seg.

Engelsk og militær idrett og trening (MIT) undervises parallelt med det enkelte selvvalgte fordypningsemne.

  1. Kunnskap

    Etter endt emne kan kadetten:

    • forklare sentrale forhold som har preget Luftforsvarets historiske utvikling
    • forstå hvordan ulike forhold har påvirket anvendelsen av Luftforsvaret som politisk virkemiddel
    • forstå hvordan ulike forhold har påvirket organiseringen av Luftforsvaret
    • forstå grunnleggende prinsipper for historisk metode

    Ferdigheter

    Etter endt emne kan kadetten:

    • planlegge og gjennomføre undervisning og muntlige presentasjoner.
    • gjennomføre kildesøk i bibliotek, arkiv og på nettbaserte tjenester.
    • anvende kildekritiske prinsipper i møte med både skriftlige og muntlige kilder som kan gi kunnskap om fortiden

    Generell kompetanse

    Etter endt emne kan kadetten:

    • formidle kunnskap om Luftforsvarets historie både skriftlig og muntlig.
    • forstå sin egen rolle som norsk luftmaktsutøver i en historisk og større sammenheng
  2. Emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i plenum-, gruppe- og individuelt arbeid. I tillegg planlegges det med to besøk ved norske luftmilitære museum og eventuelt arkiv, hvorav det siste vil bli planlagt som arbeidsseminar på i alt tre museum (Bodø, Gardermoen og Sola) og eventuelle arkiv der kadettene skal benytte skriftlige og muntlige kilder og levninger som grunnlag for å utvikle kunnskap. Deler av det pedagogiske opplegget vil være meget interaktivt (krigsspill o.l.).

  3. Totalt antall pensum er maksimalt 1050.

    • Duvsete, Svein (2004). Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Luftforsvarets historie bind 3. Oslo: Aschehoug & Co, 2004, s. 300-316 og 367-378 (28s).
    • Espenes, Øistein (2001): «Forskningstradisjon og perspektiver», i Kleve, Karl (et.al.): «Kilder til norsk luftmilitær historie», IFS-info, nr 3/2001, s. 5-8 (4s).
    • Hansen, Henning Homb (2005). «NORAIR i Bosnia-Herzegovina 1993-1996», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 117-168 (51s).
    • Henriksen, Dag (2014). «Luftforsvaret - kun en taktisk leverandør av luftmakt?», i Heier, Tormod, Anders Kjølberg og Carsten Rønnfeldt (red.). Norge i internasjonale operasjoner.  Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179-187 (9s).
    • Henriksen, Vera (1996): Fem år i utlegd. Bind 2 av Luftforsvarets historie, Oslo: Aschehoug, s. 180-249 og s. 331-347 (90s).
    • Hobson, Rolf og Tom Kristiansen (2001): 1905-1940. Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bind 3 av Norsk forsvarshistorie, Bergen: Eide forlag, s. 201-205 (5s).
    • Kjeldstadli, Knut (1992): Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 17 «Forklaringer», s. 239-252 (14s).
    • Klevberg, Håvard (2011): Maritim luftovervåkning i nord: 333 skvadron i norsk sikkerhetspolitikk, PhD i historie, Universitetet i Oslo, s. 1-30 (30s).
    • Kristiansen, Tom (2008): Tysk trussel mot Norge? Forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940, Bergen: Fagbokforlaget, kapittel 9: «Luftforsvar eller ‘hjælpevåben for hær og marine’?», s. 205-227 (23s).
    • Melve, Leidulf og Teemu Ryymin (red): Historikerens arbeidsmåter, Oslo: Universitetsforlaget, kapitlene 1-4, 8 og 12, s. 11-43, 123-147 og 217-221 (61s).
    • Mohr, W. (2009). "The Contribution of the Norwegian air forces", i Dag Henriksen (red.): «Wilhelm Mohr. On World War II», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 20., Trondheim: Tapir Academic Press, s. 31-78 (58s).
    • Maaø, Ole Jørgen (2001): «Litteraturen om norsk luftfart før 2. verdenskrig. En oversikt og bibliografi», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 6, s. 1-9 (9s).
    • Maaø, Ole Jørgen og Steinar Sanderød (red.) (2017): Luftforsvarets historie - sett ovenfra, Bergen: Fagbokforlaget (372s).
    • Naastad, Nils E. (1993): «Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet», i Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 10, s. 3-9 (6s).
    • Sanderød, Steinar (2020): «Geografiens betydning for Luftforsvarets utvikling», i Haug, Karl Erik, Ole Jørgen Maaø og Steinar Sanderød (red.): «Alt henger sammen med alt! Festskrift til Øistein Espenes på 70-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 37, s. 89-105 (17s).
    • Sandmo, Erling (2015): Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, Oslo: Universitetsforlaget, s. 178-208 (31s).
    • Sandnes, Hans Ole (2012): «Ryktene om luftmaktens allmakt er nok noe overdrevet», i Espenes, Øistein og Ole Jørgen Maaø (red.): «Luftmaktstenkningens ‘enfant terrible’. Festskrift til Nils E. Naastad på 60-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 26, s. 73-82 (10 s).
    • Schirmer-Mikalsen, Ståle (2005). «Luftforsvarets internasjonale helikopteroperasjoner 1958-2005», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 1-31 (31s).
    • Skogrand, Kjetil (2002): «Luftforsvaret og atomalderen 1950-1970», IFS-info, 4/02 (15s).

    Dette utgjør totalt 864 sider.

    Hver kadett skal i tillegg velge og angi minst 180 sider valgfritt pensum i tilknytning til sitt valg av emne for semesteroppgave.

  4. Vurderingsform: Mappevurdering, individuell

    Karakterskala: A-F