Forsvarets årsrapport: Må hjelpe Ukraina å vinne krigen – og freden

En økende del av støtten kanaliseres gjennom såkalte kapabilitetskoalisjoner – samarbeid med partnerland for å styrke Ukrainas evne i blant annet luftvern, elektronisk krigføring, droner og maritime operasjoner.

Norge har også tatt en lederrolle i det maritime arbeidet sammen med Storbritannia, gjennom «Maritime Capability Coalition»:

– Vi er en maritim nasjon selv, så vi har fortrinn her. Vi har bidratt tungt inn i marinekapabiliteter for å støtte Ukraina i å forsvare eget territorium og bidra til å holde kornkanalen i Svartehavet åpen og få mat til andre land. Svært mange land er avhengige av korn fra Ukraina.

Har trent tusenvis av soldater

Også treningsbidraget trekkes frem i årsrapporten.

Gjennom initiativer som Operasjon Legio og Interflex internasjonalt og Gungne i Norge, har norsk personell bidratt til å bygge opp ukrainsk kapasitet på personellsiden.

– På slutten av fjoråret hadde Norge bidratt til at over 10 000 ukrainere var trent opp, utdannet og utrustet, sier Hauan. 

Både Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Sjøforsvaret har bidratt i opptreningen av ukrainske soldater. Det har skjedd både utenlands og i Norge, som en del av operasjon Ellisiv.

Fokus på logistikk og vedlikehold

Støtten i 2026 ligger på omtrent samme nivå som for fjoråret– rundt 70 milliarder kroner. Framover vil søkelyset særlig rettes mot understøttelse.

– Nå handler det i større grad om å få det utstyret som allerede er donert og finansiert, til å fungere over tid, sier Hauan.

Det betyr økt satsing på logistikk, vedlikehold og reparasjoner av materiell. Et sentralt tiltak er etableringen av en multinasjonal logistikkbase i Polen.

Her skal blant annet ny teknologi tas i bruk:

• 3D-printing av reservedeler, også kalt additiv produksjon
• Reparasjon av høyteknologisk utstyr
• Opplæring av ukrainsk personell i avansert produksjon

Slik blir det mulig å lage reservedeler til utstyr som det kanskje ikke finnes reservedeler til. De kan også produseres der det trengs, og slik forenkle logistikkbiten og risikoen rundt leveranse og transport.

– Det vi gjør, er kort sagt å lære opp ukrainere til å bruke teknologien selv, slik at de kan videreføre dette der det trengs, sier Hauan.

Denne lærdommen gagner Norge, både på materiell- og kompetansesiden. 

– Gjennom alt arbeidet med ukrainastøtten får vi også innsikt og kunnskap som vi tar med oss inn i videreutviklingen av eget forsvar i en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Mange ansatte involvert i arbeid med Ukraina-støtte

At støtte til Ukraina fremheves i forbindelse med publisering av Forsvarets årsrapport er helt naturlig, ifølge Hauan:

– Rundt 10 prosent av alle ansatte i forsvarssektoren er daglig involvert i arbeid med Ukraina-støtten.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har også vært tydelig på at støtte til Ukraina er en av Forsvarets aller viktigste oppgaver.

Hauan understreker at tilbakemeldingene fra Ukraina på Norges militære støtte er unisone. Det Norge bidrar med militært, utgjør en forskjell. Norge er en av de største støttespillerne i militære bidrag til Ukraina. 

Hauan roser innsatsen fra norsk personell:

– Uten deres utrettelige arbeid kunne vi ikke gjennomført dette på en så god og effektiv måte. Vi er et lite land med et kompakt forsvar, men vi har veldig mange dyktige ansatte. Vi hadde ikke klart dette hvis det ikke var for dem. 

For Hauan, sjefen for Forsvarets Ukraina-støtte, er klar på hva som er målet:

– Å fortsette å støtte med samme tempo og kvalitet også i 2026 vil være veldig viktig, sier han, og avslutter: 

– Vi skal være kjempestolte av arbeidet vi gjør, men vi må aldri bli fornøyde. Ukrainas sikkerhet er også vår sikkerhet. Vi kan ikke stoppe før Ukraina vinner en rettferdig fred.