På oppdrag for Norge og NATO
Tiril hadde vært sivil i over ett år da hun fikk en telefon som skulle endre på alt. Det var sjefen hennes fra førstegangstjenesten som ville ha henne med til Litauen, på oppdrag for Norge og NATO.
Tiril (21) begynte i førstegangstjenesten i Panserbataljonen på Setermoen i 2020 og tjenestegjorde som lastebilsjåfør. Da året var omme, satt hun igjen med en snikende følelse av at hun ikke var helt ferdig med Forsvaret, men hun landet likevel på å ta fatt på det sivile livet. Den nye hverdagen besto av jobb og skole.
– Jeg tenkte jo mye på om jeg burde fortsatt. Jeg følte meg ikke helt ferdig, at jeg hadde mer å komme med og mer å lære, sier 21-åringen.
Da telefonen kom fra sjefen i mai, midt mellom eksamener, virket det som at det var svaret hun hadde lett etter.
– Det var en som hadde trukket seg fra stillingen som Scania-sjåfør. Så jeg fikk jo en fantastisk mulighet. Hvor mange får være med på noe sånt, ett år etter å ha dimittert?
Da hun satt med sjefen på telefonen, var det ikke helt lett å svare med én gang. Kjæresten hennes, som fortsatte i Forsvaret etter førstegangstjenesten, var på øvelse i Tyskland, utilgjengelig, uten telefon.
– Det var jo litt interessant. Vi hadde tenkt mye på det, at han kanskje skulle ned hit. Men så ble det plutselig meg, og jeg måtte ta den avgjørelsen uten ham.
– Så det var jo vanskelig å skulle si at jeg reiser bort et halvt år. Men så har det på en måte gått så fint, fordi at han vet hva jeg driver med, forteller Tiril.
Samtidig gir det mye motivasjon å vite at uansett hvordan du gjør det her, så har du en som er stolt av deg hjemme.
– Jeg er jo stolt av meg selv også. Men her synes jeg alle skal være det, fordi vi gir bånn gass hver dag, fortsetter hun.
Turen gikk først til Setermoen i juni. Tiril fikk utdelt uniform og våpen for andre gang i livet. Ikke minst fikk hun et gjensyn med lastebilen hun kjørte i verneplikten, som også skulle være hennes arbeidshest i Litauen. Mens alle andre var klare til å ta ferie før de skulle reise, måtte Tiril bli klar på rekordtid.
– Jeg ble veldig godt tatt imot. Også var det et veldig hyggelig gjensyn med både befal og makkere fra førstegangstjenesten. Da var jeg klar for å bli med på det her også. Og nå er jeg jo her, da.
Nå har det tolvte eFP-bidraget fra Norge vært i Litauen i snart fire måneder. Her jobber Tiril i den norske eskadronstaben som administrasjonsassistent, blant annet med forsyning og materiell, og er med på å legge til rette for at styrken får gjennomført treningen de skal.
– Jeg trives egentlig veldig bra. Det var jo en hektisk start, så vi kom fort i gang. Jeg har fått tildelt mer oppgaver enn det jeg hadde trodd, men jeg trives godt med å få det ansvaret.
Gjennom jobben i eskadronstaben blir Tiril godt kjent med alle troppene i styrken, og er med på mye forskjellig.
– Én dag kan jeg være stormer ute med en tropp, en annen sørger jeg for at eskadronen får mat og andre ting de trenger.
Men midt oppi mangfoldet av arbeidsoppgaver glemmer ikke Tiril og medsoldatene hvorfor de er i Litauen.
– Vi gjør noe viktig for de baltiske landene. Vi er her for å støtte dem og for å gi dem mer trygghet.
FAKTA: Enhanced Forward Presence (eFP)
- På NATO-toppmøtet i Warszawa i juli 2016 ble det bestemt at alliansen skulle forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Det vil si at NATO-land skulle ha styrker der.
- De første styrkene var på plass i 2017, og siden da har Norge hatt personell i Litauen.
- I hvert av landene Polen, Litauen, Latvia og Estland er det en bataljon som består av styrker fra ulike NATO-land, og bidragene går på rotasjon mellom disse.
- Bataljonen som Norge er en del av i Litauen er under tysk ledelse.
- Tidligere har Norge hatt artillerijegere fra Artilleribataljonen og Fjernoppklaringseskadronen fra Etterretningsbataljonen i Litauen.
- Siden 2019 har Norges bidrag til bataljonen i Litauen vært et mekanisert kompani med stridsvogn-kapasitet og nødvendige støttefunksjoner. Det er nå satt sammen av personell fra åtte av ni avdelinger i Brigade Nord, med ildledere, militærpoliti, logistikk, ingeniører og sanitetspersonell i tillegg til hovedbidraget.
- Dette hovedbidraget har rotert mellom å være fra Panserbataljonen, Telemark bataljon og nylig også 2. bataljon.
- Nordmennene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen.
- I 2022 har Norges bidrag blitt utvidet til å være på ca. 200 soldater, og det er bestemt fra politisk hold at Norges styrkebidrag skal forlenges til ut 2023.
At Norges styrkebidrag er så sammensatt, tror den norske styrkesjefen har stor betydning.
– Nasjonalt sett vil vi få større og økt samvirkeforståelse helt ned til enkeltmann som får samvirket veldig tett på seg. På den måten knytter vi bånd og relasjoner på tvers av de ulike bataljonene i Brigade Nord. Samtidig får soldatene en større forståelse for andre troppearter og kapasiteter, og det er med på å øke kampkraften i brigaden.
Nordmennene holder til sammen med resten av bataljonen utenfor byen Rukla vest for Vilnius. Men tiden tilbringes stort sett ute, enten det er på lengre øvelser eller i daglig øving og trening. I to uker i oktober, eksempelvis, var hele den multinasjonale bataljonen som nordmennene er en del av på øvelse ved landsbyen Pabrade.
Slike større øvelser er nordmennene med på flere ganger i løpet av de seks månedene de er her før styrken roteres. På akkurat denne øvelsen, Iron Wolf, skulle et NATO-team vurdere i hvilken grad bataljonen er klar til strid. Scenarioet er enkelt: Å forsvare Litauen.
– I spillet er Litauen først truet med en invasjon, som går over i at Litauen utsettes for aggresjon og en invasjon som den multinasjonale bataljonen i rammen av det litauiske forsvaret skal forsvare seg mot, forteller styrkesjefen Eirik.
Men selv om Norge har vært med på øvelsen en rekke ganger før, slutter ikke scenarioet og oppdraget å være relevant, om ikke annet gir det enda større verdi å trene med allierte på denne måten, forteller styrkesjefen.
– Det å samarbeide med allierte er givende, men vi merker at vi gjør ting noe annerledes. Årsaken til det er nok at vi vanligvis opererer i ulikt terreng, da styrken kommer fra NATO-land som har ulike typer geografi. Det gjør at man har utviklet operasjonsprosedyrer som er noe ulike, men de grunnleggende tankene for hvordan man skal drive strid opplever jeg som likt gjennom hele styrken.
– På den måten er det relativt enkelt å kunne tilpasse seg til hverandre, og man har forståelse for hverandres varianter av teknikker og operasjonsprosedyrer, og vi finner raskt sammen rundt de grunnleggende prinsippene for hvordan man skal drive defensiv, men også offensiv krigføring.
Alarmen har gått, og nordmennene er i ferd med å dra ut på øvelse. 
Alarmen har gått, og nordmennene er i ferd med å dra ut på øvelse. 
Alarmen har gått, og nordmennene er i ferd med å dra ut på øvelse. 
Alarmen har gått, og nordmennene er i ferd med å dra ut på øvelse.
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte. 
Det planlegges, det gjennomføres, og det trenes med allierte.
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst. 
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst. 
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst. 
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst. 
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst. 
Cirka 200 norske soldater er med på å forsvare NATOs yttergrense mot øst.
