Bakgrunn
Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg, og er i dag preget
av mer alvor og av større uforutsigbarhet.
Neste år legger regjeringen frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren.
I den forbindelse er forsvarssjefen bedt om å legge frem sitt fagmilitære
råd for hvordan Forsvaret bør styrkes for å møte de nye utfordringene.
Mandatet fra regjeringen fremhever at Norges sårbarhet øker i takt
med at trusselbildet forverres. Det gjør at Norge må ta et større ansvar
for egen sikkerhet i våre nærområder og bidra mer til NATO-alliansens
samlede avskrekkings- og forsvarsevne. Regjeringen beskriver behovet for en mer robust forsvarssektor, med tilpasset reaksjonsevne, tilstrekkelig utholdenhet,bedre situasjonsforståelse, bedre beskyttelse og større evne til å håndtere samtidige hendelser.
Forsvarssjefens anbefaling
Den militærstrategiske situasjonen i våre nærområder er betydelig forverret siden 2014. Virkemiddelbruken øker i styrke og omfang, og vi utfordres på flere områder. For å sikre norske interesser må vi ha et sterkt og troverdig forsvar, samtidig som vi jobber for å styrke NATOs rolle og posisjon i nordområdene.
Forsvarssjefen har utarbeidet fire alternativer (A, B, C og D) til fremtidens forsvar.
Alternativ A er det høyeste ambisjonsnivået og det forsvarssjefen anbefaler. Alternativ D er det laveste.
Med alternativ A vil Norge få et forsvar som er sterkt nok til å beskytte Norge i en ustabil og urolig tid – og stort nok til å bidra til NATOs kollektive forsvar.
Ambisjonsnivået og omfanget reduseres gradvis for alternativ B, C og D. Forsvarssjefen har også vurdert en videreføring av dagens forsvar – et såkalt nullalternativ. Dette vil imidlertid ikke oppfylle regjeringens ambisjoner og krav, og nullalternativet er derfor ikke behandlet i rådet.
Les mer om de fire alternativene under:
.jpg?quality=70)
