180269493_4196081247098425_176700307186713275_n

Afghanistan

Norges militære bidrag til NATO ble avsluttet i juni 2021. Per sommeren 2021 har Norge sanitetspersonell på plass ved feltsykehuset i Kabul.

Hva gjør Norge?

Det norske sanitetsbidraget har ansvaret for at det multinasjonale Role 2-feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan er operativt og driftes forsvarlig til enhver tid. De behandler soldater for skader og sykdom.

Bidraget består av omtrent 40 personer som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en Role 1-lege og sykepleiere som bemanner intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset.

Bidraget skulle etter opprinnelig plan avsluttes høsten 2021, men regjeringen har tilbudt NATO å forlenge sanitetsbidraget ut 2021.

Bakgrunn

Afghanistan-oppdraget er et av de største, mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har deltatt i etter andre verdenskrig. De første norske styrkene ankom Afghanistan i desember 2001, og frem til 2021 tjenestegjorde rundt 9200 norske soldater i landet. Ti norske soldater døde i tjeneste i Afghanistan.

De siste par årene av oppdraget var Forsvaret til stede med stabsoffiserer, et sanitetsbidrag og et bidrag fra Forsvarets spesialstyrker som underviste og lærte opp det afghanske spesialpolitiet. På det meste hadde Norge 600 soldater utplassert i landet, mens det siste året var det rundt 100 norske militære i Afghanistan.

I april 2021 vedtok NATO og Norge å avslutte sine militære oppdrag i Afghanistan. Uttrekningen av alliert personell startet i mai samme år, og det norske stabspersonellet og spesialstyrkebidraget kom hjem i slutten av juni 2021. Med det var nærmere 20 år med norsk militær deltakelse i Afghanistan over. Fortsatt har Norge et sanitetsbidrag på plass i Kabul, og regjeringen har tilbudt NATO å forlenge dette bidraget ut 2021.

  1. Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten i 1990-årene, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ, religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet. Med Talibans samtykke ble landet brukt som base for planlegging av terrorhandlinger i andre land. 

    11. september 2001 ble verden vitne til at New York og Washington D.C. ble angrepet, og nærmere 3000 mennesker mistet livet. Allerede 12. september 2001 vedtok NATO at angrepene hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Angrepet ble sett på som et angrep på alle medlemsland, og medlemmene hadde dermed plikt til å bistå USA.

    I oktober 2001 gikk USA sammen med koalisjonsstyrker til angrep mot Afghanistan, og Taliban-regimet mistet kontrollen etter kort tid. Motangrepet var i tråd med retten til selvforsvar (FN-paktens artikkel 51).

  2. Norge har bidratt i fire forskjellige operasjoner i Afghanistan. Norges første bidrag til Afghanistan kom i slutten av 2001 gjennom Operation Enduring Freedom. Bidraget besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Minerydderne fikk i oppdrag å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.

    Forsvarets spesialstyrker deltok flere ganger, inntil Norge vedtok å konsentrere seg om stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) fra og med 2006. ISAF ble etablert i desember 2001.

    Fra 2007 bidro Norge samtidig i FN-operasjonen United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). ISAF ble avsluttet 31. desember 2014, og Norge videreførte da et bidrag til den nye operasjonen Resolute Support Mission fra 1. januar 2015.

    ISAF var en omfattende operasjon. Over 130 000 soldater fra over 50 land deltok i styrken på det meste. I august 2014 var tallet redusert til rundt 44 000. Mens Operation Enduring Freedom var en USA-ledet operasjon, var ISAF en koalisjonsstyrke med flernasjonal ledelse, etablert på grunnlag av resolusjon 1386 (2001) fra FNs sikkerhetsråd. Etter at enkeltland hadde ledet styrken i starten, ble ISAF fra 2003 underlagt NATO. Operasjonsområdet var først hovedstaden Kabul og omegn. Fra 2003 utvidet NATO dette gradvis til hele landet.

    Militært hadde ISAF som hovedoppgave å støtte den valgte afghanske regjeringen og bidra til stabilitet og sikkerhet for å støtte sosial og økonomisk utvikling. ISAF hadde dermed et bredere perspektiv enn det rent militære. Styrken skulle hindre at landet ble brukt som fristed og base for internasjonal terrorisme, og bidra til sikkerhet som grunnlag for humanitær innsats og økonomisk og sosial utvikling av det afghanske samfunnet. Å bidra til å reformere det afghanske sikkerhetsapparatet sto sentralt. En la stor vekt på trening, rådgivning og oppbygging av det afghanske forsvaret, som også har operert sammen med de utenlandske styrkene.

    UNAMA ble opprettet som et politisk oppdrag av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1401 i 2002, etter ønske fra afghanske myndigheter. Mandatet var å gi assistanse til myndighetene og det afghanske folket ved å tilrettelegge for varig fred og utvikling. Operasjonen ble opprinnelig gitt mandat for ett år, og har siden blitt forlenget gjentatte ganger gjennom nye resolusjoner. UNAMA har også jobbet med å lede og tilrettelegge for sivile bistandsprogrammer i deres arbeid i Afghanistan. Operasjonen har vært involvert i gjennomføringen av valg i landet, inkludert valget i 2014. UNAMA, som et politisk oppdrag, er også involvert i de politiske prosessene i Afghanistan.

  3. Norge har stilt med ulike bidrag i Afghanistan. Innsatsen har involvert både Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Til ISAF har Norge hele tiden bidratt med bakkestyrker, og i perioder med styrker fra Luftforsvaret som F-16 jagerfly og helikoptre. 

    På det meste hadde Norge rundt 600 soldater i Afghanistan samtidig, i 2014 var talle nede i rundt 120. På bakken har de største bidragene vært mekanisert infanteri. I 2003 ble et norsk kompani satt inn i Kabul for å inngå i den flernasjonale brigaden. Fra 2004 ble mye av innsatsen konsentrert i nord, i Faryab-provinsen. Fra 2005 tok Norge lederansvaret for Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. Norge hadde også en utrykningsstyrke. Kontingentledelsen ble i 2002 flyttet fra Kandahar til Kabul, og i 2006 fra Kabul til Mazar-e Sharif, sammen med et nasjonalt støtteelement.

    De norske bidragene har opplevd flere perioder preget av hyppige kamper med opprørsstyrker. Spesialstyrker har vært satt inn i Afghanistan flere ganger. Norske militære deltar fortsatt i mentor- og treningsteam, hvor de opererer sammen med afghanske styrker. Spesialistbidragene har inkludert mineryddere, spesialister på eksplosiver, kirurgiske team og feltsykehus. I juli 2014 ble det siste store norske oppdraget i ISAF fullført. I underkant av hundre soldater, hovedsakelig ingeniører, stengte og rev den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif. Ut 2014 besto det norske bidraget av 30 til 40 stabsoffiserer i Kabul, i tillegg til spesialstyrker.

    Norge deltok for første gang i UNAMA i februar 2007 med en militærrådgiver. Fra 2008 har Norge vært representert med militærrådgivere og stabsoffiserer i henholdsvis Kabul og Mazar-e Sharif nord i landet. Oppgavene har være å støtte den sivile utviklingen i Afghanistan i henhold til UNAMAs mandat. Norge avsluttet sitt bidrag til UNAMA-operasjonen i august 2014.

    Spesialstyrkebidaget

    I 2007 startet norske spesialstyrker jobben med å bygge opp den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit 222 (CRU). Fra 2014 hadde norske spesialstyrker ansvaret for å oppbyggingen og opplæringen av CRU, og Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando byttet på oppdraget. CRU skulle bidra til økt sikkerhet i Kabul og løse terrorangrep og andre alvorlige anslag i hovedstadsregionen.

    Den norske spesialstyrkeavdelingen gikk under navnet Special Operations Advisory Team 222. Støtten til CRU var en del av NATO-oppdraget Resolute Support Mission, og skulle bidra til kapasitetsbygging av lokale styrker. Metoden var «train, advise and assist» (trene, rådgi og assistere).

    De norske spesialsoldatene hadde en tilbaketrukket rolle når det afghanske spesialpolitiet løste oppdrag i Kabul. Nordmennene ga i stedet råd til sine afghanske kollegaer underveis, men de bidro med direkte støtte i ekstremsituasjoner. I hvor stor grad de norske soldatene var direkte involvert i oppdragsløsningen, varierte ut fra situasjonen og trusselen. 

    Sm del av NATOs beslutning om å avslutte sitt nærvær i Afghanistan, ble det norske spesialstyrkeoppdraget avsluttet i juni 2021. De siste norske spesialsoldatene kom hjem 26. juni 2021.

    Regjeringen har tilbudt NATO å fortsette opplæringen av det afghanske sikkerhetspolitiet. Et slikt oppdrag vil imidlertid bli utført utenfor Afghanistans grenser. Les mer her.

    Stabsbidraget

    Norge hadde også flere offiserer som fylte ulike stabsstillinger i NATO-hovedkvarteret i Kabul. De norske stabsoffiserene avsluttet sitt oppdrag og returnerte hjem til Norge sommeren 2021.

  4. Åtte norske soldater er dekorert med Norges høyeste utmerkelse, krigskorset med sverd, for sin innsats i Afghanistan.

    I 2011 ble utmerkelsen tildelt Trond André Bolle post mortem. Senere samme år ble senere forsvarssjef Eirik Kristoffersen, og Jørg Lian tildelt krigskorset med sverd.

    I 2013 ble to nye soldater dekorert: Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang. Året etter mottok Aleksander Hesseberg Vikebø utmerkelsen. Han ble samtidig tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, noe som gjør Vikebø til Norges høyest dekorerte soldat i moderne tid.

    Espen Haugland mottok krigskorset i 2016, etter å ha kastet seg over en selvmordsbomber på en markedsplass i Kabul i 2004.

    Ken Andersen er den åttende og hittil siste soldaten som har mottatt krigskorset for innsats i Afghanistan. Han mottok utmerkelsen i 2017.

  5. Ti personer har falt i tjeneste for Norge i Afghanistan. En av disse, Siri Skare, tjenestegjorde i UNAMA, de ni andre var en del av ISAF.

    Norge mistet sin første soldat i ISAF i mai 2004. Det var Tommy Rødningsby som ble drept av en granat i Kabul.

    Tor Arne Lau-Henriksen ble drept i en skuddveksling i Lowgar i juli 2007.

    I november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe (IED, improvisert bombe) i Meymaneh.

    Trond Petter Kolseth ble drept av en selvmordsbomber i Mazar-e Sharif i april 2009.

    I 2010 ble fem soldater drept i tjeneste: Claes Joachim Olsson i Ghowrmach i januar, og Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle i juni – alle ble drept av en IED.

Avsluttar norsk militært nærvær i Afghanistan

Sidan 2001 har Forsvaret bidratt med styrkar til Afghanistan. No avsluttar NATO og Noreg det militære nærværet i landet.

Pil til høyre
Operatører fra Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan