Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan

Afghanistan

Norge har spesialstyrker, sanitetspersonell og stabsoffiserer i Afghanistan. Norges militære nærvær i landet avsluttes i løpet av 2021, og alle norske soldater trekkes ut.

Hva gjør Norge?

Forsvaret har bidratt med styrker i Afghanistan siden 2001. Per våren 2021 er vi til stede med stabsoffiserer, et sanitetsbidrag og et bidrag fra Forsvarets spesialstyrker som underviser og veileder det afghanske spesialpolitiet. Totalt har Norge rundt 100 militære utplassert i landet.

I tråd med NATOs vedtak i april 2021, besluttet Norge å avslutte sine militære oppdrag i Afghanistan. NATO-vedtaket innebærer betyr at alle norske soldater og øvrig alliert militært personell skal trekkes ut av landet i løpet av 2021. Uttrekningen alliert personell starter i mai og skal være avsluttet i september. Dette betyr at 20 år med norsk militær deltakelse i Afghanistan nå går mot slutten. Den konkrete tidsplanen for når norske styrker skal trekkes tilbake, avgjøres i tett dialog med NATO.

Mer om Norges bidrag

Sanitetsbidraget

Det norske sanitetsbidraget har ansvaret for at det multinasjonale Role 2-feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan er operativt og driftes forsvarlig til enhver tid. De skal også sørge for at personellet som deltar i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission (RSM) blir behandlet for skader og sykdom.

Bidraget består av omtrent 40 personer som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en Role 1-lege og sykepleiere som bemanner intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset. Bidraget skal etter planen avsluttes i oktober 2021, men vil trolig bli avsluttet tidligere. Dette kommer som følge av NATOs beslutning om å trekke seg ut av Afghanistan innen september 2021.

Spesialstyrkebidaget

I 2021 er det personell fra Forsvarets spesialkommando (FSK) som er på plass i Kabul. Den norske spesialstyrkeavdelingen går under navnet Special Operations Advisory Team 222. Støtten til Crisis Response Unit 222, det afghanske spesialpolitiet, gis innenfor rammen av Resolute Support Missions konsept for kapasitetsbygging: train, advise and assist (trene, rådgi og assistere).

Det innebærer at de norske spesialsoldatene har en tilbaketrukket rolle når det afghanske spesialpolitiet løser sine oppdrag. I stedet skal nordmennene gi råd til sine afghanske kollegaer underveis, men de kan yte direkte støtte i ekstremsituasjoner. I hvor stor grad de norske soldatene er direkte involvert i oppdragsløsningen, kommer an på situasjonen og trusselen. 

De norske spesialstyrkene avslutter sitt oppdrag og returnerer til Norge innen september 2021.

Stabsbidraget

Norge har flere offiserer som fyller ulike stabsstillinger i NATO-hovedkvarteret i Kabul. De norske stabsoffiserene returnerer etter planen til Norge innen september 2021.

  1. Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten i 1990-årene, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ, religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet. Med Talibans samtykke ble landet brukt som base for planlegging av terrorhandlinger i andre land. 

    11. september 2001 ble verden vitne til at New York og Washington D.C. ble angrepet, og nærmere 3000 mennesker mistet livet. Allerede 12. september 2001 vedtok NATO at angrepene hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Angrepet ble sett på som et angrep på alle medlemsland, og medlemmene hadde dermed plikt til å bistå USA. I oktober 2001 gikk USA sammen med koalisjonsstyrker til angrep mot Afghanistan, og Taliban-regimet mistet kontrollen etter kort tid. Motangrepet var i tråd med retten til selvforsvar (FN-paktens artikkel 51).

  2. Norge har bidratt i fire forskjellige operasjoner i Afghanistan. Norges første bidrag til Afghanistan kom i oktober 2001 gjennom Operation Enduring Freedom og besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Minerydderne fikk i oppdrag å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver. Forsvarets spesialstyrker deltok flere ganger, inntil Norge vedtok å konsentrere seg om stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) fra og med 2006. ISAF ble etablert i desember 2001.

    Fra 2007 bidro Norge samtidig i FN-operasjonen United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). ISAF ble avsluttet 31. desember 2014, og Norge videreførte da et bidrag til den nye operasjonen Resolute Support Mission fra 1. januar 2015.

    ISAF var en omfattende operasjon. Over 130 000 soldater fra et femtitalls land deltok på det meste i styrken. I august 2014 var tallet redusert til rundt 44 000. Mens Operation Enduring Freedom var en USA-ledet operasjon, var ISAF en koalisjonsstyrke med flernasjonal ledelse, etablert på grunnlag av esolusjon 1386 (2001) fra FNs sikkerhetsråd. Etter at enkeltland hadde ledet styrken i starten, ble ISAF fra 2003 underlagt NATO. Operasjonsområdet var først hovedstaden Kabul og omegn. Fra 2003 utvidet NATO dette gradvis til hele landet.

    Militært har ISAF hatt som hovedoppgave å støtte den valgte afghanske regjeringen og bidra til stabilitet og sikkerhet for å støtte sosial og økonomisk utvikling. ISAF hadde dermed et bredere perspektiv enn det rent militære. Styrken ville hindre at landet ble brukt som fristed og base for internasjonal terrorisme, og bidra til sikkerhet som grunnlag for humanitær innsats og økonomisk og sosial utvikling av det afghanske samfunnet. Å bidra til å reformere det afghanske sikkerhetsapparatet var sentralt. Stor vekt ble lagt på trening, rådgivning og oppbygging av det afghanske forsvaret, som også har operert sammen med de utenlandske styrkene.

    UNAMA ble opprettet som et politisk oppdrag av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1401 i 2002, etter ønske fra afghanske myndigheter. Mandatet var å gi assistanse til myndighetene og det afghanske folket ved å tilrettelegge for varig fred og utvikling. Operasjonen ble opprinnelig gitt mandat for ett år, og har siden blitt forlenget gjentatte ganger gjennom nye resolusjoner. UNAMA har også jobbet med å lede og tilrettelegge for sivile bistandsprogrammer i deres arbeid i Afghanistan. Operasjonen har vært involvert i gjennomføringen av valg i landet, inkludert valget i 2014. UNAMA, som et politisk oppdrag, er også involvert i de politiske prosessene i Afghanistan.

    I dag bidrar Norge i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission, som tok over etter ISAF i januar 2015. Operasjonen konsentrerer seg om å gi trening, rådgivning og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker.

  3. Norge har stilt med ulike bidrag i Afghanistan. Innsatsen har involvert både Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Til ISAF har Norge hele tiden bidratt med bakkestyrker, og i perioder med styrker fra Luftforsvaret som F-16 jagerfly og helikoptre. 

    På det meste hadde Norge rundt 600 soldater i Afghanistan samtidig, i 2014 var talle nede i rundt 120. På bakken har de største bidragene vært mekanisert infanteri. I 2003 ble et norsk kompani satt inn i Kabul for å inngå i den flernasjonale brigaden. Fra 2004 ble mye av innsatsen konsentrert i nord, i Faryab-provinsen. Fra 2005 tok Norge lederansvaret for Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. Norge hadde også en utrykningsstyrke. Kontingentledelsen ble i 2002 flyttet fra Kandahar til Kabul, og i 2006 fra Kabul til Mazar-e Sharif, sammen med et nasjonalt støtteelement.

    De norske bidragene har opplevd flere perioder preget av hyppige kamper med opprørsstyrker. Spesialstyrker har vært satt inn i Afghanistan flere ganger. Norske militære deltar fortsatt i mentor- og treningsteam, hvor de opererer sammen med afghanske styrker. Spesialistbidragene har inkludert mineryddere, spesialister på eksplosiver, kirurgiske team og feltsykehus. I juli 2014 ble det siste store norske oppdraget i ISAF fullført. I underkant av hundre soldater, hovedsakelig ingeniører, stengte og rev den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif. Ut 2014 besto det norske bidraget av 30 til 40 stabsoffiserer i Kabul, i tillegg til spesialstyrker.

    Norge deltok for første gang i UNAMA i februar 2007 med en militærrådgiver. Fra 2008 har Norge vært representert med militærrådgivere og stabsoffiserer i henholdsvis Kabul og Mazar-e Sharif nord i landet. Oppgavene har være å støtte den sivile utviklingen i Afghanistan i henhold til UNAMAs mandat. Norge avsluttet sitt bidrag til UNAMA-operasjonen i august 2014.

  4. Under tjenesten i Afghanistan har seks personer blitt dekorert med Norges høyeste utmerkelse, krigskorset med sverd, for sin innsats. I 2011 ble den tildelt Trond André Bolle post mortem. Senere samme år ble Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian tildelt Krigskorset med sverd.

    I 2013 ble to nye dekorert, dette var Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang. Det hittil siste krigskorset med sverd som har blitt utdelt for tjeneste i Afghanistan, ble delt ut til Aleksander Hesseberg Vikebø. Vikebø ble samtidig tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, noe som gjør ham til Norges høyest dekorerte soldat i moderne tid.

  5. Ti personer har falt i tjeneste for Norge i Afghanistan. En av disse, Siri Skare, tjenestegjorde i UNAMA, de ni andre var en del av ISAF.

    Norge mistet sin første soldat i ISAF i mai 2004. Det var Tommy Rødningsby som ble drept av en granat i Kabul. Tor Arne Lau-Henriksen ble drept i en skuddveksling i Lowgar i juli 2007. I november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe (IED, improvisert bombe) i Meymaneh. Trond Petter Kolseth ble drept av en selvmordsbomber i Mazar-e Sharif i april 2009. I 2010 ble fem soldater drept i tjeneste: Claes Joachim Olsson i Ghowrmach i januar, og Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle i juni – alle ble drept av en IED.