Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan

Afghanistan

Norges bidrag i Afghanistan består av soldater fra Forsvarets spesialstyrker som lærer opp det afghanske spesialpolitiet i Kabul, sanitetspersonell som har lederansvaret for et flernasjonalt sykehus samt stabsoffiserer.

Forsvaret har bidratt med styrker i Afghanistan siden 2001. I dag er Forsvaret til stede med et sanitetsbidrag, et bidrag fra Forsvarets spesialstyrker som driver med kapasitetsbygging av det afghanske spesialpolitiet samt stabsoffiserer. Totalt utgjør bidraget rundt 70 personer.

Det norske sanitetsbidraget har ansvaret for at det multinasjonale role 2 feltsykehuset ved Camp Hamid Kazai International Airport i Kabul i Afghanistan er operativt og driftes forsvarlig til enhver tid. De skal også sørge for at personellet som deltar i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission blir behandlet for skader og sykdom. Bidraget består av omtrent 35 personer som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en role 1 lege samt sykepleiere som bemanner intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset.

Den norske spesialstyrkeavdelingen i Afghanistan går under navnet Special Operations Advisory Team 222. Støtten til det Crisis Response Unit 222, det afghanske spesialpolitiet, gis innenfor rammen av Resolute Support Missions konsept for kapasitetsbygging; Train, Advice and Assist (trene, rådgi og assistere).

Det innebærer at norsk personell vil ha en tilbaketrukket rolle under det afghanske spesialpolitiet sin oppdragsløsning, med fokus på rådgivningsfunksjonen, men med mulighet til å yte direkte støtte i ekstremsituasjoner. I hvor stor grad de norske soldatene er direkte involvert i oppdragsløsningen er situasjonsavhengig. 

Norge deltar også med personell i ulike stabsstillinger.

  1. Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten på 1990-tallet, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ, religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet. Med Talibans samtykke ble landet brukt som base for planlegging av terrorhandlinger i andre land. 11. september 2001 ble verden vitne til at New York og Washington D.C. ble angrepet, og nærmere 3000 mennesker mistet livet. Allerede 12. september 2001 vedtok Nato at angrepene hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Angrepet ble sett på som et angrep på alle medlemsland, og medlemmene hadde dermed plikt til å bistå USA. I oktober 2001 gikk USA sammen med koalisjonsstyrker til angrep mot Afghanistan, og Taliban-regimet mistet kontrollen etter kort tid. Motangrepet var i tråd med retten til selvforsvar (FN-paktens artikkel 51)

  2. Norge har bidratt i fire forskjellige operasjoner i Afghanistan. Norges første bidrag til Afghanistan kom i oktober 2001 gjennom Operation Enduring Freedom og besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Minerydderne fikk i oppdrag å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver. Forsvarets spesialstyrker deltok flere ganger, inntil Norge vedtok å konsentrere seg om stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) fra og med 2006.

    20. desember 2001 vedtok FN enstemmig resolusjon 1386 som betegnet situasjonen i Afghanistan som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Etter afghanske myndigheters ønske, ble ISAF (International Security Assistance Force) opprettet i 2001. Den internasjonale militærstyrken hadde til hensikt å bidra til økt sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. I utgangspunktet var formålet var å sikre Kabul og omliggende områder for å gi interimregjeringen til Hamid Karzai en mulighet til å fungere etter at Taliban-regimet var nedkjempet. 13. oktober 2003 utvidet FNs sikkerhetsråd, gjennom resolusjon 1510, ISAFs oppdrag til å gjelde hele Afghanistan. Mandatet ble forlenget gjennom FNs resolusjon 1974 fra 2011, resolusjon 2011 fra 2011, resolusjon 2041 fra 2012 og resolusjon 2069 fra 2012. Norge bidro med soldater til ISAF fra desember 2002 til januar 2014. ISAF var en omfattende operasjon. Over 130 000 soldater fra et femtitalls land deltok på det meste i styrken. I august 2014 var tallet redusert til rundt 44 000. Mens Operation Enduring Freedom var en USA-ledet operasjon, var ISAF en koalisjonsstyrke med flernasjonal ledelse, etablert på grunnlag av resolusjon 1386 (2001) fra FNs sikkerhetsråd. Etter at enkeltland hadde ledet styrken i starten, ble ISAF fra 2003 underlagt NATO. Operasjonsområdet var først hovedstaden Kabul og omegn. Fra 2003 utvidet NATO dette gradvis til hele landet.

    Militært har ISAF hatt som hovedoppgave å støtte den valgte afghanske regjeringen og bidra til stabilitet og sikkerhet for å støtte sosial og økonomisk utvikling. ISAF hadde dermed et bredere perspektiv enn det rent militære. Styrken ville hindre at landet ble brukt som fristed og base for internasjonal terrorisme, og bidra til sikkerhet som grunnlag for humanitær innsats og økonomisk og sosial utvikling av det afghanske samfunnet. Å bidra til å reformere det afghanske sikkerhetsapparatet var sentralt. Stor vekt ble lagt på trening, rådgivning og oppbygging av det afghanske forsvaret, som også har operert sammen med de utenlandske styrkene.


    United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) ble opprettet som et politisk oppdrag av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1401 i 2002, etter ønske fra afghanske myndigheter. Mandatet var å gi assistanse til myndighetene og det afghanske folket ved å tilrettelegge for varig fred og utvikling. Operasjonen ble opprinnelig gitt mandat for ett år, og har siden blitt forlenget gjentatte ganger gjennom nye resolusjoner. UNAMA har også jobbet med å lede og tilrettelegge for sivile bistandsprogrammer i deres arbeid i Afghanistan. Operasjonen har vært involvert i gjennomføringen av valg i landet, inkludert valget i 2014. UNAMA, som et politisk oppdrag, er også involvert i de politiske prosessene i Afghanistan. Norge bidro med personell i UNAMA fra 2007 til 2014.

    I dag bidrar Norge i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission, som tok over etter ISAF i januar 2015. Resolute Support Mission er forankret i USAs bilaterale sikkerhetsavtale og Natos Status of Forces Agreement som ble signert 30. september 2014. Koalisjonen skal i et strategisk partnerskap med afghanske myndigheter være en funksjonell støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennom​ trening, rådgivning og assistanse. Dette gjennomføres primært i leir. Målet er å skape troverdige, kompetente og stadig mer bærekraftige sikkerhetsinstitusjoner og sikkerhetsstyrker.​

  3. Norge har stilt med ulike bidrag i Afghanistan. Innsatsen har involvert både Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Til ISAF har Norge hele tiden bidratt med bakkestyrker, og i perioder med styrker fra Luftforsvaret som F-16 jagerfly og helikoptre. 

    På det meste hadde Norge rundt 600 soldater i Afghanistan samtidig, i 2014 var talle nede i rundt 120. På bakken har de største bidragene vært mekanisert infanteri. I 2003 ble et norsk kompani satt inn i Kabul for å inngå i den flernasjonale brigaden. Fra 2004 ble mye av innsatsen konsentrert i nord, i Faryab-provinsen. Fra 2005 tok Norge lederansvaret for Provincial Reconstruction Team Meymaneh. Norge hadde også en utrykningsstyrke. Kontingentledelsen ble i 2002 flyttet fra Kandahar til Kabul, og i 2006 fra Kabul til Mazar-e Sharif, sammen med et nasjonalt støtteelement.

    De norske bidragene har opplevd flere perioder preget av hyppige kamper med opprørsstyrker. Spesialstyrker har vært satt inn i Afghanistan flere ganger. Norske militære deltar fortsatt i mentor- og treningsteam, hvor de opererer sammen med afghanske styrker. Spesialistbidragene har inkludert mineryddere, spesialister på eksplosiver, kirurgiske team og feltsykehus. I juli 2014 ble det siste store norske oppdraget i ISAF fullført. I underkant av hundre soldater, hovedsakelig ingeniører, strengte og rev den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif. Ut 2014 besto det norske bidraget av 30 til 40 stabsoffiserer i Kabul, i tillegg til spesialstyrker.

    Norge deltok for første gang i UNAMA i februar 2007 med en militærrådgiver. Fra 2008 har Norge vært representert med militærrådgivere og stabsoffiserer i henholdsvis Kabul og Mazar-e Sharif nord i landet. Oppgavene har være å støtte den sivile utviklingen i Afghanistan i henhold til UNAMAs mandat. Norge avsluttet sitt bidrag til UNAMA-operasjonen i august 2014.

  4. Under tjenesten i Afghanistan har seks personer blitt dekorert med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd,  for sin innsats. I 2011 ble den post mortem tildelt Trond André Bolle. Senere samme år ble Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian tildelt Krigskorset med sverd. I 2013 ble to nye dekorert, dette var Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang. Det hittil siste Krigskorset med sverd som har blitt utdelt for tjeneste i Afghanistan, ble delt ut til Aleksander Hesseberg Vikebø. Vikebø ble samtidig tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, noe som gjør ham til Norges høyest dekorerte soldat i moderne tid.

  5. Ti personer har falt i tjeneste for Norge i Afghanistan. En av disse, Siri Skare, tjenestegjorde i UNAMA, de ni andre var en del av ISAF. Norge mistet sin første soldat i ISAF i mai 2004. Det var Tommy Rødningsby som ble drept av en granat i Kabul. Tor Arne Lau-Henriksen ble drept i en skuddveksling i Lowgar i juli 2007. I november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe (IED, improvisert bombe) i Meymaneh. Trond Petter Kolseth ble drept av en selvmordsbomber i Mazar-e Sharif i april 2009. I 2010 ble fem soldater drept i tjeneste, Claes Joachim Olsson i Ghowrmach i januar, og Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle i juni – alle ble drept av en IED.