IMG_5221

Om Kystvakten

Kystvakten er en sentral del av Sjøforsvaret og er en viktig aktør langs hele Norges kystlinje og i norske hav-/ interesseområder.

Kystvakten er en del av det militære forsvaret av Norge og løser i hovedsak Forsvarets maritime fredsoperative oppdrag for kongeriket.

Kystvakten er alltid til stede - hver dag, hele året, langs hele kysten.

------------------------------------------------------------------
 

Kystvaktens primæroppgaver 

Suverenitetshevdelse
Ressurskontroll
 

Kystvaktens sekundæroppgaver 

Fiskeri- og fangstoppsyn
Slepeberedskap
Tolloppsyn
Miljøvern

 

Kystvakten utgjør også en viktig forskjell i Norges søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor det norske ansvarsområdet.

Hva gjør Kystvakten annerledes enn andre militære instanser

Kystvakten er særegne i at vi har begrenset politi-, inspeksjons- og kontrollmyndighet, og kan iverksette tvangstiltak på vegne av flere statlige aktører og sivile myndigheter.

En mangfoldig flåte

Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser i aktuelle lover og forskrifter etterfølges. Du finner aktuelle lover på denne siden. Vi har også flere samarbeidsavtaler med øvrige etater og virksomheter.

Kystvakten disponerer store ressurser

Ti av Kystvaktens totalt 15 fartøy opererer under Ytre kystvakt (YKV) og er havgående. Fire av disse er helikopterbærende. De øvrige fem fartøyene hører til under Indre kystvakt (IKV).

I tillegg disponerer Kystvakten fly- og droneressurser. 

Slepeberedskap

Kystvakten har i tillegg det operative ansvaret for den statlige slepeberedskapen langs Norges kystlinje. Slepeberedskapen styres av Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø. Denne sjøtrafikksentralen har ansvaret for overvåking av de ytre seilingsledene langs norskekysten, hvor fartøy med størst forurensningspotensial seiler.

I tillegg er det sjøtrafikksentraler med egne ansvarsområder i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Når det er behov for å bruke statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten. Kystvakten vil så velge ut fartøy til oppdraget. 

 

------------------------------------------------------------------

Organisasjon

  1. Kystvaktstaben er Kystvaktens ledelse, og deres viktigste oppgave er å støtte sjef Kystvakten med et godt situasjonsbilde og beslutningsgrunnlag. Kystvaktstaben er hovedsakelig lokalisert ved Sjøforsvarets kystvaktstasjon på Sortland i Vesterålen, samt på Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.

    Sjef Kystvakten har både administrativ og taktisk kommando over alle Kystvaktens fartøy, så lenge de opererer under «Lov om Kystvakten» av 1997.

    Kystvaktstaben er organisert i fem avdelinger:

    1. Operasjonsavdelingen
    2. Fagavdelingen
    3. Teknisk avdeling
    4. Kystvaktens kompetansesenter (lokalisert ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen)
    5. Administrasjonsavdelingen
  2. Indre Kystvakten 

    Type: Nornen-klassen

    De fem fartøyene i Nornen-klassen utgjør den «Indre kystvakt» (IKV). Disse opererer hovedsakelig i kystnære farvann, hvor hvert fartøy har et definert ansvarsområde. Klassen ble satt i drift i perioden 2006-2008 og utgjør følgende fartøy med ansvarsområder:

     

    •  KV «Nornen» (W330):  Riksgrensen mot Sverige til Egersund

    •  KV «Farm» (W331): Riksgrensen mot Russland til Andenes

    •  KV «Heimdal» (W332): Andenes til Rørvik

    •  KV «Njord» (W333):  Rørvik til Stadt

    •  KV «Tor» (W334): Stadt til Egersund

     

    Fartøyene opererer i samsvar med Kystvaktloven, der hovedoppgavene er suverenitetshevdelse, søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utenlandske fartøy, ivaretakelse av navigasjonssikkerheten, oljevernberedskap, sikkerhetsberedskap og bistand til andre statsetater. I tillegg kommer militære oppgaver knyttet til fred, krise og krig.

    Hvert fartøy er meget godt utrustet for på best mulig måte å kunne ivareta disse oppgavene. Det finnes to lettbåter om bord, der den ene er overbygd, har stor aksjonsradius og kan fungere som en selvstendig enhet over flere dager. Fartøyene har en slepekraft på 32 tonn og mulighet til å samle opp 150 kubikkmeter olje fra sjøen.

    De siste kapasitetene som er tilført fartøyene er en flyvende drone og en undervannsdrone. Den flyvende dronen er av typen Skyranger R70 og har en rekke ulike sensorer, slik som IR-kamera, svovelmåler og RADIAC-sensor. Undervannsdronen er av typen Blueye X3, med en meget god sonar. Disse kapasitetene vil bidra stort til å effektivisere ivaretakelsen av fartøyenes oppgaver.

  3. Ytre kystvakt består av kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen og Nordkapp-klassen, i tillegg til fartøyene KV «Svalbard», KV «Harstad», KV «Jarl» og KV «Bison». Totalt ti fartøy.

    Ytre kystvakt opererer i hele Kystvaktens ansvarsområde, hovedsakelig i havområdene underlagt norsk jurisdiksjon. Kystvakten er primær myndighetsutøver i havområdene innenfor norsk økonomisk sone, i fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard samt internasjonale farvann under «den nordøstatlantiske fiskerikommisjon» (NEAFC-organisasjonen).

    De tre fartøyene i Barentshavklassen sammen med KV «Harstad», KV «Jarl» og KV «Bison» inngår i den nasjonale slepebåtberedskapen som Kystvakten overtok ansvaret for ved årsskiftet 2020.

    Fartøyene i Nordkapp-klassen og KV «Svalbard» er helikopterbærende.

    Fartøyene i Nordkapp-klassen er planlagt erstattet av tre nye fartøy i Jan Mayen-klassen innen 2025.

  4. Kystvakten utfører sine oppgaver i fredstid i henhold til kystvaktloven som trådte i kraft i 1999. Kystvakten har også deltatt i forskningsekspedisjoner til Arktis og Antarktis, og leverer forsyninger til utestasjoner. Kystvakten skal i fredstid også øves i sine oppgaver i krig. Kystvaktfartøyet KV «Andenes» deltok i 199–1991 i Operation Desert Shield i den første Golfkrigen.

    KV «Andenes» deltok også i Operasjon Recsyr i 2014 for å føre kjemiske stridsmidler ut av Syria.

    Personell fra Kystvakten deltok også under operasjon Triton i Middelhavet.

    KV Nordkapp ble 01.11.2022 overdratt til Marinen for å fungere som styrkefartøy i SNMCMG1. Hennes nye navn er nå KNM Nordkapp. Les mer om NATO-oppdraget her.

Samarbeid og avtaleverk

  1. Kystvakten samarbeider nasjonalt med en rekke statlige og sivile aktører. En av de viktigste oppgavene er nedfelt i kystvaktloven, der Kystvakten representerer politimakten, som skal sikre at norske lover overholdes til sjøs.

    I tillegg til politioppgavene kommer de mange forvaltningsoppgavene. Styrende for vår virksomhet er kystvaktloven, som gir oss en rekke ulike fullmakter og myndighet til å håndheve rundt 25 ulike lover innen 8–9 departementers ansvarsområder. Tanken bak loven er åpenbar: de statlige etatene befinner seg normalt ikke på sjøen, og staten trenger derfor et «multiverktøy» som sikrer et kompetent statlig nærvær til sjøs. Kystvakten er derfor på samme tid både politi, tollvesen, redningstjeneste, fiskerikontroll, miljøoppsyn pluss mye annet, ved siden av å være en del av Sjøforsvaret. Arbeidet utføres selvsagt på vegne av, og i nært samarbeid med disse statsetatene, men vi trenger altså ikke innhente situasjonsbetingede fullmakter når situasjoner oppstår. Dette er regulert i samarbeidsavtaler med den enkelte etat.

    For kystvaktpersonellet betyr dette både en allsidig og krevende tjeneste. Den ene dagen kan det handle om å redde liv, den neste om å telle isbjørner, berge fritidsbåter i drift, beslaglegge smuglergods, sikre ro og orden i skjærgården, eller oppbringe fiskefartøy med ulovlig fangst. Både om bord på kystvaktfartøyene og i staben vår på land, kreves høy kompetanse og evne til «juridisk multitasking». Samlet utgjør de sivile oppdragene rundt 90 prosent av virksomheten vår i fredstid. Tjenesten på kystvaktfartøyene er derfor vesentlig forskjellig fra annen sjømilitær tjeneste.

    1. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Havforskningsinstituttet
    2. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Statens kartverk – Sjøkartverket
    3. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Meteorologisk institutt
    4. Samarbeidsavtale mellom FD og JD om Kystvaktens utførelse av politioppgaver
    5. Samarbeidsavtale mellom politidirektøren og sjef FOH om Kystvaktens kontroll på Schengens yttergrense
    6. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Miljødirektoratet
    7. Samarbeidsavtale mellom Sysselmesteren på Svalbard og sjef Kystvakten
    8. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Kystverket
    9. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Tolletaten
    10. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
    11. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Sjøfartsdirektoratet
    12. Samarbeidsavtale mellom Kystvakten og Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) – Senter mot marin forsøpling (MARFO)
  2. Kystvakten har samarbeid med flere internasjonale organisasjoner, forumer og nettverk. Her er noen av de viktigste:

    Internasjonalt samarbeid

    Bilateralt samarbeid