Emneside for MILM1201 Landmaktens grunnlag med troppssjef grunnkurs

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten:

• forklare troppssjefens rolle og oppgaver og under hvilke forhold disse skal utføres.
• forklare hvordan vinterforhold påvirker soldater, avdelinger og oppdragsløsning.
• forklare hvordan brigaden er organisert og tenkt anvendt
• forstå hvilke juridiske rammefaktorer som er styrende for anvendelse av landmakten

Ferdigheter:

Etter fullført emnet kan kadetten:

• anvende personlig, militært materiell under vinterforhold.
• ivareta egen stridsevne under vinterforhold
• analysere Forsvarets doktrine for landoperasjoners (FDLO) teoretiske plattform.

Generell kompetanse:

Etter fullført emnet kan kadetten:

• kjenne til Hærens organisasjon og rolle i Forsvaret
• forstå Heimevernets rolle i Forsvaret og HV’s betydning for samfunnssikkerhet.
• kjenne til Sjø- og Luftforsvarets roller og oppgaver.
• ha innsikt i hva som kreves for å ivareta avdelingens stridsevne under vinterforhold

Den praktiske delen gjennomføres i regi av Hærens våpenskole (HVS) på Rena. Den teoretiske delen gjennomføres ved Krigsskolen. I overgangen mellom den praktiske perioden på Rena og oppstart på Linderud gjennomføres TØUT Bagn. TØUT Bagn er en arena der man får innblikk i offisersyrkets realiteter, og er med på å skape profesjonsidentitet.

Med utgangspunkt i erfaringer fra semester 1 skal kadettene lage en handlingsplan for egen lederutvikling. Dette skal skape forutsetning for videre offisersutvikling.

Følgende metodiske tilnærming benyttes for praksisperioden på Rena:

• I forkant av aktivitet gis det tilstrekkelig informasjon om aktivitetene og tid til nødvendig individuelle og kollektive forberedelser.
• I etterkant settes det av tid til å reflektere over, diskutere og dele egne erfaringer relatert til emnets tematikker. Etterarbeidet skal ikke bare er tilbakeskuende, men også rettes fremover mot videre offisersutvikling.  

Den teoretiske delen av emnet anvender forelesninger, egenstudier, kollokviegrupper og seminarundervisning. Forelesninger holdes som et supplement til det pensumet som kadettene leser på egenhånd. Seminarene avsluttes med en felles gjennomgang og diskusjon i plenum hvor seminargruppene kan diskutere problemstillingene, og gå mer i dybden på spesifikke problemstillinger innen temaet. Kadettene skal også reflektere over egne erfaringer og dele disse med hverandre.

Som et pedagogisk virkemiddel vil emnet støtte seg på historiske eksempler til å eksemplifisere teoretiske begreper og uttrykk. Historiske eksempler vil bidra til å synliggjøre offiserens rolle i krig og ekstreme situasjoner (offisersidentitet). Eksemplene vil derfor også bli brukt i offisersutviklingen.

Emnet er organisert rundt følgende tema:

Tema Troppssjef grunnkurs (HVS)

Tema Landmaktsteori (Krigsskolen)

Tema Landdomenet (Krigsskolen)

Tema Operasjoner (Krigsskolen)

Temaet Troppssjef grunnkurs setter målbildet for troppssjefen gjennom praktisk øving i felt hvor kadettene bekler ulike roller i en infanteritropp. Temaet tar utgangspunkt i geværtroppen og dens kapasiteter, men gir også et bilde av andre våpengrener. Temaet trener kadettene i å mestre vinterforhold.

I temaet «Landmaktsteori» vil man studere sentrale teoretikere som danner grunnlaget for FDLO. Man tar utgangspunkt i Clausewitz’ tanker om krigens natur og vesen, og ser nærmere på flere teorier som i sum danner grunnlaget for manøverkrigstilnærmingen FDLO bygger på. Man vil også studere eksempler på alternativene til valgte manøverteori.

Landdomenet tar for seg det miljøet som landstriden foregår i slik det er beskrevet i FDLO.  I temaet får man eksemplifisert Hærens rolle i Forsvaret der man studerer nærmere organiseringen av operasjonsområdet, sentrale aktører, oppdrag som gis til hæravdelinger og kapasiteter Hæren besitter. Brigaden som Hærens viktigste operative avdeling blir gjennomgått i detalj.

I temaet «Operasjoner» studerer man hvilke konvensjonelle operasjoner Hæren gjennomfører. Temaet skaper nødvendig forståelse for hva taktiske samvirkeoperasjoner innebærer i Hæren. Det vil også bli gitt noe innsikt i fellesoperasjoner herunder sjø- luft og HVs rolle.

Andersen, M., «Hva er fellesoperasjoner», Militære fellesoperasjoner - en innføring, red M. Andersen & G. Ødegaard (Oslo: Abstrakt forlag, 2016) (ss. 21-28) (8s)

Angstom, J. & Widen, J.J., Contemporary military theory: The dynamics of war (London: Routledge, 2015) (Kap 6 s. 93-109, kap. 7 s. 110-119) (25s)

Antal, J.F., "Thoughts About Maneuver Warfare", i Maneuver Warfare - an Anthology, red. R.D. Hooker (Novato: Presido Press, 1993) (s. 57-75) (18s)

Clausewitz, Carl von, On War, red og oversatt av Paret Peter og Howard Michael (London: David Campell Publishers Ltd, 1993)(s.427-452 og s.633-642) (35 s)

Condell, B. & Zabecki, D.T., On the German Art of War: Troppenführung. (Mechanicsburg: Stackpole Books, 2009) (s.17-38) (21s)

English, John, A. og Gudmundsson, Bruce, I., On Infantry, rev. edition (Connecticut, Westport: Praeger, 1994) (Kap 1-14) (14s)

Department of the Navy, MCDP 1 Warfighting (Washington, 1997) (s. 69-96) (27s)

Forsvaret, Forsvarets doktrine for landoperasjoner (Oslo: Forsvarsstaben, 2004) (kap 1-3, 7 og 8) (92s)

Forsvaret, Forsvarets fellesoperative doktrine (Oslo: Forsvarsstaben, 2014) (kap 3.2, 4.1, 4.2, 5.1, 5.2, 5.7 & 7.1) (65s)

Freedman, L. D., «Nuclear strategy, the formation of tenets and strategies for producing and using nuclear weapons», https://www.britannica.com/topic/nuclear-strategy 30.09.2020  (14s)

Frieser, Karl-Heinz, The Blitzkrieg Legend (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 2012) (s.154-172) (18 s)

Fuller, Col. J.F.C., The Foundations of the Science of War (London: Hutchinson & Co., Ltd, 1926) s.93-100) og (144-175) (38s)

Gudmundsson, B. I., "Maneuver Warfare: The German Tradition" i Maneuver Warfare - an Anthology, red. R.D. Hooker (Novato: Presido Press, 1993), (s 273-293) (20s)

Howard, Michael, "Men against Fire", i Makers of Modern Strategy, Peter Paret (Oxford: Oxford University Press, 1986) (s.510-527) (18s)

Hæren, Håndbok i brigadeoperasjoner (Rena: Hærens Våpenskole, 2014) Utgitt med tillatelse fra UK MoD (Kap 1) (20s)

Leonhard, Robert R., Fighting by Minutes (Westport: Praeger Publisher, 1994) (s.13-31) (18s)

Leonhard, R.R., The Art Of Maneuver: Maneuver-Warfare Theory and AirLand Battle. (New York: Ballentine Books, 1991) (s.61-76) (s.91-111) (35s)

Leonhard, R.R., The Principles of War for the Information Age (New York: Presidio Press, 1998) (s. 53-79) (26s)

Liddell Hart, B.H, Strategy, 2’dre rev. utg.

Liddell Hart, B.H, The «Man-in-the-Dark» Theory of Infantry Tactics and the «Expanding Torrent» System of Attack. http://regimentalrogue.com/misc/liddell-hart_man_in_the_dark.html, 29.10 2019

Lind, W.S., Maneuver Warfare Handbook (Colorado: Westview Press, 1985) (Kap.1 & 2) (24s)

Lupfer, Timothy, T., The Dynamics of Doctrine: The Changes in German Tactical Doctrine During the First World War (Kansas: Leavenworth, 1981) (Kap 1 og 2) (58s)

McDonough, J., "The Operational Art: Quo Vadis?", i Maneuver Warfare - an Anthology, red. R.D. Hooker (Novato: Presido Press, 1993), (s 106-118) (12s)

Strachan, Hew, "Manoeuvre and Attrition - a Historical Perspective", i From Manoeuvre Warfare to Kosovo, red. John Andreas Olsen (Trondheim: The Royal Norwegian Airforce Academy 2001) (s. 80-99) (19s)

Strange, J. Dr.,"Understanding Centers of Gravity and Critical Vulnerabilities" https://theforge.defence.gov.au/sites/default/files/adfwtc04_centres_of_gravity_and_critical_vulnerabilities_by_strange_and_iron.pdf, 30.09.2020 (23s)

Terraine, John, White Heat The New Warfare 1914-18 (London: Sidgwick and Jackson ltd, 1982) (s.203-229) (26s)

Thompson, Julian (2001) No Picnic. (Reading: Cox & Wyman ltd) (s. 70-86 og 146-159) (29s)

Travers, Tim, The Killing Ground The British Army, the Western Front and the emergence of Modern Warfare, 1900-1918 (London: Routledge, 1993) (s.62-82) (20s)

Tuck, C., "Concepts of land warfare", Understanding Modern Warfare, red. D. Jordan, J.D. Kiras, D. J. Lonsdale, I. Speller, C. Tuck & D. Walton (Cambridge: Cambridge University Press, 2016) (s. 83-100) (17s)

Tuck, C., "Concepts of land warfare", Understanding Modern Warfare, red. D. Jordan, J.D. Kiras, D. J. Lonsdale, I. Speller, C. Tuck & D. Walton (Cambridge: Cambridge University Press, 2016),(s. 101-127) (26s)

Vego, Milan. "Major Joint/Combined Operations", Joint Forces Quarterly no. 48,  1’st quarter (2008) (ss.111-120) (9s)

Woodward, Sandy, One hundred days. (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1997) (s.222-249) (27s)

Støttelitteratur

Clausewitz, Carl von, On War, red og oversatt av Paret Peter og Howard Michael (London: David Campell Publishers Ltd, 1993.) (s.83-114, 145-171)

Doughty, R. A., The Breaking Point (Connecticut: Archon Books, 1990) (s. 101-130) (29s)

Fitz-Gibbon, S. (1995). Not Mentioned in Dispatches…. (Cambridge:The Lutterworth Press (del 2 s.23-173) (150s)

Rothbrust, F. K. (1990). Guderian's XIXth Panzer Corps and The Battle of France. (New York: Praeger Publishers.) (s.131-201) (70s)

Sæveraas T.E. og K. Henriksen, Et militært universalmiddel? Amerikansk «Maneuver Warfare og norsk doktrineutvikling, Oslo Files 01/07, (Oslo: Institutt for forsvarsstudier, 2007)

Vurdering: Skriftlig eksamen, individuell

Variget 4 timer

Karakterskala: A-F

Andel: 100%

Vurdering: Praksis, individuell

Varighet: 4 uker

Offisersvurdering ved troppsjef Grunnkurs HVS. Ved ikke bestått må neste offisersvurdering bestås.

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Andel:50 %

Emnet er todelt, med første del i regi av Hærens Våpenskole (HVS), mens andre del gjennomføres ved FHS' avdeling Krigsskolen. Hensikten med første del er å skape en forståelse for hvilke roller og oppgaver en troppssjef har, samt konteksten for disse.Den praktiske delen av emnet vil gjennomføres ved Hærens våpenskole (HVS) med fokus på troppssjefen i strid. Den andre delen av emnet skal danne en grunnleggende forståelse for hva landmakten er, dens rasjonale og oppgaver. I overgangen mellom den praktiske perioden på Rena og oppstart på Linderud gjennomføres TØUT Bagn. TØUT Bagn er en arena der man får innblikk i offisersyrkes realiteter og er med på å skape profesjonsidentitet. 

Den teoretiske delen av modulen anvender egenstudier, kollokviegrupper, forelesninger og seminarundervisning. Hovedprinsippet modulen følger, er å gi kadettene best mulig tid til å lese, analysere og forstå pensum. Forelesninger er ment som en arena hvor kadettene kan diskutere problemstillingene pensum reiser, eller gå mer i dybden på spesifikke problemstillinger innen temaet. I seminarene har kadetten anledning til å teste og utveksle kunnskap med sine medkadetter og dermed utvide sin egen og andres kunnskap. Seminarene er kadettdrevet, men vil bli støttet av instruktører. Digitale hjelpemidler vil bli brukt i undervisningen.

Som et pedagogisk virkemiddel for å skape forståelse, vil modulen støtte seg på historiske eksempler. Falklandskrigen og Tysklands angrep på Frankrike i 1940 vil ligge som et bakteppe, og brukes til eksemplifisering av teoretiske begreper og uttrykk. Disse historiske eksempler vil bidra til å synliggjøre offiserens rolle i krig og ekstreme situasjoner (offisersidentitet), og med utgangspunkt i «Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret» vil det diskuteres hvilke implikasjoner teori og doktriner har for offiseren og hvilke egenskaper som kreves. 

Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap, herunder planlegging og gjennomføring av operasjoner. I forbindelse med praksisarenaene vektlegges gode forberedelser og etterarbeid for å forsterke læringen og fremme offisersutviklingen. Følgende metodiske tilnærming i forbindelse med større praksisarenaer introduseres for kadettene i dette emnet:

• I forkant gis det tilstrekkelig informasjon om aktivitetene og tid til at nødvendig individuelle og kollektive forberedelser kan gjennomføres. Dette i form av in-briefer, oppdragsanalyse og forventningsavklaring, utvikling av veiledningsgrunnlag og førveiledning, samt. evnt. faglig påfyll, trening, mentale og praktiske forberedelser. 
• I etterkant settes det av tid til å reflektere over, diskutere og dele egne erfaringer relatert til emnets tematikker. Ved behov settes det av tid til individuelle og kollektive tilbakemeldinger, og skriving av refleksjonsnotat. Det er viktig at etterarbeidet ikke bare er tilbakeskuende, men at det også rettes oppmerksomhet mot hvordan egne og andres erfaringer kan anvendes i den videre offisersutvikling.   

Emnet er organisert rundt følgende tema:

Tema Troppsjef grunnkurs (HVS)

Temaet Troppsjef grunnkurs setter målbildet for troppsjefen gjennom praktisk øving i felt hvor kadettene bekler ulike roller i troppsrammen. Temaet tar utgangspunkt i infanteritroppen og dens kapasiteter, men gir også et bilde av andre våpengrener. Temaet trener kadettene i å mestre vinterforhold.

Tema Landmaktsteori

I temaet «Landmaktsteori» vil man studere nærmere sentrale teoretikere som danner grunnlaget for FDLO. Man tar utgangspunkt i Clausewitz’ tanker om krigens natur og vesen, som ble studert i modul 3 «Offiseren og krigen», og ser nærmere på flere teorier som i sum danner grunnlaget for manøverkrigstilnærmingen FDLO bygger på. Man vil i denne sammenhengen også studere eksempler på alternativene til valgte manøverteori.

Tema Landdomenet

I temaet «Landdomenet» er fortsatt utgangspunktet innholdet i FDLO. Temaet tar for seg det miljøet som landstriden foregår i, og de aktørene som er sentrale. Under dette temaet får man eksemplifisert Hærens rolle i Forsvaret der man studerer nærmere organiseringen av operasjonsområdet, oppdrag som gis til hæravdelinger og kapasiteter Hæren besitter.        

Tema Landoperasjoner

I temaet Landoperasjoner studerer man hvilke operasjoner Hæren deltar i. Her vil man få noe innsikt i fellesoperasjoner, samtidig som Hærens operasjoner vektlegges. Tematikken spenner fra høy- til lavintensitet og fra defensive til offensive operasjoner. Temaet skaper nødvendig forståelse for hva taktiske samvirkeoperasjoner innebærer i Hæren.

Tema Heimevernet

I temaet «Heimevernet» vil man spesifikt se nærmere på hvilken rolle HV spiller som del av landmakten. Viktige momenter som berøres er oppdrag, organisering, kapasiteter og grensesnittet mellom Hæren og HV.