Innovation in War: Innovasjon er mer enn teknologi

4. september 2026 ble avslutningen av forskningsprosjektet Innovasjon i krig og fred markert. Prosjektet samler norske, svenske og ukrainske forskere med mål om å publisere en antologi om temaet.

Oppsummeringen er basert på innspill fra de prosjektdeltagerne som var til stede og omfatter dermed et begrenset utvalg av bidragene i antologien.

Innovasjon ikke bare ny teknologi

Flere innlegg understreket at innovasjon ikke bare handler om ny teknologi, men også om nye arbeidsformer, organisering, ledelse og samhandling. Krig skaper ofte et sterkt press for utvikling og tilpasning, men innovasjon beskrives i større grad som en evolusjonær prosess enn som revolusjonerende teknologiske sprang. Betydningen av kontekst, behov og evne til tilpasning ble fremhevet som sentrale drivere for innovasjon.

Ukraina som laboratorium for innovasjon

Krigen i Ukraina ble gjennomgående brukt som eksempel på hvordan militær innovasjon skjer under sterkt tidspress. Særlig droneutviklingen illustrerer samspillet mellom militære behov, sivile teknologimiljøer, frivillige initiativer og forsvarsindustri. Foredragsholderne beskrev et omfattende innovasjonsøkosystem der lokale militære avdelinger, små bedrifter og teknologimiljøer raskt utvikler og tester nye løsninger.

Samtidig ble det understreket at innovasjonen i Ukraina ikke følger én modell. Utviklingen varierer mellom ulike perioder i krigen og mellom ulike deler av landet. Innovasjon skjer både nedenfra og ovenfra, og samspillet mellom lokale initiativer og statlige programmer er fortsatt under utvikling.

Organisering og anskaffelser

Et sentralt tema var hvordan tradisjonelle anskaffelsessystemer kan ha problemer med å holde tritt med den raske utviklingen innen områder som droner, elektronisk krigføring og autonome systemer. Flere innledere argumenterte for behovet for mer fleksible og smidige utviklings- og anskaffelsesprosesser, samtidig som man beholder nødvendig styring og kontroll.

Det ble presentert en modell for «styrt evolusjon», der innovasjon skapes gjennom et samspill mellom bred eksperimentering, systematisk utvelgelse av løsninger og mekanismer for å lære og ta vare på erfaringer. Ukraina ble brukt som eksempel på hvordan slike prosesser kan fungere i praksis under krig.

Samspill mellom forsvar, forskning og industri

Flere innlegg belyste betydningen av samarbeid mellom forsvarssektor, akademia, forskningsinstitutter og industri. Norske og svenske erfaringer ble sammenlignet, og det ble pekt på at langvarige relasjoner, tillit og gjensidig forståelse er avgjørende for å få fram nye løsninger.

Representanter fra universitetene fremhevet hvordan flerbruksforskning, sivile teknologimiljøer og oppstartsbedrifter kan bidra til forsvarsinnovasjon. Erfaringene fra Ukraina viser at sivile teknologier og kompetansemiljøer i stor grad kan tas i bruk for å møte militære behov.

Historiske og etiske perspektiver

Konferansen tok også opp historiske eksempler på militær innovasjon. En studie av innføringen av Krupps artilleri på 1800-tallet viste hvordan ny teknologi ofte møter motstand av organisatoriske, kulturelle og politiske grunner. Innovasjon handler derfor ikke bare om teknologi, men også om maktforhold, profesjonskulturer, etikk og samfunnsutvikling.

Ukrainske erfaringer

Ukrainske bidrag løftet fram hvordan krigen har skapt behov for kontinuerlig organisatorisk tilpasning. Det ble fremhevet at innovasjon i Ukraina ikke bare dreier seg om teknologi, men også om koordinering, informasjonsdeling, åpen kilde-etterretning, psykologisk støtte og evnen til å handle under høy grad av usikkerhet. Erfaringene viser betydningen av robuste nettverk, lokal handlekraft og evne til rask læring.

Hovedinntrykk

Et gjennomgående budskap fra konferansen var at innovasjon i krig sjelden er et resultat av enkeltteknologier alene. Den oppstår i samspillet mellom mennesker, organisasjoner, teknologi og institusjoner. Erfaringene fra Ukraina viser verdien av raske læringssløyfer, tett samarbeid mellom sivile og militære aktører og evnen til kontinuerlig tilpasning. Samtidig understreket flere bidragsytere behovet for å bygge langsiktige systemer som gjør det mulig å lære, skalere og videreutvikle innovasjoner også utenfor krigstid.