Ny utgave av "Den militære profesjonen" tilpasset dagens sikkerhetsutfordringer

Forfatterne er professorene Torunn Laugen Haaland, Rolf Hobson og Kjell Inge Bjerga, alle fra Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Boken består av tre deler: Den militære profesjonens forhold til staten og samfunnet, krig og samfunnsutvikling i et historisk perspektiv og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk etter 1945.

Faget militære studier bygger på fag fra humaniora, samfunnsfag og naturfag, og gir dermed flere ulike perspektiver på utøvelsen av militærmakt, og hvordan den skjer på flere ulike nivåer.

Store geopolitiske endringer skaper behov for oppdatering

– Siden førsteutgaven kom ut i 2021, har det vært svært store omveltninger i verden, og vi måtte foreta en gjennomgripende revisjon, sier Torunn Laugen Haaland.

– Utvidelsen av Russlands ulovlige krigføring mot Ukraina etter 24. februar 2022, krigene i Midtøsten og den økende rivaliseringen mellom Kina og USA, kombinert med en voldsom teknologisk utvikling, har store følger for hele verdensordenen, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og den militære profesjonen. Alt dette har skjedd i løpet av tre år, og andre analyser enn de vi gjorde i 2021, må i dag ligge til grunn for den videre utviklingen av profesjonen og bruken av Forsvaret.

Oppdaterte analyser av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

– I praksis betyr det at bokens deler om den norske militære profesjonen og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er oppdatert, sier forfatter Kjell Inge Bjerga.

– Profesjonsdelen har nå med de siste årenes forskning om både den interne militære kulturen og endrede kontaktmønstre mellom militæret og samfunnet i Norge. Delen om norsk for forsvars- og sikkerhetspolitikk inkluderer de siste tre årenes dramatiske internasjonale utvikling og de påfølgende endringene i den norske politikken, blant annet den rekordstore oppbyggingen av det norske forsvaret som ble vedtatt i 2024.

Kadettene lærer å tenke strategisk i en ny verdensorden

Undervisningen ved Forsvarets høgskole skal utruste framtidens militære ledere til å ta viktige beslutninger, kanskje på liv og død. Hvilke temaer innenfor militære studier synes kadettene er mest interessante?  

– Andre verdenskrig er allmennkunnskap, men i dette faget ser vi på den med nye øyne, og det har vært lærerikt. Vi har også lært om Forsvarets utvikling, om hvordan forsvarsreformene har påvirket grenene. Det har vært veldig interessant, sier Sanna Lind Betten, kadett på FHS Sjøkrigsskolen.

– Personlig hadde jeg gjerne lært mer om krigens folkerett. Hvis jeg som militær leder i fremtiden må ta viktige, strategiske valg som kan gå utover mange mennesker, er det viktig å ha nok kunnskap om juridiske spørsmål. Jeg bekymrer meg litt over om jeg lærer nok om det.

Både Betten og Fredrik Hansen Risvoll, kadett ved FHS Luftkrigsskolen, mener det er viktig å være oppdatert i internasjonale spørsmål:

– På Luftkrigsskolen snakker vi mye om at flyet skal ha en taktisk effekt, men i kanskje enda større grad må vi tenke på den strategiske effekten. Da må man skjønne litt av hvordan samfunnet er bygd opp, og hvilke faktorer som kan påvirke effekten av det vi driver med, sier Risvoll.

Forbereder seg på å jobbe internasjonalt

Kadettene forbereder seg mentalt på å jobbe sammen med andre nasjoner i alliansen, og lærer gjerne mer om det globale sikkerhetsbildet og om NATO:

– Vi kan bli sendt utenlands og må bidra internasjonalt for å sikre beskyttelse hjemme. Norge klarer ikke å beskytte seg selv bare ved å bygge opp et sterkt forsvar. Vi er helt avhengig av støtten fra NATO, og da kan det bety utenlandsopphold, avslutter Risvoll.

Den militære profesjonen, staten og samfunnet. Introduksjon til militære studier
Forfattere: Torunn Laugen Haaland, Rolf Hobson og Kjell Inge Bjerga
Utgivelsesår: 2024, 2. utgave
Utgiver: Cappelen Damm Akademisk
Antall sider: 282
ISBN 9788202803438