Emneside for MILM1401 Luftmaktens Grunnlag

Hva lærer du

Målsetningen med emnet er å gi kadettene en grunnleggende innføring i luftmakt og luftmilitær ledelse. Emnet skal gi kadettene kunnskaper om Luftforsvarets oppgaver, organisasjon, bransjer og kapasiteter, samt kunnskap om nasjonale og allierte doktriner og dermed de sentrale luftmaktsbegrepene. Emnet skal legge det faglige fundamentet for at kadettene skal kunne fungere som ledere i luftmilitære operasjoner, herunder utvikle kadettenes kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i luftmilitære operasjoner. Emnet skal i tillegg bidra til å gi grunnleggende kompetanse i engelsk som arbeidsspråk i Luftforsvarets virksomhet, samt en grunnleggende innføring i hvordan systematisk fysisk trening har betydning for kroppen og den mentale evnen til å gjennomføre militære operasjoner.

  1. Kunnskap

    Etter endt emne kan kadetten:

    • forklare sentrale begreper innen luftmaktsfaget og luftoperasjoner
    • forklare Luftforsvarets oppgaver, organisasjon og kapasiteter.
    • forstå de rammefaktorer som påvirker luftmakt (politiske, rettslige, teknologiske og etiske).
    • forstå teknologier som preger moderne luftoperasjoner
    • forklare sentrale forhold rundt erfaringslæring.
    • forklare sentrale forhold rundt selvoppfatning og stressteori.
    • forklare sentrale teorier om gruppeutvikling og sosialpsykologi.
    • forstå grunnleggende teorier om lederskap.
    • forstå betydningen av fysisk og mental kapasitet for å utvikle fysisk og mentalt robuste offiserer og soldater.
    • forstå og forklare ulike engelskspråklige tekster som omhandler generelle og profesjonsrelaterte tema.

    Ferdigheter

    Etter endt emne kan kadetten:

    • lese faglige tekster om emnets tema på norsk og engelsk.
    • planlegge og gjennomføre undervisning og muntlige presentasjoner.
    • ivareta egne læringsprosesser gjennom erfaringslæring, veiledning og skriving.  
    • være bevisst og regulere egen atferd som offiser i situasjoner preget av stress.
    • lede seg selv og team i ulike situasjoner.
    • anvende kunnskap om fysisk trening for utvikling og ivaretakelse av egen fysisk form og idrettslige ferdigheter.
    • kommunisere godt på engelsk, muntlig og skriftlig, i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

    Generell kompetanse

    Etter endt emne kan kadetten:

    • formidle kunnskap om emnets tema både skriftlig og muntlig.
    • planlegge og gjennomføre undervisning/briefinger for en klasse.
    • ivareta egen erfaringslæring gjennom veiledning og skriving.
    • lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, herunder løse oppdraget og ivareta personellet.
    • Planlegge, lede og gjennomføre effektive treningsøkter under ulike forutsetninger i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling.
    • forstå betydningen av engelsk språk- og kommunikasjonskompetanse i Luftforsvaret.
  2. Emnet består av fire tema som alle gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i plenum-, team- og individuelt arbeid.

    Tema i emnet

    1. Innføring i luftmakt
      • Temaet er en grunnleggende innføring i luftmakt med spesielt vekt på å utvikle kadettenes grunnleggende forståelse for moderne luftmilitære operasjoner og derigjennom deres begrepsforståelse.
    2. Innføring i luftmilitær ledelse
      • Hensikten med temaet er å gi kadettene en grunnleggende innføring i luftmilitær ledelse med spesielt vekt på å lede og ivareta seg selv og grupper i luftmilitære operasjoner.
    3. Engelsk
      • Temaet er en introduksjon til engelsk språk og kommunikasjon i Luftforsvaret og skal videreutvikle kadettenes kunnskap om og ferdigheter i engelsk samtidig som det fungerer som et refleksjonsrom for tema relevante for offisersyrket.
    4. Militær idrett og trening
      • Hensikten med temaet er å lære å planlegge, lede og gjennomføre effektive treningsøkter under ulike forutsetninger for utvikling og ivaretakelse av egen og undergittes fysiske form og derigjennom militære kapasitet. Undervisningen vil tilpasses de aktivitetene som foregår innenfor emnet, herunder praksisarenaene. Undervisningen baserer seg på utdrag fra Skare, Magnhild (2018). Militær fysisk trening 1. Oslo: FHS - NIH/FI og Eriksen, Jørgen W. (2016). Militær fysisk trening 2. Oslo: FHS - NIH/FI.

    Praksisarenaer:

    Ved ankomst Luftkrigsskolen gjennomføres øvelse «lærings- og luftforsvarsmiljø». Denne har til hensikt å etablere et trygt læringsmiljø på individ-, team og kull-nivå, samt å introdusere kadettene til Luftkrigsskolen og Luftforsvaret.

    I tema 2 gjennomføres øvelse «Operativ teamutvikling» som har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppe- og teamutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen.

    I tema 2 gjennomføres «vinterøvelsen». Denne skal gi kadettene grunnleggende militære ferdigheter under vinterforhold. For å delta på «Vinterøvelsen» må kadettene bestå fysisk test nivå 6 før øvelsesstart. 

  3. Pensum

    Tema 1 Innføring i luftmakt

    • Biller, Jeffrey (2018). «Air Power, International Law and Ethics», i Olsen, John Andreas (red.): Routledge Handbook of Air Power, Milton Park: Routledge, s. 58-69. (12 s.)
    • Buontempo, Joseph T. & Joseph E. Ringer (2020). «Airbase Defense Falls Between the Cracks», Joint Force Quarterly, vol. 97, Spring 2020, s. 116-122. (7. s)
    • Dahl, Arne Willy (2003). Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen Damm akademisk, Del B, kapittel 8, s. 216-234. (19 s.)
    • Erichsen, Olaf von Porat og Ødegaard, Geir (2016). «Luftstyrker», i Andersen, Morten og Ødegaard, Geir red. (2016). Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt forlag, 2016, s. 197-217. (21 s.)
    • Forsvarsdepartementet (2019). Prop. 1 S (2019-2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2020 (Forsvarsbudsjettet), kapitlene 1-2, samt kap. 1733 og 4733, s. 11-43, 114-117. (36 s.)
    • Forsvarsstaben (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine, kapittelet «Luftstridskrefter og luft- og romoperasjoner», s. 114-124. (11 s.)
    • Forsvarsstaben (2020). Forsvarets årsrapport 2019, Oslo: Forsvaret, s. 1-29. (30 s.)
    • Henriksen, Dag (2018). «Control of the Air», i Olsen, John Andreas (red.): Routledge Handbook of Air Power, Milton Park: Routledge, s. 83-94. (12 s.)
    • Henriksen, Dag (2019). «Hvordan står det egentlig til med 75-års jubilanten? En ugradert SWOT-analyse av Luftforsvaret anno 2019», Norsk Militært Tidsskrift, Vol 188 [4], s. 4-9 (5 s.)
    • Jordan, David (2016). «Concepts and characteristics of air and space warfare», i Jordan, David, James D. Kiras, David J. Lonsdale, Ian Speller, Christopher Tuck and C. Dale Walton (eds.). Understanding Modern Warfare, Second Edition, Cambridge, Cambridge University Press, s. 227-249. (23 s.)
    • Knighton, Richard (2018). «Air Power Logistics», i Olsen, John Andreas (red.): Routledge Handbook of Air Power, Milton Park: Routledge, s. 142-152. (11 s.)
    • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2019). «Hva er forvaltningspolitikk?», lastet ned fra regjeringen.no 28.11.2019 (5 s.)
    • Luftforsvaret (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Kapittel 1-5 og 7. (136 s.)
    • Luftforsvarsstaben (2018). Mot et 5. generasjons luftforsvar - som gir full utnyttelse av nye kampfly. (26 s.)
    • McInnes, Christopher (2018): «Command and control», i Olsen, John Andreas (red.): Routledge Handbook of Air Power, Milton Park: Routledge, s. 130-141. (12 s.)
    • Maaø, Ole Jørgen (2020): «Luftforsvaret», i Store Norske leksikonhttps://snl.no/Luftforsvaret, (7 s.)
    • NATO (2010). AJP-3.3.1(B) Allied Joint Doctrine for Counter-Air, July 2010, kapittel 1, 2, 4 og 5, (29 s.)
    • NATO (2009). AJP-3.3.2 (A) Allied Joint Doctrine for Close Air Support and Air Interdiction, September 2009, kapittel 1, 3 og 4, (22 s.)
    • NATO (2014). AJP-3.3.3 Allied Joint Doctrine for Air-Maritime Coordination, Edition A Version 1 December 2014, kapittel 3 og 5, (12 s.)
    • NATO (2016). AJP-3.3 Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations, Edition B Version 1 April 2016, kapittel 1 og 5 (30 s.)
    • Sanderød, Steinar (2009). «The use of Air Power Today: Have New Ethical Challenges Occured?», i Hayward, Joel (red): Air Power, Insurgency and the «War on Terror», Cranwell: Royal Air Force Centre for Air Power Studies, s. 223-235 (13s)
    • US Air Force (2019). Annex 3-70 Strategic Attack, hentet 26.11.2019 fra https://www.doctrine.af.mil/Portals/61/documents/Annex_3-70/3-70-Annex-STRATEGIC-ATTACK.pdf, s. 1-18, 42-53 (30 s.)

    I tillegg kommer inntil 120 sider med fagartikler innen tema 1.

    Tema 2: Innføring i luftmilitær ledelse

    • Eid, J. (2005). Emosjoner, stress og mestring. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 98-118). Bergen: Fagbokforlaget. (10s)
    • Firing, K. (2005). Skriving som refleksjonsform i erfaringsbasert lederutvikling.  I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo. Militær ledelse og de menneskelige faktorene, (ss. 229-247). Trondheim: Tapir forlag. (19s)
    • Firing, K., & Lien, D. O. (2007). Pedagogisk grunnlagstenkning og veiledning. I K. Firing, K. Hellemsvik, & J. Haarberg (red.), Kryssild - Militært lederskap i en ny tid (ss. 259-274). Trondheim: Tapir forlag. (17s)
    • Forsvaret. (2006). Forsvarets pedagogiske grunnsyn. (FPG). Oslo: Forsvarets skolesenter. (57s).
    • Forsvarsstaben. (2012). Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben. (13s)
    • Johnsen, B.H. og Pallesen, S. (2005). Individuelle forskjeller. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 119-135). Bergen: Fagbokforlaget. (16s)
    • Laberg, J.C. (2005). Sosialpsykologi. I J. Eid & B.H. Johnsen (red). Operativ psykologi, (ss. 136-154). Bergen: Fagbokforlaget. (18s)
    • Luftforsvarsstaben. (1995). HFL 400-1 Håndbok i lederskap i Luftforsvaret. kap.1-2 (ss.23-101) og kap. 5-6 (ss.185-248) Oslo: Luftforsvarsstaben. (141s)
    • Maaø, O.J. (2005). Luftoperativ ledelse - på jakt etter innholdet i begrepet luftmilitær ledelse.  I C. Moldjord, H. Nordvik & A. Gravråkmo. Militær ledelse og de menneskelige faktorene, (ss. 269-289). Trondheim: Tapir forlag. (20s)
    • Moldjord, C. (2007). Affektbevissthet i ledelse. I K. Firing, K. Hellemsvik, & J. Haarberg (red.), Kryssild - Militært lederskap i en ny tid (ss. 215-234). Trondheim: Tapir forlag. (19s)
    • Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. ss. 72-130. (60s)

    Tema 3: Engelsk

    • Drew, Dennis M. (2008). 'Technology and the American Way of War'. I Air University Press. Hentet 01.10.20 fra http://www.jstor.com/stable/resrep13918.13  (9s).
    • Hagen, Anne M. (2019). ‘Towards a Narrative Method: Using Life-Writing in Military Education’. Scandinavian Journal of Military Studies, 2(1), pp. 42-54. Hentet 02.10.20 fra https://doi.org/10.31374/sjms.7 (12s)
    • Hasford, G. (1979). ‘The Spirit of the Bayonet’. Bantam Books. (30s)

    Kompendium på ca. 50 sider i engelsk med utvalgte fagartikler.

  4. Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen innen tema 1. Innledninsgvis er det flervalgsoppgave, deretter flere mindre spørsmål. Arrangeres samme dag som skole-eksamen i tema 3.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: 4 timer

    Karakterskala: A-F

    Andel: 6/10

    Hjelpemidler: Ingen

     

    Vurderingsform: Individuell paperinnlevering. Knyttet til tema 2

    Gruppering: Individuell

    Karakterskala: A-F

    Andel: 3/10

    Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt.

     

    Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen. Tema 3. Leseforståelse og skriftlig framstillingsevne. Arrangeres samme dag som skoleeksamen i tema 1.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: 1 timer

    Karakterskala: A-F

    Andel: 1/10

    Hjelpemidler: Ingen