Franske soldater og kjøretøy landsettes fra et landgansgfartøy i EDA-R-klasse under øvelse Trident Juncture 2018 i Norge

Cold Response 2022

I mars og april 2022 kommer tusenvis av allierte soldater til Norge for å øve og trene. Det er viktig for norsk sikkerhet.

Hva er Cold Response?

Cold Response 2022 (CR 22) er en norskledet øvelse hvor vi har invitert allierte og partnernasjoner til å delta. Øvelsen gjennomføres i mars og tidlig april 2022, men allerede fra høsten 2021 kommer allierte styrker til Norge for å trene og forberede seg til øvelsen.

Hvem skal delta?

I tillegg til avdelinger fra hele Forsvaret, kommer en rekke norske sivile etater og organisasjoner til å delta.

Flere tusen utenlandske soldater kommer dessuten til Norge for å delta i øvelsen. Per høsten 2021 har 20 nasjoner med til sammen 30 000 soldater meldt seg på Cold Response. Disse tallene vil sannsynligvis endre seg frem mot øvelsen.

Hvor foregår øvelsen?

Øvelsen vil foregå Sørøst-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Hovedvekten av aktiviteten i sør vil være rundt Rena, Elverum, Flisa, Sessvollmoen og Jørstadmoen. I Midt-Norge blir aktiviteten stort sett i Fosen-området (Brekstad – Bjugn), men også noe rundt Stjørdal i forbindelse med transport av materiell. I nord vil aktiviteten i all hovedsak foregå mellom Nordkjosbotn og Narvik, både langs E6 og kysten. I tillegg vil det være øvingsaktivitet knyttet til CR 22 i Bodø og på Porsangermoen.

Hvorfor er øvelsen så viktig?

En viktig del av CR 22 er Forsvaret får trent på å forsterke Norge. I den forbindelse vil sjø- og flykapasiteter være viktige for å kunne sette inn allierte amfibie- og landstyrker der de trengs. Under øvelsen skal vi særlig øve på å beherske overgangen mellom sjø, kyst og land.

For NATO er denne øvelsen viktig for å kunne trene deployering av den hurtige reaksjonsstyrken, og for Norge er det viktig å trene mottak og forflytning – og forlegning og forpleining av styrkene som kommer.

Forsvaret kan ikke oppfylle sine forpliktelser som vertsland uten støtte fra sivile etater gjennom det såkalte totalforsvaret. Eksempler på slike sivile partnere kan være Statens vegvesen, Kystverket og politiet, og disse samarbeider med Forsvaret og yter vertslandsstøtte innenfor sine respektive fagområder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan legge til rette for koordinering mellom de sivile aktørene.

For både Norge og Forsvaret er det viktig at totalforsvaret testes og trenes jevnlig. Se mer om hva totalforsvaret er i videoen under.

Øvelsen skal sikre at norske og allierte har evne til å gjennomføre omfattende fellesoperasjoner i et miljø som er preget av strid med høyintensitet, under krevende vær- og vinterforhold. I NATO er Norge ledende på vinterkrigføring, og vi har lang erfaring innen vintertjeneste. Vi har også store og gode øvingsområder på land, på sjø og i luften. Det er derfor naturlig at Norge er vertskap for denne typen øvelser.

Kan øvelsen skape uro og konflikt?

Dette er en defensiv øvelse, der vi øver på å forsvare landet vårt. Forsvaret ønsker stor åpenhet rundt våre militærøvelser. Det er viktig for å hindre misforståelser og unødvendig konflikt. Derfor følger Norge bestemmelsene i Wien-dokumentet ved å informere om store øvelser som gjennomføres i Norge.

Wien-dokumentet er en avtale mellom statene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Avtalen skal sikre militær stabilitet og redusere faren for krig ved å pålegge stater å gjennomføre sikkerhets- og tillitsbyggende tiltak. Norge har invitert observatører fra alle 57 medlemsland i OSSE – inkludert Russland – til øvelsen.