Afghanistan-undersøkelsen 2020

Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge belastninger, psykiske- og kroppslige helseplager og livskvalitet blant norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001 til 2020. Vi inviterte alle norske Afghanistan-veteraner til å delta i en digital spørreundersøkelse høsten 2020, og 67,7 % (6220 veteraner) valgte å delta.

Et relativt høyt antall veteraner rapporterte om alvorlige hendelser under tjenesten. For eksempel rapporterte 78,0 % om å delta i operasjoner i områder med høyt trusselnivå, 43,5 % hadde opplevd å bli angrepet av fienden og 19,5 % opplevde et øyeblikk der de trodde de skulle dø. Det var en tydelig sammenheng mellom belastning og senere helseplager. Både kroppslige og psykiske helseplager var markant forhøyet hos veteraner som opplevde høy grad av eksponering for alvorlige hendelser i tjenesten.

Én av ti (10,4 %) veteraner hadde én eller flere psykiske helseplager ved undersøkelsestidspunktet. Det var en tett sammenheng mellom rapporterte psykiske helseplager og rapporterte kroppslige helseplager (utmattelse, hodepine, muskel-/skjelettplager og mage-/tarmplager). Det var en større andel av personer med psykiske helseplager blant de som sluttet i Forsvaret etter tjenesten i Afghanistan, sammenlignet med de som fortsatte i Forsvaret. I motsetning til mange tidligere studier fant vi ingen forskjell i andel av kvinner og menn som rapporterte psykiske helseplager. Resultatene ga også holdepunkter for at mild traumatisk hjerneskade (mTBI) er et fenomen som finnes blant norske Afghanistan-veteraner.

Blant de som svarte på både 2012- og 2020-undersøkelsene så psykiske helseplager ut til å øke med 2,2 prosentpoeng. Det var altså flere veteraner som rapporterte forverring av sin helsetilstand enn som rapporterte bedring. Det at en del veteraner opplever forverring av psykisk helse over tid er i tråd med funn fra andre land, hvor denne økningen tilskrives fenomenet «forsinket sykdomsdebut». For alkoholmisbruk fant vi imidlertid en nedgang i misbruk/ avhengighet fra 2,3 % i 2012 til 1,3 % i 2020. Samlet sett er det likevel lite som tyder på at den psykiske helsen til norske Afghanistan-veteraner blir bedre med tiden. Den store majoriteten av Afghanistan-veteranene rapporterte om høy eller svært høy tilfredshet med sitt eget liv (79,0 %). Rapportert livskvalitet var tilnærmet uendret siden 2012. Som forventet rapporterte de med helseplager også lavere livstilfredshet.

Denne undersøkelsen, hvor vi har sammenlignet psykiske helseplager mellom 2012 og 2020, er den første store oppfølgingen over tid av norsk militært personell. Vi fant at 10,4 % av veteranene rapporterte psykiske helseplager, og det var en stor overhyppighet av kropps- lige helseplager blant de som rapporterter psykiske plager. Både kroppslige og psykiske helseplager var tydelig knyttet til belastning i tjenesten, selv mange år etter hendelsene. Vi fant ingen forskjell i psykiske helseplager mellom kvinner og menn, men derimot var det en betydelig overhyppighet av psykiske helseplager blant de som sluttet etter tjenesten i Afg- hanistan, sammenliknet med de som fortsatte i Forsvaret. For de fleste psykiske helseplager økte forekomsten mellom de to måletidspunktene. Dette betyr at de psykiske helseplagene ikke er kortvarige, men at de tvert imot kan øke med tiden. Siden mange av soldatene er relativt unge, kan dette føre til mange år med nedsatt helse og livskvalitet. Da er det viktig å minne om at selv om plagene har vart lenge, så finnes det flere ulike behandlingstilnærminger som virker, og det er individuelt hvilken behandling som virker best.

I oppfølgingsarbeid med veteraner kan det være en tendens til at det fokuseres på alvorlige enkelthendelser. Undersøkelsen peker på at det er viktig å kartlegge alvorlige hendelser over tid og særlig følge opp de som er utsatt for høy kumulativ belastning i tjenesten.

Helsepersonell må være oppmerksom på, og følge opp, kroppslige helseplager. Veteraner som søker hjelp for kroppslige helseplager kan ha hatt høy belastning over tid som kan være relevant for å forstå og behandle de kroppslige helseplagene. Det kan også være relevant i seleksjon til ytterligere tjeneste med potensielt stor belastning.

Veteraner som sluttet i Forsvaret etter deployering hadde betydelig større forekomst av psykiske helseplager. Dette funnet bør gjenspeiles i de tiltak man treffer for å hjelpe veteranene.

Antagelser om at kvinner har en større risiko for å utvikle psykiske helseplager etter alvorlige belastninger i en militær kontekst bør undersøkes nærmere, ettersom funnene i denne undersøkelsen gikk på tvers av mange tidligere studier.