Emneside for MILM1102 Offiseren, staten og samfunnet
Hva lærer du
Emnet skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som hun/han skal bli en del av, herunder profesjonens forhold til den norske staten og det norske samfunnet. Kadettene skal skaffe seg et grunnlag for å forstå og reflektere over offiserens rolle, handlingsrom og ansvar i utøvelse av militærmakt på vegne av staten og samfunnet. Dette inkluderer hvordan beslutninger om bruk av militærmakt fattes og hvordan utøvelse av militærmakt påvirkes av samfunnet den utgår fra. Emnet gir kadettene en innføring i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder sentrale internationale og rettslige rammer for norsk sikkerhet og bruk av militærmakt.
Ledelse og lederutvikling er integrert i utdanningen/emnet gjennom etablering av læringsprosjekt. Godt lederskap forutsetter god forståelse av egen aktivitets rolle i en større sammenheng. I emnet skal kadettene reflektere over de krav som stilles fra samfunnet til den enkelte offiser som leder og til den militære profesjonen. Kadettene skal få innsikt i hva disse forventingene består i, og reflektere over hva de betyr for hun/han som fremtidig militær leder.
Emnet er sammensatt av følgende tema:
- Hva er en profesjon og hva kjennetegner den militære profesjonen?
- Den gjensidige påvirkning mellom samfunnet og militærmakten fra 1750 til i dag.
- Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen til i dag, inkludert internasjonale og rettslige rammebetingelser.
-
Knowledge
After completion of the course, the cadet is able to:
- explain what a profession is and compare the military profession with other professions within Norwegian society.
- explain the context and influence between society, politics, and military power by presenting key examples of such contexts and influences from 1750 to the present.
- understand various normative views on the relationship between society and the military profession.
- understand various academic methods for researching the relationship between society and the military profession.
- give an account of Norway’s security policy objectives and the Norwegian Armed Forces’ role in Norwegian security policy from the Cold War to the present.
- account for how the Great Powers, the UN, the EU and NATO, along with international law affect Norwegian defence and security policy.
Skills
After completion of the course, the cadet is able to:
- apply knowledge of the military profession to reflect on their own role as a future officer and the ethical requirements imposed on the individual in the military profession.
- disseminate their own knowledge of the field in a precise and structured manner.
General competence
After completion of the course, the cadet is able to:
- reflect on the military profession’s place in Norwegian society and the role of military power in international politics.
- reflect on the demands placed on oneself as a future military leader.
-
Emnet er delt inn i tre hoveddeler.
Del 1 tar for seg profesjonens kjennetegn og sammenligner militære verdier, kultur og organisering med de samme fenomenene i det sivile samfunnet. De formelle rammene for bruk av militærmakt gjennomgås. To klassiske syn på den militære profesjonen og to metodiske tilnærminger til studiet av profesjonen belyses.
Del 2 tar for seg den historiske utviklingen av den gjensidige påvirkningen mellom militærmakten og det samfunnet den springer ut i fra. Sammenhengen mellom demokratisering, verneplikt, militarisme og utviklingen mot den total krig belyses.
Del 3 tar for seg Forsvaret som sikkerhetspolitisk instrument og omhandler norsk sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen og fram til i dag. Viktige rammefaktorer som folkeretten, Norges geografiske beliggenhet, norsk medlemskap i NATO og FN, samt utenforskap i EU, gjennomgås. Del 3 avsluttes med dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og Forsvarets rolle i håndteringen av disse.
Innenfor hver del vil kadettene få en gruppeoppgave og/eller individuelle oppgaver som skal bidra til innlæring av og refleksjon over temaene i emnet.
Emnet gjennomføres for kadetter i Bergen og Oslo digitalt og distribuert, kombinert med oppmøtebaserte undervsining.
Læringsprosjekter(LP), som en del av ledelse- og lederutvikling, er en del av emnet og kommer til uttrykk i læringsutbyttene.
-
Uke 1:
Busch, T. (2012). Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner. Bergen: Fagbokforlaget (side 13-79).
Forsvarsdepartementet (2015). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter (ca 10 sider).
Huntington, S. P. (1957). The soldier and the state. The theory and politics of civil-military relations. Cambridge: Belknap Press (side 59-97).
Janowitz, M. (1960). The professional soldier: a social and political portrait. New York: Free Press of Glencoe (side 3-17).
Lunde, N. T. (2009a). Hvorfor har vi et forsvar. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 67-83).
Lunde, N. T. (2009b). Møte med Forsvaret. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 47-64).
Sannem, J. og B. Ingvarsson, Militærrett, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2020, Del II (kap 4 og 5), ca 47 sider.
Totland, O. M. (2014), 'Kjønn og kultur i Forsvaret' i A. Schølset, Gender i Forsvaret. Fra teori til praksis. Oslo: Abstrakt forlag (side 65-94).
Waaler, G. (2009). "Hjem igjen reiser du alene". In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 309-323).
Uke 2:
Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenking i Europa 1500-1945. Oslo: Cappelen akademisk forlag (side 131-371).
Håkenstad, Magnus, 'Den væpnede dugnaden - totalforsvaret under den kalde krigen', i Per M. Norheim-Martinsen (red.), Det nye totalforsvaret (Oslo:Gyldendal, side 25-40)
Uke 3:
Bogen, O. og M. Håkenstad (2015), Balansegang. Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. Oslo: Dreyer (kap 7, side 333-353).
Haaland, T. L., 'Norges militære utenlandsengasjement. Fra Tysklandsbrigaden til Afghanistan og Libya' (under publisering), ca 15 sider.
Tamnes, R. (2019), 'Småstatsrealisme i 70 år', Internasjonal politikk, 77 (1) (side 49-59).
Tamnes, R. og K. Einar Eriksen (1999), 'Norge og NATO under den kalde krigen', i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den norske Atlanterhavskomite (side 7-38).
Totalt antall sider: 661
-
Obligatorisk arbeidskrav: Paper
Vurderingsform: Hjemmeeksamen, individuell
Varighet: 1,5 dager
Karakterskala: A-F
