Emneside for OPS3101 Grunnleggende fellesoperasjoner

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan kadetten anvende teoretisk kunnskap ved å vise evne til kritisk tenkning og refleksjon rundt grunnleggende forhold ved militære fellesoperasjoner.

Kunnskap

Etter fullført emne har kadetten kunnskap om:

• den klassiske inndelingen av taktisk, operasjonelt, strategisk og politisk nivå.
• det operasjonelle nivåets funksjon.
• hvordan forsvarsgrensvise styrker bidrar i en fellesoperasjon.
• hvordan «joint functions» understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner.
• hvordan militære styrker samspiller med statlige og ikke- statlige organisasjoner og aktører.
• hvordan forhold som politikk, strategi, operasjonsmiljø, organisasjonsstruktur og -kultur, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
• om nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, herunder Norges forhold til allierte.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

• vurdere fordeler og utfordringer med fellesoperasjoner.
• vurdere det operasjonelle kommandonivåets muligheter og begrensninger i lys av kontekstuelle forhold som politikk, strategi, kultur, rettslige rammer og etikk.
• finne, vurdere og henvise til fagstoff knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.

Undervisningen i emnet Grunnleggende fellesoperasjoner bygges opp av 5 ulike temaer. Disse er:

1. Rammer for militære fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning (1 uke).

2. Forsvarsgrensvise bidrag og fellesfunksjoner i en fellesoperasjon (3 uker)

3. Gjennomføring av fellesoperasjoner (1 uke)

4. Planlegging av fellesoperasjoner (1 uke)

5. Nasjonal krisehåndtering (1 uke).

Alle temaer vil inneholde en miks av selvstudium, plenumsundervisning (både digitalt og i forelesningssal), gruppearbeid, gruppediskusjoner og seminarer.

1. Emnets første tema behandler fenomenet fellesoperasjoner (Joint Operations) og hva som er sentrale elementer og begreper knyttet til fellesoperativ tenkning. I dette vil temaet gi en kort oversikt over fremveksten av disse begrepene i et historisk perspektiv, og hva som har formet utviklingen og tankene omkring dette fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Temaet vil også ta for seg militære krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, både nasjonalt og i NATO. Hensikten med dette er å gi kadettene kunnskap om hvilke oppgaver og roller disse har i forhold til planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner, og hvordan politiske målsettinger og strategiske føringer påvirker utøvelsen av dette.
2. I emnets andre del settes fokuset på hva de ulike militære forsvarsgrensvise styrkene (Komponenter) bidrar med i en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner. I denne delen vil sentrale aspekter og teorier omkring hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes (land, sjø og luft) kultur og særegenheter bli behandlet. I denne delen vil også juridiske forhold og utfordringer knyttet til sivilmilitært samarbeid under planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner bli behandlet. 
3. Emnets tredje del fokuserer på gjennomføring av fellesoperasjoner. De enkelte grenvise bidrag og hvordan de integreres og koordineres for å oppnå synergi vil bli vektlagt.
4. Emnets fjerde del fokuserer på planlegging av en fellesoperasjon. Basert på et tilpasset scenario vil det gjennomføres en innføring i sentrale analyser og prosesser knyttet til planlegging av fellesoperasjoner. Gjennom praktisk arbeide med utvalgte analyser vil kadettene bli eksponert for sentrale begreper. 
5. Emnets avsluttende del setter fokus på nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, og herunder Norges forhold til allierte. Sentralt i dette er en gjennomgang av Totalforsvarskonseptet og hvilke oppgaver og roller Forsvaret har som del av dette. Temaet vil spesielt behandle Forsvarets bistand til politiet, og hvilken støtte Forsvaret trenger fra det sivile samfunn i en sikkerhetspolitisk krise. Mye av denne undervisningen vil foregå som Table-top-øvelser i grupper, der kadettene vil diskutere og løse ulike caser i hele konfliktspekteret.

Pedagogisk modell

Den pedagogiske modellen under emnet legger stor vekt på arbeid i studentgrupper sammensatt av en miks av kadetter fra alle forsvarsgrener. Studentgruppene vil bli veiledet. Den pedagogiske modellen forutsetter at kadettene tilegner seg det teoretiske grunnlaget gjennom egenstudier og forelesninger om sentrale elementer fra pensum forut for gruppearbeid. 

Vurderingsform: Gruppeeksamen, muntlig

Varighet: 4 arbeidsdager. 

Eksamensgruppene er identiske med arbeidsgruppene som nyttes under siste halvdel av emnet. Etter utlevering av eksamensoppgaven vil eksamensgruppene få 3 dager til å forberede en muntlig presentasjon av besvarelsen. Selve presentasjonen har en tidsramme på maksimalt 30 minutter og fremføres muntlig av en eller flere gruppemedlemmer som utpekes av eksamenskommisjonen. Deretter kan kommisjonen stille utdypende spørsmål i tilknytning til besvarelsen til ethvert gruppemedlem. Delen med utdypende spørsmål har en tidsbegrensning på maksimalt 15 minutter. Under presentasjonen kan power point, white board, modellbord og lignende benyttes. Det er ikke tillatt å medbringe eller nytte noen form for skriftlig materiale under eksamen, herunder elektroniske notater til eller på power point- plansjer.

Karakterskala: Bestått/Ikke bestått

Sensorordning: Det etableres eksamenskommisjoner bestående av to kompetente medlemmer.

Ettersom militære fellesoperasjoner handler om samordning og integrering av militære styrker og innsatser fra to eller flere forsvarsgrener (land, sjø, luft og spesialstyrker), vil emnet introdusere sentrale faktorer som påvirker, og i enkelte tilfeller motvirker, effekten av en slik foretrukken fellesoperativ tilnærming. Sentrale aspekter og teorier omkring hva land-, sjø- og luftmakt er blir derfor behandlet for å forstå hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes kultur og særegenheter.

I og med at fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning (Jointness) er et forholdsvis nytt fenomen i et historisk perspektiv, vil emnet også behandlet fremveksten og sentrale begreper knyttet til denne tankegangen. I dette vil emnet behandle relevant teoriutvikling og historiske hendelser (tilfellestudier) i tidsperioden fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører fellesoperasjoner, er det viktig at de kjenner til hvilke oppgaver de ulike (krigførings)nivåene taktisk, operasjonelt og strategisk har, og hvordan disse opererer innenfor de rammer som det politiske nivået har satt for de militære innsatsene. Sentralt i dette er kunnskap og forståelse omkring militærmaktens muligheter og begrensninger i hele konfliktspekteret. Emnet søker derfor å gi kadettene en grunnleggende innsikt i hvordan militære styrker kan anvendes mot ulike aktører som benytter både konvensjonelle og ukonvensjonelle strategier og virkemidler for å nå sine målsettinger.